Paracetamol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Utfyllende informasjon.

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2014.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Ved overdosering av paracetamol dannes mer av den toksiske metabolitten, NAPQI. Dersom kroppens evne til å konjugere denne metabolitten overstiges, utvikles leverskade og eventuelt leversvikt. Antidotbehandling med acetylcystein startet innen 8 timer etter inntak gir så godt som fullstendig beskyttelse mot leverskaden.
Tidlige symptomer kan mangle eller være lette og uspesifikke. Leverpåvirkning debuterer oftest innen 1,5 døgn med stigende transaminaser, deretter stiger INR og bilirubin. Det er risiko for fulminant leversvikt med koagulasjonsforstyrrelse, encefalopati, sirkulasjonssvikt og nyresvikt. Maksimal leverpåvirkning er som regel etablert innen 3-4 døgn.

Gå direkte til:

Virkningsmekanisme

Ved terapeutiske doser metaboliseres paracetamol hovedsakelig til ufarlige forbindelser via sulfatkonjugering og glukuronidering. Kun en liten andel oksideres av CYP 2E1 til det toksiske intermediæret N-acetyl-p-benzoquinonimin (NAPQI). NAPQI konjugeres videre av endogent glutation til en ufarlig forbindelse. Ved overdoser dannes en større mengde av den toksiske NAPQI. Celleskade og leversvikt oppstår når NAPQI-mengden overstiger tilgjengelig glutation i leveren.
Acetylcystein er forstadiet til glutation. Acetylcystein er effektiv som antidot (tilnærmet 100 %) om behandlingen starter inntil 8 timer etter inntak. I tillegg kan acetylcystein ha en viss beskyttende effekt også sent i forløpet og ved fulminant leversvikt. Graden av leverskade er avhengig av både mengde fri NAPQI og hvor lenge levercellene er eksponert for fri NAPQI. Det betyr at både paracetamolmengden, glutationtilgangen og hvor lang tid det går før antidotbehandling startes, har betydning for alvorlighetsgraden.

Toksisitet

 Alle eksponeringer over toksisk dose skal til sykehus. Behandlingsgrensene er satt med god sikkerhetsmargin, og relativt få vil utvikle levertoksisitet ved disse grenseverdiene.

Toksiske doser premature og spedbarn inntil 3 måneder

Premature spesielt, men også spedbarn inntil 3 måneder, er trolig risikogruppe. Kontakt Giftinformasjonen.

Toksiske doser barn 3 måneder-6 år

  • Hvis inntaket strekker seg over 0-24 timer (inntil ett døgn): 170 mg/kg.
  • Hvis inntaket strekker seg over 24-48 timer (1-2 døgn): 150 mg/kg per døgn.
  • Hvis inntaket strekker seg over mer enn 48 timer (> 2 døgn): 100 mg/kg per døgn.

Toksiske doser voksne og barn > 6 år

  • Hvis inntaket strekker seg over 0-24 timer (inntil ett døgn): 150 mg/kg eller mer, men en dose på 12 gram regnes alltid som potensielt toksisk.
  • Hvis inntaket strekker seg over 24-48 timer (1-2 døgn): 130 mg/kg eller mer per døgn, men en dose på 10 gram per døgn regnes alltid som potensielt toksisk.
  • Hvis inntaket strekker seg over mer enn 48 timer (> 2 døgn): 100 mg/kg eller mer per døgn, men doser på 7,5 gram per døgn regnes alltid som potensielt toksisk.

