Skriv ut artikkel|Skriv ut artikkel inkludert relaterte artikler|

Etylenglykol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Kort oversikt.

21.07.2011

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Etylenglykol er en fargeløs, lite flyktig væske med søtlig smak. Mange produkter kan inneholde etylenglykol, og de viktigste er bilprodukter som kjøle-, frost- og bremsevæsker. Etylenglykol er i seg selv lite toksisk, men brytes ned til de sure metabolittene glykolsyre og oksalsyre som kan gi metabolsk acidose og nyresvikt. Antidot er fomepizol eller etanol.

Gå direkte til:

Toksisitet

Barn:
5-10 ml peroralt for barn (omtrent 0,5 ml/kg) kan gi moderat til alvorlig forgiftning og krever innleggelse på sykehus.

Voksne:
Ca. 30 ml peroralt for voksne kan gi moderat til alvorlig forgiftning og krever innleggelse på sykehus.

Ved mistanke om inntak av toksisk mengde etylenglykol bør pasienten følges opp på sykehus (se avsnitt "Supplerende undersøkelser").

Hudeksponering eller inhalasjon gir ikke acidose eller nyreskade.

Øyeeksponering medfører lett irritasjon.

Symptomer og kliniske tegn

Initialt (ofte innen 30 minutter):

  • Eufori, ataksi, magesmerter, brekninger, nystagmus og redusert bevissthetsnivå.
  • Alvorlig forgiftning kan utvikles selv om de initiale symptomene er lite fremtredende.
  • Økt osmolalt gap og normalt aniongap.

4-12 timer etter inntak (kan være forsinket opp mot 24 timer ved samtidig inntak av etanol):

  • Toksiske metabolitter dannes og gir tiltagende metabolsk acidose som er vanskelig å korrigere, hyperventilering, desorientering og synkende bevissthetsnivå.
  • Aniongap øker, mens osmolalt gap synker mot normale verdier.
  • Fare for hypokalsemi og kramper.
  • Kalsiumoksalatkrystaller kan sees i ved urinmikroskopi (monohydratkrystaller, dihydratkrystaller).

Videre forløp:

  • Økende metabolsk acidose, koma og kramper
  • Nyrepåvirkning; fra lett kreatininstigning til akutt nyresvikt.
  • Aniongap kraftig økt, mens osmolalt gap kan være normalt.
  • Fremskreden forgiftning kan gi sirkulasjonssvikt (takykardi, arytmier, blodtrykksfall) som er vanskelig å behandle og lungekomplikasjoner (lungeødem, ARDS).

Supplerende undersøkelser

Prøvetaking

Ved ankomst sykehus tas syrebasestatus, elektrolytter, s-etanol, s-etylenglykol, laktat, osmolalitetsgap (OG), aniongap (AG), kreatinin, CK, natrium, glukose, BUN og Hb.

Diagnose av etylenglykolforgiftning

  • Metabolsk acidose (pH < 7,3) av ukjent årsak, der andre årsaker er utelukket.
  • Hyperventilering.
  • Spesifikk analyse av etylenglykol i blod/urin hvis tilgjengelig.
  • Forhøyet osmolalt gap (OG) og/eller aniongap (AG);
    • Et forhøyet OG på over 25 mOsm/kg H2O uten annen forklaring indikerer inntak av etylenglykol (eller metanol).
    • Forhøyet AG tyder på en opphopning av sure metabolitter i plasma.
  • Kalsiumoksalatkrystaller i urin (nålformede monohydratkrystaller eller konvoluttformede dihydratkrystaller). 
  • Hypokalsemi (kalsium forbrukes i krystallutfellingen).

Prøver ved mistanke om etylenglykolforgiftning

Vurdering av asymptomatiske pasienter som mistenkes å ha inntatt etylenglykol:

  • S-etylenglykol eller OG måles dersom tilgjengelig.
  • Dersom OG er normalt etter 1,5-2 timer kan inntak av toksisk mengde i de fleste tilfeller utelukkes.
  • Dersom man ikke har mulighet til å måle OG, kan man følge syre/base status som måles etter 4 og 8 timer. Hvis pasienten ikke utvikler metabolsk acidose etter 8 timer og etanol ikke er inntatt, er det ikke fare for forgiftning.
  • Kontakt Giftinformasjonen ved usikkerhet.

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkelskylling vurderes dersom < 1 time siden inntak. Aktivt kull anbefales ikke.
  • Observasjon/overvåkning av respirasjon, bevissthetsnivå, syre-basestatus/blodgasser, elektrolytter, væskebalanse, nyrefunksjon, s-etylenglykol og s-etanol, blodstatus.
  • Kardiovaskulær overvåking i alvorlige tilfeller.
  • Metabolsk acidose fullkorrigeres med natriumhydrogenkarbonat og styres av fortløpende blodgassanalyser.
  • Kramper som følge av hypokalsemi behandles med i.v. tilførsel av kalsiumglukonat (eller kalsiumklorid). Kramper som ikke skyldes hypokalsemi behandles med benzodiazepiner. 
  • Antidot (fomepizol eller etanol) ved indikasjon. Se Fomepizol eller Etylenglykol – utfyllende informasjon.
  • Hemodialyse vurderes ved nyresvikt, metabolsk acidose (pH < 7,25-7,30) med økt aniongap, forverring av vitale symptomer til tross for intensiv støttebehandling, elektrolyttforstyrrelser som ikke responderer på konvensjonell behandling eller høy s-etylenglykol. Se Etylenglykol – utfyllende informasjon.

Kontakt gjerne Giftinformasjon for diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Barceloux DG, Krenzelok EP, Olson K et al. American Academy of Clinical Toxicology Practice Guidelines on the Treatment of Ethylene Glycol Poisoning. Ad Hoc Committee. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1999; 37: 537-60.
  2. Jacobsen D. Ethylene glycol and other glycols. In: Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia: Elsevier Mosby, 2005: 869-79.
  3. Jacobsen D, McMartin KE. Antidotes for methanol and ethylene glycol poisoning. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1997; 35: 127-43.
  4. Caravati EM, Erdman AR, Christianson G et al. Ethylene glycol exposure: an evidence-based consensus guideline for out-of-hospital management. Clin Toxicol 2005; 43: 327-45.

Relevante søkeord:
1,2-etandiol, etylenglykol, glykol, glykoler, kjølevæske, frostvæske, bremsevæske, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon

 

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter