Sopp og forgiftninger

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Soppsesongen er i gang, og Giftinformasjonen merker økt pågang fra innringere som har spørsmål om inntak av sopp.

Spiss giftslørsopp. Foto: Per Marstad.
Spiss giftslørsopp. Foto: Per Marstad

I tilfeller der barn har smakt på små mengder sopp er det viktigste å utelukke de fem giftigste soppene. Når man mistenker at voksne har spist giftig sopp er det ofte snakk om større mengder. I disse tilfellene kan det være nødvendig å identifisere soppen. Giftinformasjonen er behjelpelig med vurderingene i hver enkelt situasjon.

Ved mistanke om soppforgiftning

Ved mistanke om soppforgiftning eller ved inntak av ukjente sopper bør man ta vare soppmateriale for å kunne artstbestemme soppen. Om mulig bør man ta med flere eksemplarer av soppen og merke seg voksested og omgivelser (skogstype, bunn osv.). Både sopprester, ferdiglaget mat, rester fra søppel og eventuelt oppkast kan være nyttig ved identifikasjon. Identifikasjon av soppen er viktig for å kunne starte riktig behandling i tide. I tillegg vil identifikasjon hindre unødvendige tiltak, som sykehusinnleggelse, i tilfeller der det ikke er inntatt en giftig sopp.

Giftinformasjonen kan bidra med identifikasjon av soppmateriale og gi behandlingsråd ved forgiftning. Giftinformasjonen har også avtale med soppeksperter og kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og eventuelt behov for mikroskopering av sopprester.
Hvis flere personer har spist av samme måltid, er det viktig å varsle og eventuelt undersøke og behandle alle.

De fem giftigste soppene i Norge

De giftigste soppene i norsk natur er spiss og butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp og flatklokkehatt.

Spiss og butt giftslørsopp

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en vanlig, svært giftig sopp som vokser i skogen. Den kan vokse på samme sted og har liknende farge som traktkantarell (Cantharellus tubaeformis). Det har vært flere tilfeller av alvorlige forgiftninger ved at spiss giftslørsopp har blitt med i soppkurven når noen har plukket traktkantareller uten å sjekke hver enkelt sopp. Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) vokser i løvskog, men er sjelden i Norge.

Spiss og butt giftslørsopp kan gi alvorlig nyreskade. De første symptomene utvikles etter en latenstid på 36 timer til 6 dager, i gjennomsnitt etter 3 dager. Uspesifikke gastrointestinale symptomer utvikles først. Ved milde forgiftninger vil symptomene i denne fasen avta i løpet av noen få dager. Mer vanlig er det at symptomer og kliniske tegn vedvarer og at det i tillegg utvikles symptomer og tegn på nyresvikt 3-17 dager etter inntak. Se Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt

Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en svært giftig sopp som vokser i skogen. I andre land finnes det flere matsopper som kan forveksles med hvit fluesopp, inkludert flere spiselige fluesopparter. Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er sjelden i Norge. Den vokser i skogen i kystnære områder, og kan forveksles med grønnkremle. Flatklokkehatt (Galerina marginata) vokser vanligvis i klynger på dødt trevirke som bark og stubber.

Hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt kan gi alvorlig leverskade. Symptomer kommer etter en latensperiode på 6-24 timer. Etter latenstiden oppstår gastrointestinale symptomer med brekninger, magesmerter og karakteristisk koleraliknende diaré. En forbigående bedring kan sees 12-36 timer etter inntak. Leverskade og eventuelt nyreskade utvikles 2-6 døgn etter inntak. Se Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Magebesvær etter soppinntak

Magebesvær etter inntak av sopp kan ha flere årsaker.

  • Sopper som kun gir gastroenteritt utgjør den største gruppen av giftige sopper. Symptomene kommer vanligvis ½-3 timer etter inntak. De vanligste symptomene er magesmerter, kvalme, brekninger og diaré. Ved alvorlig gastroenteritt kan det oppstå dehydrering, hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser. Symptomene avtar som regel etter 3-4 timer, med full restitusjon innen 24-48 timer. Se Sopp som kun gir gastroenteritt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.
  • Gastrointestinale symptomer kan også komme av andre typer soppforgiftning. Flere av de mer alvorlige soppforgiftningene starter med uspesifikke mage-tarmsymptomer, før mer spesifikke symptomer og kliniske tegn oppstår (se eksempler over).
  • Av og til får noen magebesvær etter inntak av sopp som ikke er giftig. Dette kan f.eks. skyldes inntak av gammel eller råtten sopp, utilstrekkelig varmebehandling eller overfølsomhet.
  • Rødskrubb (Leccinum versipelle) må varmebehandles minst 15 minutter før den blir spiselig. Denne soppen er trolig den vanligste årsaken til magesymptomer som følge av soppinntak her til lands.

Andre typer soppforgiftninger

Det finnes også sopp som kan gi forgiftning med andre symptomer og kliniske tegn, som sentralnervøs påvirkning eller muskarinerge effekter. Se Sopp, generelt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for informasjon om effekter av spesifikke giftsopper.

Giftinformasjonens råd for å unngå forveksling av sopp                  

  • Lær de viktigste giftsoppene og de vanligste forvekslingsartene.
  • Bruk oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur og nettsteder
  • Lær norsk soppfunga. Soppfungaen kan variere mellom ulike land og verdensdeler.
  • Vær 100 % sikker på soppen du plukker, og se nøye på hver enkelt sopp.
  • Kast all markspist eller råtten sopp.
  • Bruk gjerne soppkontrollene der de er tilgjengelig.
(http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/aktuelt-arkiv/sopp-og-forgiftninger)