Urinkateter, permanent – innleggelse, stell, skifte, skylling og seponering, hos voksne

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
3.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne med permanent urinkateter

Hensikt og omfang

  • Sikre kunnskapsbasert praksis og sykepleie til pasienter som skal ha permanent transurethralt kateter (KAD) i forbindelse med innleggelse, stell, skifte, skylling og fjerning
  • Oppnå fri urindrenasje og god blæretømming
  • Forebygge komplikasjoner som urinveisinfeksjon, blødning, tett kateter, lekkasje langs kateteret og hindre at det faller ut
  • Sikre at pasient får skriftlig informasjon om observasjon og kateterstell og at pasient/pårørende vet hvor de skal henvende seg ved evt. problemer

Indikasjoner

Kateterinnleggelse og blæreskylling ordineres av lege (2, 3, 7, 8, 9).

  • Akutt, kronisk eller midlertidig urinretensjon
  • Operasjoner: langvarige (4 timer), forventet stort blodtap, nødvendig med tom urinblære (f.eks. gynekologi, urologi, gastrokirurgi)
  • Måling av timediurese hos kritisk syke
  • Kontinuerlig gjennomskylling av urinblæren
  • Avlaste nyrene ved avløpshindring
  • Pasienten ønsker ikke/ vil ikke/ kan ikke ha intermitterende kateterisering
  • Indikasjon for blæreskylling er hindring av fri urindrenasje på grunn av grums, utfellinger, blødning, koagler (1, 2, 7,12

Kontraindikasjoner

  • Skade i urethra og/eller bekken med fare for å påføre ytterligere skade av nedre urinveier (7, 8)
  • Nylig operert i nedre urinveier med anastomose mellom urinrør og blære (prostatektomi/blæresubstitutt) OBS! Tilkall urolog (7)
  • Pasienten har sfinkterprotese i urinrøret. Protesen må deaktiveres før kateterisering (7)

Ansvar

  • Fagdirektøren har ansvaret for at prosedyrene er oppdatert
  • Avdelingsleder har ansvar for at prosedyrene er tilgjengelige og kjent i avdelingen, og at personalet har ferdigheter, kunnskaper og utstyr til å gjennomføre disse
  • Sykepleier som legger inn, steller, skifter, blæreskyller og fjerner KAD har et selvstendig ansvar for å gjennomføre prosedyrene slik de er beskrevet (15)
  • Alt helsepersonell som har ansvar for pasient med KAD og som håndterer KAD har eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert (15)
  • Nyansatte og vikarer skal ha opplæring av erfaren sykepleier som kan prosedyren

Fremgangsmåte

Utstyr – Innleggelse

  • Sterilt kateteriseringssett med 2 sterile duker, tupfere, kompresser, lite beger, sterile hansker/ sterilt vaskesett med tupfere
  • Sterilt kateter toveis Ch. etter ordinasjon
  • Sterilt saltvann/vann eller klorhexidin 1 mg/ml
  • Gel, lidokain 2 %
  • 10 ml sprøyte
  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Tape til fiksering, evt. spesialfiksering (flexitrak)
  • Urinpose og elastiske festebånd
  • Sterile hansker (hvis ikke i katetersettet)
  • Rene hansker
  • Sterilt splittlaken/hull‐laken (hvis ikke i katetersettet)
  • Sterile kompresser (hvis ikke i katetersettet)
  • NaCl 9 mg/ml (til vask og evt. skyll)
  • Litermål/desilitermål
  • Eventuelt:
    • Sterilt vann eller sterilt vann med glycerin til å fylle kateterballongen (hvis det ikke følger med i kateterposen)
    • Kateterventil/kran
    • 60 ml sprøyte med kateterstuss

Utstyr – Skifte

  • Sterilt kateteriseringssett med 2 sterile duker, tupfere, kompresser, lite beger, sterile hansker/ sterilt vaskesett med tupfere
  • Sterilt kateter toveis Ch. etter ordinasjon
  • Sterilt saltvann/vann eller klorhexidin 1 mg/ml
  • Gel, lidokain 2 %
  • 10 ml sprøyte
  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Tape til fiksering, evt. spesialfiksering (flexitrak)
  • Urinpose og elastiske festebånd
  • Sterile hansker (hvis ikke i katetersettet)
  • Rene hansker
  • Sterilt splittlaken/hull‐laken (hvis ikke i katetersettet)
  • Sterile kompresser (hvis ikke i katetersettet)
  • NaCl 9 mg/ml (til vask og evt. skyll)
  • Litermål/desilitermål
  • Eventuelt:
    • Sterilt vann eller sterilt vann med glycerin til å fylle kateterballongen (hvis det ikke følger med i kateterposen)
    • Kateterventil/kran
    • 60 ml sprøyte med kateterstuss

Utstyr – Stell

  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Tape til fiksering, evt. spesialfiksering (flexitrak)
  • Rene hansker
  • Litermål/desilitermål
  • Eventuelt
    • Bleie/truseinnlegg

Utstyr – Blæreskyll

Kontinuerlig

  • Sterilt kateteriseringssett med 2 sterile duker, tupfere, kompresser, lite beger, sterile hansker/ sterilt vaskesett med tupfere
  • Sterilt kateter treveis Ch. etter ordinasjon
  • Gel, lidokain 2 %
  • 10 ml sprøyte
  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Tape til fiksering, evt. spesialfiksering (flexitrak)
  • Sterile hansker (hvis ikke i katetersettet)
  • Rene hansker
  • Sterilt splittlaken/hull‐laken (hvis ikke i katetersettet)
  • Sterile kompresser (hvis ikke i katetersettet)
  • Desinfeksjonsvæske/sprit til å vaske kateterende/poseslangeende
  • 2 NaCl 9 mg/ml poser à 3 liter til skyll og toløpet infusjonssett
  • Urinpose stor 4 liter
  • Kladd med plastunderside
  • Pussbekken
  • Stort litermål/bøtte
  • Blæreskyllesskjema. Kontroll volum inn og volum ut
  • Eventuelt:
    • Sterilt saltvann/vann eller klorhexidin 1 mg/ml
    • Sterilt vann eller sterilt vann med glycerin til å fylle kateterballongen (hvis det ikke følger med i kateterposen)
    • 60 ml sprøyte med kateterstuss

Intermitterende

  • Sterilt kateteriseringssett med 2 sterile duker, tupfere, kompresser, lite beger, sterile hansker/ sterilt vaskesett med tupfere
  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Sterile hansker (hvis ikke i katetersettet)
  • Rene hansker
  • Sterilt splittlaken/hull‐laken (hvis ikke i katetersettet)
  • Sterile kompresser (hvis ikke i katetersettet)
  • Desinfeksjonsvæske/sprit til å vaske kateterende/poseslangeende
  • 60 ml sprøyte med kateterstuss
  • NaCl 9 mg/ml til vask og evt. skyll
  • Kladd med plastunderside
  • Pussbekken
  • Litermål/deslitermål
  • Stort litermål/bøtte
  • Eventuelt:
    • Sterilt saltvann/vann eller klorhexidin 1 mg/ml

Utstyr – Seponering

  • 10 ml sprøyte
  • Rent arbeidstøy/plastforkle/ren stellefrakk
  • Rene hansker
  • Kladd med plastunderside
  • Pussbekken
  • Plastpose
  • Bleie/truseinnlegg
  • Eventuelt:
    • Sterilt saltvann/vann eller klorhexidin 1 mg/ml
    • Gel, lidokain 2 %
    • NaCl 9 mg/ml til vask og evt. skyll

Innleggelse

Kateterisering skal utføres av personale som er øvet og har kunnskap om korrekt kateterinnleggelse og aseptisk teknikk ( 1-3, 7-9, 11, 12 ).

  • Informer pasienten om prosedyren og fremgangsmåten (8, 11, 16).
  • Ikke bruk belagt latekskateter hvis pasienten har lateksallergi (4, 8) (se Råd og anbefalinger ).
  • Finn frem utstyret, vask hendene, ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1-3, 7-9, 12).
  • Håndhygiene utføres før og etter kateterinnleggelse (1-3, 7-9, 12).
  • Vask bordet/underlaget med desinfeksjonssprit og dekk opp utstyret.
  • Pasienten bør ligge på rent underlag i flatt ryggleie med godt adskilte ben.
  • Ta på sterile hansker.
  • Legg steril duk under setet og sterilt splittlaken rundt genitalia.
  • Vask urinrørsåpningen med sterilt saltvann, sterilt vann eller vandig klorhexidin (1, 2,8, 9, 13).
  • Hvis hygieneansvarlig har bestemt at det skal brukes vandig klorhexidin; spør pasienten om evt. allergi før bruk (5, 8, 13) (Se Råd og anbefalinger ).
    • Menn: Hold rundt penis med en steril kompress, trekk forhuden tilbake, løft og strekk penis oppover (8).
    • Kvinner: Bruk et par kompresser for å skille kjønnsleppene slik at du ser urinrørsåpningen og vask forfra og bakover (8) (bruk assistent hvis det er vanskelig å lokalisere urinrørsåpningen).
  • Sett forsiktig lidokain 2 % i urethra, ca 10 ml til kvinner, ca 20 ml til menn, og litt gel på katetertuppen
    (preoperativt når pasienten er anestesert kan det brukes gel uten bedøvelse). Spør også pasienten evt. allergi før bruk av lidokain (1, 2, 8 ).
  • Vent et par minutter før kateteret forsiktig føres inn i urinblæren og se at urin kommer ut av kateteret.
  • Før så kateteret inn et par cm til og fyll kateterballongen med det antall ml som er anbefalt på kateterposen (som regel 10 ml sterilt vann eller sterilt vann med glycerin) (8).
  • Trekk kateteret litt tilbake til du kjenner det møter litt motstand og ligger på plass ned mot blærehalsen.
  • Hvis det ikke kommer urin; Gelen kan ha tettet igjen kateterhullene. Trekk opp ca 20 ml NaCl i en 60 ml sprøyte med kateterstuss og sprøyt inn i blæren. Fjern sprøyten fra kateterenden og observer at saltvannet renner fritt ut igjen, evt. aspirer forsiktig.
  • Spør pasienten om kateterballongfyllingen går greit, avbryt fylling hvis det er smertefullt og plasser kateteret korrekt før du igjen forsøker å fylle kateterballongen.
    • Menn: Før forhuden frem igjen etter at kateteret er lagt inn (8).
  • Koble drenasjesystemet til kateteret, enten urinpose eller kateterventil/kran. Ved langtidsbruk kan kateterventil være å foretrekke (5, 8) (Se Råd og anbefalinger ).
  • Mål urinmengden. Dokumenter mengde, urinens utseende og lukt.
  • Fikser kateteret på skrå mot lyske/hofte for å unngå drag i kateteret (2, 7. 8, 11).
  • Heng /fest posen under blærenivå (den skal aldri ligge på gulvet) (1, 2, 8, 9).
  • Dokumenter dato, indikasjon for kateterisering, katetertype, kateterstørrelse og antall ml væske som er fylt i
    kateterballongen (8).
  • Gi pasienten skriftlig informasjon om kateterstell (1, 8) (Se Pasientinformasjon).

Stell og observasjon etter innleggelse

  • Håndhygiene utføres før og etter stell. Ha rent arbeidsantrekk, plastforkle og bruk rene hansker (1-3,7-9, 12).
  • Sørg for god daglig genitalhygiene. Bruk mild såpe og vann, ikke bruk antiseptiske såper eller kremer (1-3, 7-9, 12).
  • Vask også selve kateteret rent ved urinrørsåpningen.
    • Menn: Trekk forhuden frem over glans penis etter genitalvask (8).
  • Sørg for at det er fri drenasje (pose under blærenivå, ikke knekk på slangen, ikke tett kateter)(1-3,7-9, 11, 12, 14).
  • Tøm urinposen regelmessig (bruk ren bøtte/rent litermål til hver pasient) (1-3, 7-9).
  • Hold drenasjesystemet lukket, det vil si ikke bryt kobling mellom kateter og urinposeslange. Har effekt opptil 14 dager. Derfor skal ikke posen byttes før det er gått 14 dager. Hvis pasienten er langtidskateterisert, altiså over 14 dager kan urinposen skiftes ca 1 gang per uke (1, 2, 8, 9)(se Råd og anbefalinger ).
  • Observer og dokumenter evt. blødning, i urinen, fra urethra, langs kateteret.
  • Smerte? Mer enn forventet smerte/ubehag eller forverring av smerte etter innleggelse?
  • Observer og dokumenter evt. lekkasje langs kateteret (8) (se Råd og anbefalinger ).
  • Sjekk at kateteret er fiksert eller festet for å unngå drag (2, 7, 8, 11, 14).
  • Observer og dokumenter mengde urin, utseende og lukt.
  • Dokumenter daglig behovet for fortsatt å ha inneliggende kateter og vurder om det kan fjernes (1-3, 7-9, 12).