Risikofaktorer

Den viktigste risikofaktoren er overdosering over tid (for eksempel flere påfølgende dager). Gjentatte overdoseringer nedsetter motstandsdyktigheten ved at nivået av glutation (i aktiv, redusert form) kan være lavere enn normalt. Avklar derfor alltid først om det er ett enkeltinntak eller gjentatte inntak. Terapeutisk bruk av paracetamol i dagene før en eventuell overdose er også relevant, og dette skal normalt inkluderes når toksisk dose regnes ut.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

  • Kronisk høyt alkoholforbruk (alkoholinntak samtidig med det akutte paracetamolinntaket øker derimot ikke risikoen).
  • Enzyminduserende legemidler (CYP 2E1) i terapeutisk bruk (isoniazid, karbamazepin, fenytoin og barbiturater).
  • Lavt nivå eller nydannelse av glutation, for eksempel hos personer med spiseforstyrrelser, underernæring, cystisk fibrose eller HIV-infeksjon.
  • Alvorlig leversykdom (for eksempel hepatitt).
  • Personer med betydelig nedsatt allmenntilstand og lavt næringsinntak som har brukt paracetamol terapeutisk over flere dager (for eksempel febrile småbarn).
  • Faste eller kraftig gastroenteritt, forslagsvis ved varighet > 24 timer.
  • Premature og spedbarn < 3 måneder antas å ha økt risiko.

Det er omdiskutert hvor stor betydning risikofaktorer har, men hvis pasienter har en eller flere risikofaktorer vurderes sykehusbehandling ved lavere doser ellers. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Symptomer og kliniske tegn

  • 1. fase
    0-24 timer etter inntak. Uspesifikke symptomer og tegn som kvalme, brekninger, blekhet og ev. letargi. Pasienten kan også være helt uten symptomer.
  • 2. fase
    Starter vanligvis innen 1,5 døgn etter inntak. Begynnende tegn til leverskade. Tiltagende smerter i øvre, høyre del av abdomen, økning i ASAT/ALAT, stigende INR og bilirubin.
  • 3. fase
    Vanligvis 3-4 døgn etter inntak. Maksimal levertoksisitet med fulminant leverkoma, koagulasjonsforstyrrelser, hypoglykemi og bevissthetspåvirkning. Akutt nyresvikt kan forekomme. Fatale utfall forekommer oftest dag 3-5.
  • 4. fase
    Regenerering av leverfunksjonen og komplett rekonvalesens/bedring hvis pasienten overlever den initiale skaden. Leverparametere normaliseres vanligvis innen 5-7 dager, eventuelt etter lengre tid ved alvorlig forgiftning.

Lett INR-stigning kan sees tidlig i forløpet (10-30 timer) hos opptil 50 % av pasientene som ikke utvikler noen form for leverskade. INR-stigningen er vanligvis opp til 1,5 samtidig som ASAT og ALAT er normale. Årsaken er trolig påvirkning av acetylcysteinbehandlingen og/eller paracetamol i seg selv. En slik isolert INR-stigning trenger ikke å kontrolleres.

Supplerende undersøkelser

S-paracetamol

Måling av s-paracetamol er først og fremst nyttig etter akutte enkeltinntak. Ta s-paracetamol 4 timer etter inntak, eller så snart som mulig etter dette. Prøver tatt < 4 timer etter inntak gir ikke representative konsentrasjoner for å forutsi toksisitet, fordi serumkonsentrasjonen fortsatt kan stige.

Gjentatt prøvetakning av s-paracetamol

Ved depotformuleringer eller samtidig inntak av midler som hemmer motilitet i magetarmtraktus (først og fremst opioider), ta ny s-paracetamol 2 timer etter første prøve. Hvis serumkonsentrasjonen er stigende, ta ny prøve etter nye 2 timer. Maksimal serumkonsentrasjon kan i disse tilfellene bli utsatt i mange timer. Ligger den initiale prøven over behandlingslinjen i nomogrammet (se punkt 3.3 under Behandling) og acetylcysteinbehandling påbegynnes, er én prøve tilstrekkelig.

Andre prøver

Hvilke prøver som skal tas er blant annet avhengig av tid etter inntak og om det er en akutt eller subakutt/kronisk overdosering (se tabell 1 og tabell 2). 

Tabell 1: Aktuelle prøver ved akutt overdosering 

Tid etter inntak Prøver som bør tas
< 8 timer s-paracetamol (tidligst 4 timer etter inntak)
 8-15 timer s-paracetamol, vurder å måle ASAT/ALAT i slutten av intervallet (> 12 timer)
 15-24 timer s-paracetamol, ASAT, ALAT, INR, bilirubin og kreatinin
 > 24 timer s-paracetamol, ASAT, ALAT, INR, bilirubin, kreatinin og elektrolytter
Etter fullført acetylcystein-behandlingASAT, ALAT, INR, bilirubin, albumin, kreatinin og elektrolytter
Ved leverpåvirkningMål i tillegg glukose, syre-/basestasus, laktat og albumin

 

Tabell 2: Aktuelle prøver ved ukjent tid etter inntak eller ved subakutt/kronisk overdosering

Tidspunkt Prøver som bør tas
Ved innkomsts-paracetamol, ASAT, ALAT, INR, bilirubin, kreatinin og elektrolytter
Etter acetylcysteinbehandlingASAT, ALAT, INR, bilirubin, albumin, kreatinin og elektrolytter
Ved leverpåvirkningMål i tillegg glukose, syre-/basestatus, laktat og albumin

 

Behandling

1. Eliminasjon

Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler").

2. Overvåkning

Det er først og fremst lever- og nyreparametere som bør følges (se tabell 1 og tabell 2).

3. Acetylcystein

3.1 Når skal en gi acetylcystein?

Ved akutte enkeltinntak vil N-acetylcystein forhindre leverskade dersom det gis innen 8 timer etter inntaket. Effekten ser ut til å være like god uansett når man starter behandlingen i løpet av de første 8 timene etter paracetamolinntaket. Dette skyldes trolig at det tar noe tid før leverens lager av glutation er tilstrekkelig lavt. Det er i mange tilfeller aktuelt å gi acetylcystein også senere i forløpet. Acetylcystein gir få alvorlige bivirkninger og har meget god effekt.
Avhengig av tiden som har gått siden paracetamolinntaket, samt om det er en akutt eller subakutt/kronisk overdosering gjelder følgende:

3.1.1 Akutt overdosering

  • Innleggelse innen 8 timer etter inntak:
    • Ved sikker anamnese på inntak over toksisk dose: Start acetylcysteinbehandling med en gang. Hvis representativ prøve av S-paracetamol ligger under behandlingslinjen i nomogrammet, vurder å avslutte behandlingen.
    • Ved usikker mengde inntatt: Vurder å vente med å starte acetylcysteinbehandling til svar på s-paracetamol (tatt tidligst 4 timer etter inntaket) foreligger, forutsatt prøvesvar innen 8 timer etter inntaket.
    • Hvis toksisk dose kan være inntatt og svar på s-paracetamol ikke kan foreligge innen 8 timer etter inntaket: Start med acetylcystein. Acetylcysteinbehandlingen kan avbrytes hvis s-paracetamol viser seg å ligge under behandlingslinjen i nomogrammet (se punkt 3.3) og alle andre verdier er normale.
    • Noen målemetoder kan vise falske lave verdier av s-paracetamol hvis acetylcystein er tilstede i blodprøven. Problemet unngås ved å ta prøve for måling av s-paracetamol før behandling med acetylcystein startes (men tidligst 4 t etter inntak).
  • Innleggelse 8-24 timer etter inntak:
    • Igangsett acetylcysteinbehandling på basis av anamnesen, ikke vent på prøvesvar på s-paracetamol. Effekten av acetylcystein er avtagende med tiden, men acetylcystein har trolig en beskyttende effekt og er indisert hvis verdien ligger over behandlingslinjen i nomogrammet (se punkt 3.3).
  • Innleggelse 24-36 timer etter inntak:
    • Vurder å starte acetylcysteinbehandling på bakgrunn av anamnesen. Ta s-paracetamol, lever- og nyreprøver (se tabell 1 ). Hvis noen av verdiene er unormale eller s-paracetamol kan detekteres, vurder å gi acetylcystein. Pasienten bør følges opp med lever- og nyreprøver til det har gått minst 36 timer etter inntaket.
  • Innleggelse > 36 timer etter inntak:
    • Vurder å starte acetylcysteinbehandling på bakgrunn av anamnesen. Ta s-paracetamol, lever- og nyreprøver (se tabell 1). Hvis noen av disse verdiene er unormale eller s-paracetamol kan detekteres, vurder å gi acetylcystein. Acetylcystein er ikke indisert hvis verdiene er normale.

3.1.2 Ukjent tid etter inntak

Nomogrammet kan ikke brukes. Vurder å gi acetylcystein på liberal indikasjon. Ta s-paracetamol, lever- og nyreprøver (se tabell 2). Hvis leverprøver er forhøyet, fortsett behandlingen uavhengig av s-paracetamol, kontakt Giftinformasjonen ved behov. Acetylcystein er normalt ikke indisert hvis s-paracetamol ikke kan påvises, og leverprøver er normale. Hvis s-paracetamol påvises, vurder å gi acetylcystein.

3.1.3 Subakutt/kronisk overdosering – uansett tid etter inntak

Nomogrammet kan ikke brukes. Vurder å gi acetylcystein på liberal indikasjon. Ta s-paracetamol, lever- og nyreprøver (se tabell 2). Hvis leverprøver er forhøyet, fortsett behandlingen uavhengig av s-paracetamol, kontakt Giftinformasjonen ved behov. Hvis s-paracetamol påvises, vurder å gi acetylcystein. Vurder totalsituasjonen; for eksempel tid etter siste inntak, hvor store inntakene har vært, over hvor lang tid eksponeringer har foregått, og om pasienten tilhører noen risikogruppe. Acetylcystein er normalt ikke indisert hvis s-paracetamol ikke kan påvises og leverprøver er normale. 

3.2 Hvor lenge skal en gi acetylcystein?

3.2.1 Akutt og subakutt/kronisk inntak

Gi standard behandling med acetylcystein (se punkt 3.4). Sjekk lever- og nyreparametere etter avsluttet behandling. Lett økning av INR (inntil 1,5) kan forekomme uten leverskade (se under Symptomer og kliniske tegn ), men ALAT/ASAT forventes da å være normal. Hvis derimot både ALAT/ASAT og INR er forhøyet, vurder å fortsette med forlenget acetylcysteinbehandling (dose 150 mg/kg over 24 timer). Sjekk leverparametere hver 8.-12. time til de normaliseres. Hvis plasma-kreatinin er forhøyet, fortsett overvåkning. Acetylcystein har trolig ikke beskyttende effekt på nyrene og er ikke indisert ved nyrepåvirkning alene.

3.2.2 Ved leverpåvirkning

Fortsett acetylcysteinbehandlingen til ASAT-/ALAT-verdiene synker. Hvis INR har vært påvirket, skal også denne verdien være synkende. Pasienter med fulminant leversvikt fremkalt av paracetamol, har også nytte av acetylcystein.

3.3 Nomogram

Merk at nomogrammet kun kan brukes etter akutte enkeltinntak der man kjenner inntakstidspunktet. S-paracetamol må være tatt minst 4 timer etter inntaket. Ved depotformuleringer eller samtidig inntak av midler som hemmer motilitet i GI-traktus, kan det være aktuelt med gjentatt prøvetaking (se eget avsnitt).

Nomogram bilde

 

 

Ved akutte enkeltinntak der inntakstidspunktet er kjent, kan man bruke nomogrammet til å vurdere om det er indikasjon for antidotbehandling (acetylcystein). Ved verdier under behandlingslinjen er acetylcystein normalt ikke indisert. Påbegynt behandling kan også normalt avsluttes. Se tabell 1 og tabell 2 for hvilke andre parametere som bør kontrolleres. Hvis noen av disse parametrene er unormale eller pasienten er symptomatisk, vurder om acetylcysteinbehandlingen bør fortsette. For indikasjoner ved gjentatte/kroniske inntak, se avsnitt 3.1.3.

3.4 Dosering av acetylcystein

Mucomyst ”Meda” inhalasjonsvæske 200 mg/ml administreres intravenøst.

Tabell 3: Intravenøs dosering av acetylcystein

Doserekkefølge 

Mengde acetylcystein i.v. 

