Skriv ut artikkel|Skriv ut artikkel inkludert relaterte artikler|

Hallusinogene amfetaminer - behandlingsanbefaling ved forgiftning

30.06.2011

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2010.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Det finnes et stort antall ulike amfetaminderivater, såkalte ”designamfetaminer” som brukes som rusmidler. Hovedeffekter er hallusinogene og sentralstimulerende.

Gå direkte til:

Toksisitet

De ulike amfetaminderivatene kan gi samme type symptomer og kliniske tegn ved forgiftning, men hyppighet og alvorlighetsgrad varierer.

Eksempler på stoffer i denne gruppen er MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin, ”ecstasy”), MDEA (3,4-metylendioksyetamfetamin), MDA (3,4-metylendioksyamfetamin), PMA (parametoksyamfetamin), PMMA (parametoksymetamfetamin), 4-MTA (4-metyltioamfetamin), DOB (2,5-dimetoksy-4-bromoamfetamin), mefedron og metedron. Forbindelsene er mer hallusinogene enn amfetamin og metamfetamin.

Individuell følsomhet, toleranseutvikling og usikkert innhold i illegalt produserte stoffer gjør det vanskelig å angi toksiske og letale doser.

Barn:

  • Til legevakt/sykehus.

Voksne:

  • Den kliniske tilstanden til pasienten er av størst betydning for vurdering av om pasienten skal til legevakt/sykehus.

Forbindelsene finnes i form av blotter (papirlapp som man legger på tungen), pulver, væske, tabletter eller kapsler, og tas peroralt, intravenøst, ved sniffing, innånding av pulver eller røyking. 

Innsettende effekt og varighet av forgiftning er avhengig av type amfetaminderivat, administrasjonsmåte og dose.

Kombinasjon med andre rusmidler gir hyppigere forekomst av alvorlige symptomer og dødsfall.

Se eventuelt egne anbefalinger for MDMA (”ecstasy”), amfetamin og metamfetamin (eventuelt under "Relaterte artikler").

Symptomer og kliniske tegn

Lett forgiftning:

  • Irritabilitet, rastløshet, uro, søvnproblemer, skjelvinger, svimmelhet, hyperrefleksi, mydriasis 
  • Svette
  • Palpitasjoner, lett økning i blodtrykk og puls
  • Kvalme, oppkast

Moderat til alvorlig forgiftning:

  • Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose, delirium, krampe
  • Vasokonstriksjon og vasospasme
  • Hypertensjon, takykardi, arytmier, hjerteinfarkt
  • Hyperventilasjon
  • Dehydrering
  • Hypertermi (> 40 °C)
  • Rabdomyolyse, metabolsk acidose, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), multiorgansvikt
  • Hypotensjon, sirkulasjonskollaps
  • Respirasjonsvansker
  • Nedsatt bevissthet/koma
  • Hyponatremi, hjerneødem
  • Hjerneblødning

Supplerende undersøkelser

  • Blod- og urinprøve: Hematologi/blodstatus, elektrolytter, syre-/basestatus, glukose, lever- og nyrestatus, kreatinin, CK, myoglobin. Infarktmarkører (troponin-I og CK-MB) ved mistanke om hjerteiskemi/infarkt.
  • Følg puls og blodtrykk. EKG ved innkomst. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved uttalte symptomer eller om indikasjoner tilsier det.
  • Overvåkning av kroppstemperatur ved temperatur > 38 °C.

Overvåkning og behandling

Behandling av forgiftning med ulike amfetaminderivater følger de samme prinsipper.

  • Kull og ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler").
  • Pasienter med milde symptomer trenger stort sett bare observasjon. Ved mer omfattende symptomer kreves intensiv overvåkning og behandling.
  • Bevissthetsgrad, hjerte og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon skal observeres/overvåkes.
  • Det finnes ingen antidot.
  • Behandlingen er symptomatisk.
  • Effektiv sedering er viktig, først og fremst med benzodiazepiner. Ved høy kroppstemperatur kreves i tillegg rask ekstern avkjøling, for eksempel med isbiter/isvann. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler). Dantrolen har tvilsom effekt ved hypertermi og brukes sjelden.
  • Betablokkere bør unngås, kontakt Giftinformasjonen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

  1. Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby, 2005.
  2. Caravati E, Mcmuigan M, whyte I, Dawson A, Seifert S, Schonwald S, et al. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.
  3. Flomenbaum N, Goldfrank L, editors. Goldfrank’s toxicolog emergencies. 8 ed. New York: McGraw-Hill; 2006.
  4. Erickson YB, Ahrens WR, Aks Se, Baum CR, Ling LJ. Pediatric toxicology. Diagnosis and management of the poisoned child. 1 ed. McGraw-Hill; 2006.
  5. de la Torre R, Farre M, Navarro M et al. Clinical Pharmacokinetics of Amfetamine and Related Substances: Monitoring in Conventional and Non-Conventional Matrices. Clin Pharmacokinet 2004;43:157-85.
  6. Balíková M. Nonfatal and fatal DOB (2,5-dimethoxy-4-bromamphetamine) overdose. For Science Int 2005; 153; 85-91.
  7. De Letter EA, Coopman VAE, Cordonnier JACM et al. One fatal and seven non-fatal cases of 4-methylthioamphetamine (4-MTA) intoxication: Clinico-pathological findings. Int J Legal Med 2001; 114: 352-6.

Relevante søkeord:
Amfetaminer, hallusinogene amfetaminer, phenetylaminer, fenetylaminer, designamfetaminer, MDEA, 3,4-metylendioksyetamfetamin, MDA ,3,4-metylendioksyamfetamin, PMA, parametoksyamfetamin, PMMA, parametoksymetamfetamin 4-MTA ,MTA, 4-metyltioamfetamin, DOB, 2,5-dimetoksy-4-bromoamfetamin, mefedron, lovedrug, flatliner, bromo DOM, 4-metylmetkatinon, metedron, 2CB, 2-C-T7, 5-Meo-DIPT, 5-MeO-MIPT, metylon, methylone, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter