Muskarinerge sopper - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert september 2015.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Gå direkte til:

Aktuelle muskarinholdige sopper i Norge

  • Trevlesopper (Inocybe spp.)
  • Lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa)
  • Løvtraktsopp (Clitocybe phyllophila)
  • Reddikhette (Mycena pura)

Trevlesopper er vanlige sopper i hele landet. De har varierende farge og størrelse. Har fra hvite til grå skiver som ung, men alltid brune skiver som eldre (brunt sporepulver). Trevlesoppene vokser både i skogen og på gressplener. Vokser om høsten.

Lumsk traktsopp er vanlig i hele landet. Den het tidligere Gifttraktsopp. Den er en liten sopp med hvit stilk, hvitt kjøtt og hvite, nedløpende skiver. Lumsk traktsopp vokser på gressplener. Vokser fra sommer til sen høst.

Løvtraktsopp ( = blyhvit traktsopp) er vanlig i hele landet. Soppen har varierende størrelse. Den er hovedsakelig hvit, men kan ha grågule innslag. Skivene er nedløpende. Løvtraktsopp vokser i skogen. Vokser om høsten.

Reddikhette er vanlig i hele landet. Den har varierende lilla farge avhengig av fuktigheten. Reddikhette vokser i skogen. Vokser om høsten.

Toksisitet

Muskarinmengden i disse soppene kan variere betydelig. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen. Muskarin krysser ikke blod-hjernebarrieren og vil derfor kun gi perifere kolinerge effekter.

Barn

  • Trevlesopp og løvtraktsopp: Selv en liten mengde kan gi kraftige symptomer. En mengde tilsvarende mindre enn to sukkerbiter kan sees an hjemme.
  • Lumsk traktsopp og reddikhette har et lavere toksininnhold. Inntak under ½ sopp av disse soppene kan sees an hjemme uten behandling.

Voksne

  • Trevlesopp og løvtraktsopp: Inntak under ca. ½ sopp kan sees an hjemme.
  • Lumsk traktsopp og reddikhette: Inntak under ca. 2 sopp kan sees an hjemme.

Symptomer og kliniske tegn

  • Symptomer kommer oftest innen 15 min-2 timer etter inntak.  
  • Muskarin gir kolinerg forgiftningsklinikk.
  • Gastrointestinale symptomer (brekninger og diaré) og hypersekresjon (svette, tåreflod og sikling) er vanligste kliniske tegn.
  • Hypotensjon, bradykardi, vasodilatasjon og økt bronikial sekresjon kan komme i alvorlige tilfeller.
  • Kliniske effekter er vanligvis selvbegrensende og går over innen 2-6 timer, men kan vedvare opptil 24 timer om store mengder muskarin er inntatt.
  • Alvorlig forgiftning er sjelden.

Supplerende undersøkelser

  • Identifikasjon av soppen er viktig. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Ta vare på soppen og rester av måltid. Innhent eventuelt ny sopp på samme voksested.
  • Det finnes ingen rask tilgjengelig metode for å analysere for muskarin.

Overvåkning og behandling

  • Medisinsk kull kan være nyttig, men helst før symptomer kommer.
  • Ventrikkeltømming er sjelden aktuelt på grunn av raskt innsettende symptomer, ofte med oppkast.
  • Atropin er indisert ved alvorlig forgiftning med uttalte kolinerg klinikk. Dosering til voksen er 1-2 mg langsomt i.v. og til barn 0,02 mg/kg langsomt i.v. Ved klinisk respons gjenta dosen (ev. mindre dose) ved behov. Behandlingen avsluttes ved klare lungelyder og uttørring av sekresjon fra øvre luftveier.
  • Glykopyrrolat (Robinul®) er angitt som alternativ til atropin da den ikke krysser blod-hjernebarrieren. Behandlingen er lite dokumentert ved denne type forgiftinger.
  • Korriger væske- og elektrolyttbalansen.
  • Ipratropiumbromid kan være et nyttig legemiddel ved kraftig bronkospasme.
  • Følg blodtrykket i alvorlige tilfeller. Det er som regel ikke nødvendig å behandle hypotensjonen utover med væskekorrigering.
  • Symptomer går vanligvis over innen 24 timer. Observasjon ut over dette er sjelden nødvendig.

Det er generelt ikke anbefalt med hemodialyse, hemoperfusjon, hemofiltrasjon eller gjentatt kulldosering da dette ikke effektivt øker eliminasjonen av muskarin. Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

  1. Inocybe fastigiata. www.toxinz.com. 16.11.2010.
  2. Brent et al. Mushrooms, Muscarine. I: Shannon et al, eds. Haddad & Winchester. Clinical management of poisoning and drug overdose. 4 ed. USA: Saunders; 2007; 464-72.
  3. Schonwald. Mushrooms, Muscarine poisoning. I: Dart et al, eds. Medical Toxicology. 3 ed. PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004; 1731-5.
  4. Young A. Muscarine-containing mushrooms. I: Spoerke et al, eds. Handbook of mushroom poisoning. Diagnosis and treatment. USA: CRC Press; 1994; 289-301.
  5. Lurie et al. Mushroom poisoning from species of genus Inocybe (fiber head mushroom): a case series with exact species identification. Clin Tox 2009; 47; 562-5.
  6. Nylén B. Sopp i Norden og Europa. Italia: Landbruksforlaget; 2001; 217-24, 413-7.
  7. Egeland et al. Norske sopper. 3 ed. Danmark: Gyldendal; 2003; 230-1, 249-50.
  8. Clitocybe phyllophila. www.toxinz.com. 27.11.2010.
  9. Kohn et al. Serious mushroompoisoning of the muscarine type, Mycena pura - case report. Lek Obz 1999; 48; 21-2.

Relevante søkeord:
Muskarin, muskarinerg virkning, muskarinsopper, trevlesopper, trevlesopp, Inocybe, vårtrevlesopp, lumsk traktsopp, Clitocybe dealbata, blyhvit traktsopp, Clitocybe cerrusata, Clitocybe rivulosa, løvtraktsopp, Clitocybe phyllophila, reddikhette, Mycena pura, sopp, soppforgiftning, mykologi, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2011.
Vurdert september 2015.

(/forgiftninger/sopp/muskarinerge-sopper-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)