 Doseringstid 
1. dose 150 mg/kg i 200 ml glukose 5 %   over 1 time
2. dose 50 mg/kg i 500 ml glukose 5 %  over 4 timer
3. dose 100 mg/kg i 1000 ml glukose 5 % over 16 timer
TOTALT 300 mg/kg over 21 timer

 

  • Hvis det er nødvendig å fortsette acetylcysteinbehandlingen, gi 150 mg/kg i 1000 ml glukose 5 % over 24 timer inntil bedring eller transplantasjon.
  • Ved eksponering for ekstrem overdose av paracetamol (anslagsvis fra 80-100 g) vurderes høyere acetylcysteindose enn ved standard behandling. Kontakt Giftinformasjonen.
  • Beregn acetylcysteinmengden per kg kroppsvekt opp til 110 kg. Ved kroppsvekt over dette bør ikke acetylcysteinmengden økes ytterligere.
  • Fortynning: Acetylcystein kan alternativt fortynnes i fysiologisk saltvann (NaCl 0,9 %). Væskemengden kan reduseres ved behov, for eksempel hos barn under 12 år (pga. lav kroppsvekt).
  • Glukosemengden som blir tilført vil trolig ikke være noe problem for diabetikere, men følg blodsukkeret og gi insulin ved behov.
  • Acetylcystein kan gis peroralt (sjeldent aktuelt). Ved behov for peroral dosering kontakt Giftinformasjonen. 

3.5 Bivirkninger av acetylcystein

Kvalme og brekninger, samt hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urtikaria. Alvorlige fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps er rapportert, men er uvanlig. Det er omdiskutert om astma gir økt risiko for bronkospasme.

Behandling ved mer enn lette anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein:

  • Å stoppe acetylcysteininfusjonen er normalt tilstrekkelig behandling.
  • Ved kvalme og brekninger gi antiemetika og i.v. væske etter behov.
  • Gi antihistamin ved behov og i de tilfellene man ønsker å gjenoppta acetylcyteinbehandlingen med lavere infusjonshastighet (se nedenfor).
  • Kortikosteroider er kun indisert ved alvorlige reaksjoner.
  • Ved uttalte bronkospasmer gis salbutamol som inhalasjon.
  • Ved alvorlige reaksjoner vurder adrenalin (sjeldent aktuelt).
  • For øvrig symptomatisk behandling.
  • Så snart reaksjonen har roet seg, vurder oppstart av acetylcysteinbehandlingen med 50 mg/kg over 4 timer, ev. enda lavere dose eller langsommere infusjonshastighet. Bivirkningene skyldes ikke-allergisk mediert frigjøring av histamin, det vil si farmakologiske effekter av acetylcystein som er mer dose- og mengdeavhengig.
  • Gjentatte episoder av bivirkninger ved lav dosering er sjelden, men kan forekomme.

Tiltak dersom pasienten tidligere har reagert på acetylcystein:

  • Vurder forbehandling med antihistamin (ofte aktuelt).
  • Vurder forbehandling med kortikosteroider (sjelden aktuelt).
  • Start acetylcysteinbehandling (helst med lavere dose, 50 mg/kg over 4 timer), men stopp ved bivirkning.
  • Ved bivirkninger, se anbefalinger ved anafylaktoide reaksjoner (over). 

4. Symptomatisk behandling og oppfølging

Behandling av lever- og nyreskade følger standard retningslinjer og er ikke spesifikke for paracetamoloverdosering.

Symptomatisk behandling og oppfølging rettes mot:

  • Korrigering av væske-, elektrolytt- og syre-/basebalanse (blant annet risiko for hypokalemi og laktacidose).
  • Følg lever- og nyrefunksjon.
  • Koagulasjonsforstyrrelser (INR er beste indikator for å følge leverskadens utvikling).

Ved tegn på sviktende leverfunksjon rettes behandlingen også mot:

  • Hypo-/hyperglykemi.
  • Hypoproteinemi (gi albumin).
  • Å begrense ammoniakkproduksjon lokalt i tarmen (gi laktulose).
  • Koagulasjonsforstyrrelser (virusinaktivert plasma eller faktorkonsentrat avventes ofte tidlig under leverskaden, fordi INR-utviklingen er viktig som prognostikum). Konferer Giftinformasjonen eller leverenheten på Rikshospitalet.
  • Hjerneødem.

