Sentralt venekateter – innleggelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter som skal få innlagt SVK.

Hensikt og omfang

Sikre korrekt innleggelse av ikke‐tunnelerte sentrale venekatetre (SVK), inklusive pulmonalarteriekatetre (PA‐katetre) og
akutte dialysekatetre, hos voksne pasienter.

Ivareta pasientsikkerhet og forebygge komplikasjoner relatert til innleggelse av sentrale venekatetre, PA‐katetre og akutte dialysekatetre.

Ansvar

Fagdirektøren har ansvar for at klinisk styrende dokumenter er oppdatert.

Avdelingsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumenter er tilgjengelig og kjent i avdelingen, og at personalet har
ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å gjennomføre dette. 

Prosedyren gjelder for alle leger som legger inn SVK og alt øvrig personell som deltar i innleggelse av SVK.

Ansvarlig lege skal dokumentere prosedyren med tidspunkt for innleggelse, evt. komplikasjoner, spesifikasjon av antall cm fra hud og eventuelt bytte og fjerning av SVK i pasientens journal.

Fremgangsmåte

Vedlegg

  • Denne prosedyren omfatter alle ikke‐tunnelerete SVK, inklusive PA‐katetre og akutte dialysekatetre. Prosedyren omfatter ikke PICC-line katetre. 
  • Katetre legges inn av anestesilege, unntaksvis av annen lege som er trent i prosedyren
  • Når pasienten er henvist for innleggelse av SVK, skal utførende lege vurdere indikasjoner opp mot risiko for komplikasjoner
  • Hvis ikke katetrene legges inn i forbindlese med operativt inngrep, gjøres prosedyren i utgangspunkt i lokalanestesi og pasienten trenger ikke være fastende. Hvis det er indikasjon for sedasjon eller narkose skal pasienten være fastende
  • Pasienten bør EKG‐monitoreres under prosedyren
  • Spesielt hva gjelder infeksjonsforebyggende tiltak er den samlede effekten av tiltakene viktigere enn enkeltfaktorer:"Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd"
  • Prosedyren gjelder for elektive prosedyrer. I akutte situasjoner må det gjøres individuelle vurderinger
  • Prosedyren baserer seg i hovedsak på svenske (1), britiske (2) og nordamerikanske retningslinjer (3).

Blødningrisiko

Grensene for hemostaseparametere og tid siden siste dose lavmolekylært heparin vurderes ut fra hastegrad og klinisk bilde og er ikke absolutte

  • Trombocytter ≥ 50 * 109/L
  • INR ≤ 1,8
  • APTT < 55
  •  > 10 timer siden siste dose lavmolekylært heparin

Valg av vene

  • V. subclavia er førstevalg hos pasienter som forventes å ha SVK i flere dager av hensyn til infeksjonsrisiko og
  • pasientkomfort.
  • V. jugularis, fortrinnsvis interna er egnet hvis det for eksempel foreligger økt blødningsrisiko eller pasienten ikke forventes å ha SVK i flere dager.
  • Høyre v jugularis interna bør unngås hvis pasienten er, eller er planlagt, hjertetransplantert da man trengerdenne tilgangen for hjertebiopsi.
  • V. femoralis kan vurderes hvis v. subclavia eller halsvene ikke er egnet.
  • Akutt dialysekatetre legges fortrinnsvis i (høyre) v.jugularis interna, men (venstre) v. subclavia er et godt alternativ. For pasienter som er i konvensjonell hemodialyse kan det være hensiktsmessig å bruke et bøyd kateter til v. jugularis av hensyn til pasientkomfort, men for intensivpasienter som får kontinuerlig nyreerstattende terapi foretrekkes rette katetre uavhengig av valg av vene.

Aseptisk prosedyre

Elektivinnleggelse av SVK er en aseptisk prosedyre.

  • Evt hår fjernes med elektrisk hårklipper med engangshode.
  • Hendene desinfiseres med alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel.
  • Feltet desinfiseres med klorhexidinsprit 5 mg/ml (klorhexidin 0.5% og etanol 70%)
  • Utførende lege skal ha på seg operasjonshette, munnbind, steril frakk og sterile hansker.
  • Dekk pasienten med steril dekke som er stort nok til å sikre at mandreng, annet utstyr og utførende lege ikke forurenses under innleggelse. Heldekkende hullduk anbefales.
  • Hvis aseptisk prosedyre ikke er fulgt, skal det vurderes å legge om kateteret (se avsnitt "Omlegging av katetre")

Ultralyd

  • Forutsatt at utførende lege er fortrolig med teknikken og utstyr er tilgjengelig, bør innleggelse av SVK gjøres
  • ultralydveiledet (4)
  • Ultralydproben skal være rengjort og under prosedyren skal den være i sterilt trekk.
  • Ultralydproben rengjøres etter bruk.

Valg av kateter

Katetertet skal ikke ha flere lumen en forventet behov

  • Hvis man forventer at pasienten vil ha behov for mange lumen for en kort periode, for eksempel peroperativt,kan det vurderes å legge inn flere katetre fremfor å legge inn kateter med flere lumen enn langtidsbehovet skulle tilsi. Overflødige katetre seponeres så snart som mulig.

Antimikrobielle katetre

  • Katetre som er impregnert med for eksepel klorhexidin/sølvsulfadiazin eller minocyklin/rifampicin kan vurderes til pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner og skal ha kateteret i mer enn fem dager

Omlegging av katetre

  • Katetre som er lagt inn under ikke‐aspetiske forhold bytte så snart som mulig og helst innen 48 timer
  • Det kan vurderes bytte over mandreng hvis det ikke er holdepunkter for infeksjon
  • Krav til aseptisk håndtering som ved innlegging av nytt SVK
  • Hansker skiftes etter at det gamle kateteret er seponert og før man berører det nye

Fiksering og bandasjering

Kateteret fikseres med sutur, fortrinnsvis monofilament.

Hvis kateteret ikke legges helt inn, skal det sys med fire punkt med de to innerste inntil innstikkstedet. 

Bandasjering

Innstikkstedet skal dekkes til med polyuretanfilm. 

Til pasienter der SVK forventes å bli liggende mer enn to dager eller pasienten har nedsatt immunforsvar skal det brukes polyuretanfilm med klorhexidin‐pute i forbindelse med innleggelse av kateteret (5). Hvis det ikke oppnås hemostase rundt innstikkstedet skal det legges en steril kompress som tapes slik at det oppnås kompresjon. Kompressen skal ikke dekkes med polyuretan‐film (5).

 

Antibiotika profylakse

Antibiotikaprofylakse anbefales ikke rutinemessig. Kan vurderes på individuelt grunnlag, som for eksempel ved uttalt neutropeni

Posisjonering av venekateteret

  • Tuppen av SVK og dialyselateter skal idielt ligge dypt i v. cava superior.
  • PA‐kateteret skal ligge i arteria pulmonalis.
  • Posisjon skal i utgangspunktet verifiseres med røntgen thorax.
  • Røntgen thorax vil også kunne avdekke iatrogen pneumothorax og for å oppdage dette anbefales det å vente
  • rundt to timer med røntgenbildet.
  • Hvis det tilkommer dyspnoe og/eller hypoksi eller det er behov for raskt å ta i bruk kateteret skal røntgen thorax tas omgående.

Koblinger og kateterlås

For katetre som brukes peroperativt eller på intensiv er det mest hensiktsmessig å bruke 3‐veiskraner uten forlengelse da disse ofte brukes til infusjon av vasoaktiva. Hvis man finner det hensiktsmessig å bruke 3‐veiskraner på sengeposter bør disse være med 10 cm forlengelsesslange. Det kan vurderes å utstyre katetre som primært skal brukes på sengepost med nål‐frie injeksjonsventiler fortrinnsvis av "spilt‐septum"‐type

Kateterlås

  • Det skal injiseres 10 ml natriumklorid 0.9 % i samtlige lumen på vanlig SVK
  • Akutte dialysekatetre skal låses med heparin 5000 IE/ml med mengde som anført på kateteret
  • PA‐katetre skal tilkobles skylling med heparin 2.5 IE/ml
  • Hos pasienter med nedsatt immunforsvar og med SVK‐løp som ligger lenger uten å være i bruk, kan det vurderes.

Definisjoner

SVK: sentralt venekateter
CVK: centralt venekateter
CVC: central venous catheter
PA‐kateter: pulmonalarterie kateter/pulmonary artery catheter, Swan‐Ganz eller Swan Ganz kateter
PICC: peripherally inserted central catheter

Referanser

  1. Frykholm P, Pikwer A, Hammarskjold F, Larsson AT, Lindgren S, Lindwall R, et al. Clinical guidelines on central venous catheterisation. Swedish Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand 2014 May;58(5):508‐24.
  2. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: national evidence‐based guidelines for preventing healthcare‐associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 2014 Jan;86 Suppl 1:S1‐70.
  3. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Summary of recommendations: Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter‐related Infections. Clin Infect Dis 2011 May;52(9):1087‐99.
  4. Brass P, Hellmich M, Kolodziej L, Schick G, Smith AF. Ultrasound guidance versus anatomical landmarks for internal jugular vein catheterization. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD006962. DOI: 10.1002/14651858.CD006962.pub2.
  5. Timsit JF, Mimoz O, Mourvillier B, Souweine B, Garrouste‐Org, Alfandari S, et al. Randomized controlled trial of chlorhexidine dressing and highly adhesive dressing for preventing catheter‐related infections in critically ill adults. Am J Respir Crit Care Med 2012 Dec 15;186(12):1272‐8

 

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Egil Lingaas, avdelingsoverlege, avdeling for smittevern, Rikshospitalet, OUS Håkon Haugaa, overlege, avdeling for anestesiologi, Rikshospitalet, OUS. Elizabeth Dorph, overlege, avdeling for anestesiologi, Ullevål Universitetssykehus, OUS Wenche Olin, intensivsykepleier, Generell Intensiv 1 Rikshospitalet, OUS Synnøve Hvidevold Moe, intensivsykepleier, Generell Intensiv Ullevål, OUS Karin Elisabeth Asplund, ledende anestesisykepleier, Ullevål, OUS .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/sentralt-venekateter-innleggelse)