Skift

  • Intervaller for kateterbytte avtales individuelt (2, 3, 7-9, 12) (se Råd og anbefalinger ).
  • Informer pasienten om prosedyren og fremgangsmåten (1, 2, 8, 9, 16).
  • Finn frem utstyret, vask hendene, ha rent arbeidsantrekk og plastforkle.
  • Vask bordet/underlaget med desinfeksjonssprit, dekk opp utstyret og gjør alt klart før du skal fjerne kateteret.
  • Pasienten bør ligge på rent underlag i flatt ryggleie med godt adskilte ben.
  • Ta på rene hansker.
  • Hvis det er grumsete, stygg urin i posen kan også kateteret ha påleiringer; Vask med sterilt saltvann rundt kateteret og fyll litt lidokain 2 % inn i urinrøret langs kateteret for å unngå å skade slimhinnen når kateteret
    trekkes ut.
  • Tøm kateterballongen med 10 ml sprøyte og kontroller at volumet stemmer med det ballongen ble fylt med ved
    innleggelse (8).
  • Be pasienten trekke pusten inn, så puste ut og på utpust trekkes kateteret forsiktig ut (8).
  • Hvis kateteret henger igjen og kateterballongen ikke lar seg tømme; Prøv å "melke" på selve kateteret for å løsne opp evt. obstruksjon i kateterballongkanalen, evt. fyll et par ml sterilt vann i kateterballongen før du igjen prøver å tømme den. Kontakt lege hvis du nå ikke får tømt ballongen og fjernet kateteret (8).
  • Håndhygiene, ta på sterile hansker, dekk til sterilt rundt urinrørsåpningen, vask med sterilt saltvann og legg inn det nye kateteret som beskrevet under punktet om innleggelse.
  • Gi pasienten skriftlig informasjon om kateterstell (1, 8 ) (se Pasientinformasjon).

Blæreskylling – kontinuerlig

  • Informer pasienten om prosedyren og fremgangsmåten (8, 11, 16 )
  • Håndhygiene før og etter prosedyren (1-3, 7-9. 12)
  • Finn frem utstyret, ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1-3, 7-9, 12)
  • Vask bordet/underlaget med desinfeksjonssprit og dekk opp utstyret
  • Ta på sterile hansker
  • Legg inn treveiskateteret på samme måte som beskrevet under innleggelse, evt. som under skifting hvis det skal byttes fra toveis til treveiskateter
  • Heng opp skyllevæskeposene, fysiologisk saltvann 9 mg/ml, helst kroppstemperert ( 2, 7, 8, )
  • Koble skyllevæsken til kateterkanalen for gjennomskyll (8)
  • Skyll i hastighet avtalt med lege og reguler hastigheten etter hvor blodig urinen er (8)
  • Det må være litt luft i dråpekammeret slik at infusjonshastigheten kan kontrolleres
  • Sjekk regelmessig at skyllet går: Hvor mye skyllevæske er det igjen? Sjekk nivået i dråpekammeret og volumet i urinposen.
  • Ha en ren bøtte stående klar og tøm posen regelmessig
  • Hvis skyllet stopper og det ikke kommer i gang med å heve skylleposene på stativet ‐ bryt koblingen mellom kateter og urinposeslange for så å skylle manuelt med 60 ml sprøyte og fysiologisk saltvann 9 mg/ml
  • OBS! Vask kateterende og poseslangeende med desinfeksjonssprit etter frakobling og skyll manuelt.
  • Beskytt poseslangeenden med en steril kompress før kateter og poseslange igjen kobles sammen.
  • Hvis disse tiltakene ikke medfører at skyllet kommer i gang igjen, må urolog/lege tilkalles for videre behandling.
  • Dokumenter endringer i utseende på utskyllet. Før evt. blæreskylleskjema (8) (se skjema for blæreskylling)
  • Seponer skyllingen etter avtale med lege når urinen blir mindre blodig og lysner (8)
  • Observer og dokumenter om urinen holder seg lys/klar (8)

Blæreskylling – intermitterende

  • Informer pasienten om prosedyren og fremgangsmåten (8, 11, 16)
  • Håndhygiene før og etter prosedyren (1-3, 7-9, 12)
  • Finn frem utstyret, ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1-3, 7-9, 12 )
  • Vask bordet/underlaget med desinfeksjonssprit og dekk opp utstyret
  • Fukt kompresser med desinfeksjonssprit, ta på sterile hansker, hold rundt koblingen med en av kompressene og løft opp kateter og poseslange
  • Vask koblingen, en del av kateteret og poseslangen og plasserer en steril duk under koblingen
  • Bryt koblingen. Vask kateterende og poseslangeende med desinfeksjonssprit.
  • Fest en steril kompress over poseslangeenden og fest den til sengen mens du skyller med 60 ml sprøyte
    og fysiologisk saltvann 9 mg/ml (8)
  • Ha kontroll med hvor mye saltvann som settes inn (8)
  • Tøm det du aspirerer i et litermål for å ha kontroll med mengden som kommer ut. OBS! Skal være ca. samsvar med mengden som er satt inn (8).
  • Skyll med ny væske til urinen blir lysere/klarere
  • Dokumenter dato, indikasjon for skylling, mengde‐ og type skyllevæske (8)

Seponering av kateter

  • Fjern KAD så snart det er medisinsk forsvarlig (1-3,7-12).
  • Informer pasienten om prosedyren og fremgangsmåten (8,11, 16).
  • Finn frem utstyret, ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1-3, 7-9, 12).
  • Håndhygiene utføres før og etter prosedyren (1-3, 7-9, 12).
  • Pasienten bør ligge på rent underlag i ryggleie, evt. med godt adskilte ben.
  • Vask bordet/underlaget med desinfeksjonssprit og dekk opp utstyret.
  • Ta på rene hansker.
  • Hvis det er stygg, grumsete urin i posen; Vask rundt kateteret med sterilt saltvann og fyll noen ml lidokain 2 % inn i kanalen langs kateteret før fjerning.
  • Tøm kateterballongen med 10 ml sprøyte. Kontroller at antall ml stemmer med det som ble satt inn (8).
  • Be pasienten trekke pusten inn og så puste ut, på utpust trekkes kateteret forsiktig ut (8).
  • Trekk kateteret forsiktig ut og legg det i pussbekkenet.
  • Gi skriftlig informasjon til pasienten etter kateterfjerning (8) (se Pasientinformasjon).
  • Hvis kateteret henger igjen og kateterballongen ikke lar seg tømme; Prøv å "melke" på selve kateteret for å løsne opp evt. obstruksjon i kateterballongkanalen, evt. fyll et par ml sterilt vann i kateterballongen før du igjen prøver å tømme den. Kontakt lege hvis du nå ikke får tømt ballongen og fjernet kateteret (8).
  • Dokumenter dato og klokkeslett for kateterseponering.
  • Etter kateterfjerning: Kontroller at pasienten klarer å tømme blæren spontant innen 3–4 timer og kontroller om
    blæretømmingen er tilfredsstillende (8).
  • Blæreskanner eller engangskateterisering kan påvise resturin.
  • Dokumenter mengde spontanurin og evt. resturin (spontan + resturin = totalt blærevolum og bør ikke overstige 400 ml).
  • Hvis pasienten ikke kommer i gang med spontan vannlating eller tømmer blæren ufullstendig – konferer med lege om videre tiltak.
  • Pasient som fjerner kateter poliklinisk må få med pasientinformasjon og må bli informert om å ta kontakt med
    helsepersonell hvis de ikke får latt vannet (se Pasientinformasjon).

Avvik

Prosedyren kan avvikes ved nødssituasjoner/akuttsituasjoner

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Fellesprosedyre utarbeidet av de tidligere helseforetakene Aker Universitetssykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Krav for utarbeidelse av fagprosedyrer etter AGREE-metoden er fulgt. Revidert 2015.

Definisjoner

  • KAD  – Kateter à demeure = permanent inneliggende kateter lagt inn via urinrøret
  • Aseptisk teknikk – Bruk av sterilt utstyr med "non‐touch" teknikk, dvs.: ha en arbeidsmetode som hindrer tilføring av
    mikrober (2)
  • Fiksere – Feste
  • Seponere – Fjerne

Referanser

  1. Loveday HP. Wilson JA. Pratt R.J. Golsorkhi M. Tingle A. Bak A. Browne J. Prieto J. Wilcox M. epic3: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 2014; 86 Suppl 1: 1-70
  2. Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA. Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections. Centers for Disease Control and Prevention (CDC), Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC). 2009; http://www.cdc.gov/hicpac/cauti/001_cauti.html
  3. Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD, Colgan R, Geerlings SE, Rice JC et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Infectious Diseases Society of America (IDSA). IDSA Guidelines 2010; http://www.uphs.upenn.edu/bugdrug/antibiotic_manual/idsacathassocuti2010.pdf
  4. Guttormsen A.B. Harboe T. Pater G. Florvaag E. Anaphylaxis during anaesthesia. Tidsskr Nor Laegeforen. 2010;130 (5): 503-506.
  5. Stålenheim G.Blömstrom P.Venemalm L. Chlorhexidine caused anaphylactic reaction. Not only drugs should be considered in the investigation of allergy, according to a case report.Läkartidningen 2010; 13-19;107 (1-2):37-38.
  6. Van den Eijkel E. Griffiths P. Catheter valves for indwelling urinary catheters: a systematic review. Br J Community Nurs. 2006;11(3):111-2, 114.
  7. Schaeffer AJ, Richie JP, Collins KA. Placement and management of urinary bladder catheters.I: UpToDate (versjon 17.0) 2015; http://www.uptodate.com/contents/placement-and-management-of-urinary-bladder-catheters?
  8. Geng V, Cobussen-Boekhorst H, Farrell J, Gea-Sánchez M, Pearce I, Schwennesen T et al. Catheterisation: Indwelling catheters in adults: Urethral and Suprapubic: Evidence-based Guidelines for Best Practice in Urological Health Care. European Association of Urology Nurses (EAUN). 2012; http://nurses.uroweb.org/guideline/catheterisation-indwelling-catheters-in-adults-urethral-and-suprapubic/
  9. Folkehelseinstituttet 2013. Smittevern 21: Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner: Nasjonal veileder. http://www.fhi.no/publikasjoner- og-haandboker/kateterassosierte-urinveisinfeksjoner
  10. Fekete T. Catheter-associated urinary tract infections in adults. I. UpToDate (versjon 14.0) 2015; http://www.uptodate.com/contents/urinary-tract-infection-associated-with-urethral-catheters
  11. Schaeffer AJ, Richie JP, Collins KA. Complications of urinary bladder catheters and preventive strategies. I. UpToDate (versjon 9.0) 2015; http://www.uptodate.com/contents/complications-of-urinary-bladder-catheters-and-preventive-strategies?
  12. Lo E, Nicoll LE, Coffin SE, Gould C, Maragakis LL, Meddings J et al. Strategies to Prevent Catheter-Associated Urinary Tract Infections in Acute Care Hospitals: 2014 Update. Infection Control and Hospital Epidemiol 2014;35(5):464-479.
  13. Fredriksen A, Nortvedt MW. Forebygger antiseptisk væske urinveisinfeksjon ved innleggelse av permanent urinkateter?. Sykepleien Forskning 2012;7(3):242-250
  14. Leuck AM, Wright D, Ellingson L, Kraemer L, Kuskowski MA, Johnson JR. Complications of Foley catheters - is infection the greatest risk?. J Urol 2012;187(5):1662-1666.
  15. Helsepersonelloven § 4 og § 10 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
  16. Pasientrettighetsloven § 3-2 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Arnhild Fredriksen, Wenche Patrono, Camilla Skjegstad, Michaela Lelek, Eva Mari A. Harboe.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/urinkateter-permanent-innleggelse-stell-skifte-skylling-og-seponering-hos-voksne)