5. Levertransplantasjon

Ring Giftinformasjonen eller leverenheten på Rikshospitalet.

6. Behandling av gravide

Gravide behandles etter vanlige retningslinjer. Det er viktig å gi acetylcystein innen 8 timer ved mistanke om toksiske doser for å unngå toksisitet hos mor og foster. Barn som fødes under forgiftningsforløpet skal behandles med acetylcystein umiddelbart etter fødsel.

Referanser

  1. GIC informationsdatabase til sjukvården. 2006.
  2. Smilkstein MJ, Knapp GL, Kulig KW, Rumack BH. Efficacy of oral N-acetylcysteine in the treatment of acetaminophen overdose. New England Journal of Medicine 1988;319(24):1557-62.
  3. Flomenbaum N, Goldfrank's toxicologic emergencies. 8 ed. New York: McGraw-Hill; 2006.
  4. Rowden AK, Norvell J, Eldridge DL, Kirk MA. Updates on acetaminophen toxicity. Medical Clinics of North America 2005;89(6):1145-59. Aakvik R, Jacobsen D. Paracetamol poisoning--occurrence and treatment. Tidsskrift for Den Norske Laegeforening 2006;126(13):1731-3.
  5. Meredith TJ, Jacobsen D, Haines JA. Antidotes for poisoning by paracetamol. Cambridge University Press; 1995.
  6. Dart RC, Erdman AR, Olson KR, Christianson G, Manoguerra AS, Chyka PA, et al. Acetaminophen poisoning: an evidence-based consensus guideline for out-of-hospital management. Clinical Toxicology: The Official Journal of the American Academy of Clinical Toxicology & European Association of Poisons Centres & Clinical Toxicologists 2006;44(1):1-18.
  7. Tenenbein M. Acetaminophen: the 150 mg/kg myth. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2004;42(2):145-8.
  8. Jensen KB, Dalhoff KP. Paracetamoldosering til børn - anderledes end til voksne. Ugeskrift for Laeger; 2005; 167(38):3569-73.
  9. Sztajnkrycer MJ, Bond RG. Chronic acetaminophen overdosing in children: risk assessment and management. Current Opinion in Pediatrics 2001;13:177-82.
  10. Toxbase, database of the UK national poisons information service. 2006
  11. Wallace CI, Dargan PI, Jones AL. Paracetamol overdose: an evidence based flowchart to guide management. Emergency Medicine Journal 2002;19(3):202-5.
  12. Rumack BH. Acetaminophen hepatotoxicity: the first 35 years. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2002;40(1):3-20.
  13. Dargan PI, Jones AL. Acetaminophen poisoning: an update for the intensivist. Critical Care 2002;6:108-10.
  14. GIC interndokument, paracetamol. 2006.
  15. Sivilotti ML, Good AM, Yarema MC, Juurlink DN, Johnson DW. A new predictor of toxicity following acetaminophen overdose based on pretreatment exposure. Clinical Toxicology: The Official Journal of the American Academy of Clinical Toxicology & European Association of Poisons Centres & Clinical Toxicologists 2005;43(4):229-34.
  16. Dargan PI, Jones AL. Management of paracetamol poisoning. Trends in pharmacological sciences 2003;24:154-7.
  17. Boberg KM, Schrumpf E, Rogstad B, Berg KJ, Ganes T, Bergan A. Treatment of paracetamol poisoning. An indication for liver transplantation?. Tidsskrift for Den Norske Laegeforening 1994;114(10):1199-203.
  18. Singer AJ, Carracio TR, Mofenson HC. The temporal profile of increased transaminase levels in patients with acetaminophen-induced liver dysfunction. Annals of Emergency Medicine 1995;26(1):49-53.
  19. Chapman Rw, Forman D, Peto R Smallwood R. Liver transplantation for acute hepatic failure. Lancet 1990;335(8680):32-5.
  20. Vale JA, Proudfoot AT. Paracetamol (acetaminophen) poisoning. Lancet 1995;346:547-52.
  21. Schmidt LE, Knudsen TT, Dalhoff K, Bendtsen F. Effect of acetylcysteine on prothrombin index in paracetamol poisoning without hepatocellular injury. Lancet 2002;360(9340):1151-2.
  22. Boutis K, Shannon M. Nephrotoxicity after acute severe acetaminophen poisoning in adolescents. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2001;39(5):441-5.
  23. Riggs BS, Bronstein AC, Kulig K, Archer PG, Rumack BH. Acute acetaminophen overdose during pregnancy. Obstetrics & Gynecology 1989;74(2):247-53.
  24. Wilkes JM, Clark LE, Herrera JL. Acetaminophen overdose in pregnancy. Southern Medical Journal 2005;98(11):1118-22.
  25. Wang PH, Yang MJ, Lee WL, Chao HT, Yang ML, Hung JH. Acetaminophen poisoning in late pregnancy. A case report. Journal of Reproductive Medicine 1997;42(6):367-71.
  26. Thomson Micromedex REPROTOX Vol 72, 2006.
  27. Brok J, Buckley N, Gluud C. Interventions for paracetamol (acetaminophen) overdoses.Update in Cochrane Database Syst Rev. 2006Cochrane Database of Systematic Reviews (3):CD003328, 2002;2002.
  28. Schmidt LE, Knudsen TT, Dalhoff KP, Bendtsen F. Effect of N-acetylcysteine on prothrombin index in patients with uncomplicated paracetamol poisoning. Ugeskrift for Laeger 2004;166(40):3502-4.
  29. Harrison PM, Keays R, Bray GP, Alexander GJ, Williams R. Improved outcome of paracetamol-induced fulminant hepatic failure by late administration of acetylcysteine. Lancet 1990;335(8705):1572-3.
  30. Daly FK, O´Malley GF, et al. Prospective evaluation of repeated supratherapeutic acetaminophen (paracetamol) ingestion. Annals of Emergency Medicine 2004;44:393-8.
  31. Keays R, Harrison PM, Wendon JA, Forbes A, Gove C, Alexander GJ et al. Intravenous acetylcysteine in paracetamol induced fulminant hepatic failure: a prospective controlled trial. BMJ 1991;303(6809):1026-9.
  32. Harrison PM, O'Grady JG, Keays RT, Alexander GJ, Williams R. Serial prothrombin time as prognostic indicator in paracetamol induced fulminant hepatic failure. BMJ 1990;301(6758):964-6.
  33. Schmidt LE, Dalhoff K. Risk factors in the development of adverse reactions to N-acetylcysteine in patients with paracetamol poisoning. British Journal of Clinical Pharmacology 2001;51(1):87-91.
  34. Whyte IM, Buckley NA, Reith DM, Goodhew I, Seldon M, Dawson AH. Acetaminophen causes an increased International Normalized Ratio by reducing functional factor VII. Therapeutic Drug Monitoring 2000;22(6):742-8.
  35. Daly, F.S. et al «Guidelines for the management of paracetamol poisoning in Australia and New Zealand – explanation and elaboration. A consensus statement from clinical toxicologists consulting to the Austalasian poisons information centres”.  Med. J.Aust 2008;288:296-301.
  36. Aakvik R, Jacobsen D. Paracetamolforgiftning – forekomst og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2006;126:1731-3.


Relevante søkeord:
Paracetamol, N02BE01, N02B E01, N02AA59, N02A A59, parasetamol, paracetamolforgiftning, acetaminophen, acetaminofen, Paracet, Paralgin forte, Paralgin major, Paralgin minor, Pinex, Pinex forte, Pinex major, Pamol, Panodil, Panodil Zapp, Panodil Zap, Panodil Sapp, Panodil Sap, Codaxol, Perfalgan, Alvedon, acetylcystein, Mucomyst, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.


Dokumenthistorikk:

  • Første gang utarbeidet i 2007.
  • Revidert oktober 2014.
(http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/paracetamol-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning-utfyllende-informasjon)