Sopp, generelt – behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2013.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp er det viktig å utelukke giftige sopparter. Identifikasjon av soppene kan være avgjørende. Ved rask og riktig behandling kan alvorlighetsgraden av forgiftningen reduseres og unødvendige sykehusinnleggelser unngås.

Gå direkte til:

Generelt om soppforgiftninger

Bestemmelse av soppens identitet

Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp, er det nyttig med beskrivelse av soppens voksested. Fotografering av soppen/sopprestene kan brukes til identifikasjon. Det er viktig å samle rester fra sopprensingen, måltidet og eventuelt oppkast/ventrikkelinnhold. Selv meget små mengder av sopprester kan være nyttig ved artsbestemmelse av soppen. Identifikasjon kan gi mulighet for å sette i verk riktig behandling i tide, og det vil også kunne hindre unødvendige tiltak som sykehusinnleggelse ved inntak av ufarlige sopper.

Giftinformasjonen kan være til hjelp når det gjelder identifikasjon av soppmateriale. Vi har også en avtale med soppeksperter slik at vi kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og i spesielle saker, som for eksempel ved behov for mikroskopering av soppsporer.

Toksiske doser

Selv prøvesmaking av mindre mengder sopp kan gi alvorlig forgiftning. De fem giftigste soppartene i norsk natur er spiss- og butt giftslørsopp (Cortinarius rubellus og Cortinarius orellanus), hvit- og grønn fluesopp (Amanita virosa og Amanita phalloides) og flatklokkehatt (Galerina marginata). Selv små mengder av disse soppene kan gi livstruende forgiftning. Ved små inntak vil Giftinformasjonen konsentrere seg om å utelukke disse soppartene ved hjelp av beskrivelse av soppen, voksested, latenstid og eventuelle symptomer. Når anamnesen og kliniske funn alene ikke kan utelukke forgiftningsfare, er videre identifikasjon av soppen helt avgjørende.

Sopplitteratur

Gamle soppbøker (eldre enn 10 år) er ikke anbefalt som kilde. I eldre bøker er det lite fokus på forvekslinger, det mangler informasjon om viktige grupper giftsopper, og i noen få tilfeller er giftsopper omtalt som matsopper. Internett er ikke nødvendigvis beregnet på praktisk bruk, illustrasjoner kan ha variabel kvalitet og kvalitetssikring av informasjonen kan være mangelfull. Giftinformasjonen oppfordrer til å benytte oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur.

Risikogrupper

Soppsankere med fremmedspråklig bakgrunn

Personer med fremmedspråklig bakgrunn er overrepresentert ved alvorlige forgiftninger etter forveksling med matsopper. Naturens sammensetning av både matsopper og giftsopper kan variere stort mellom forskjellige land og verdensdeler. I flere asiatiske land plukkes flere spiselige arter fluesopper (Amanita sp.). Disse er vanskelig å skille fra de giftige artene som vokser i Norge. I mange land er det tradisjon for å sanke mye sopp, også arter som ikke er regnet som spiselige i Norge.

Voksne

Voksne spiser større soppmåltider og er mer utsatt for alvorlige soppforgiftninger. Barn inntar oftere smakebiter som en del av utforskningen av omgivelsene. Dette fører sjelden til behandlingstrengende forgiftninger eller vedvarende sekvele.

Symptomer og kliniske tegn

Reaksjon etter soppinntak kan oppstå av andre årsaker enn forgiftning. Lette mage-tarm symptomer (kvalme, oppkast og lett diaré) kan forekomme selv etter inntak av  ufarlig sopp. Årsakene kan være:

  • Proteiner i sopp kan være allergener. Noen personer kan derfor få kraftige symptomer etter inntak av matsopp de tidligere har spist uten problemer.
  • Sopp regnes generelt som tungt fordøyelig materiale.
  • Rå sopp kan inneholde varmelabile lektiner og hemolysiner (finnes i 50 % av alle sopper).
  • Inntak av gammel eller halvråtten sopp; sopp er ferskvare.
  • Engstelse etter soppinntaket.

Se den enkelte giftsopp for spesifikke forgiftningsreaksjoner.

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser

Ved usikkerhet om sopparten kan flere laboratorieanalyser være nyttige i identifikasjonen. Behovet for å sette i verk slike tiltak bør diskuteres med Giftinformasjonen.

  • Analyse av sopprester
  • Mikroskopering av ventrikkelinnhold etter soppsporer.
  • Urinanalyse (ved forgiftning med flatklokkehatt, hvit- eller grønn fluesopp)
  • Nyrebiopsi (ved forgiftning med spiss- eller butt giftslørsopp)

Overvåkning og behandling

Ventrikkeltømming etter soppinntak

Inntatt soppmateriale vil i liten grad kunne aspireres gjennom slangen ved ventrikkelskylling, spesielt hos barn. Brekkmiddel vil trolig ha en bedre effekt. Ulempen med brekkmiddel er at det tar noe tid før brekninger inntrer. Sopp er tungtfordøyelig, og brekkmiddel kan derfor vurderes selv mer enn 2 timer etter inntaket ved fare for alvorlig forgiftning. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Kull ved soppforgiftning

Mange soppgifter binder seg til medisinsk kull og dermed begrenses absorpsjonen. Kull kan ofte være mer effektivt enn ventrikkeltømming og kan brukes som eneste tiltak. Sopp er tungtfordøyelig, og kull kan derfor vurderes selv mer enn 2 timer etter inntaket. Ved fare for alvorlig forgiftning gis kull etter utført ventrikkeltømming. Ved bruk av brekkmiddel er kull ikke anbefalt administrert før 60 minutter etter start av brekningene.

Spesielle soppforgiftninger

For mer informasjon om spesifikke soppforgiftninger, se behandlingsanbefalingen for den enkelte typen eller gruppen sopp. Du kan også søke på norsk eller latinsk soppnavn i "Søk" under "Emnebibliotek forgiftninger" lenger opp på siden.

Norsk navn (alfabetisk)

Latinsk navn

Behandlingsanbefaling

Besk svovelsopp

Hypholoma fasciculare

Sopp som kun gir gastroenteritt

Blyhvit traktsopp

Clitocybe cerrusata

Muskarinerge sopper

Brun fluesopp

Amanita muscaria var. regalis

Sopp, isoxazoler (rød fluesopp, brun fluesopp og panterfluesopp)

Butt giftslørsopp

Cortinarius orellanus

Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp)

Flatklokkehatt

Galerina marginata

Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt)

Fleinsopper

Psilocybe sp.

Sopp som gir sentralnervøs påvirkning

Gallemusserong

Tricholoma virgatum

Sopp som kun gir gastroenteritt

Giftkremle

Russula emetica

Sopp som kun gir gastroenteritt

Giftsjampinjong

Agaricus xanthodermus

Sopp som kun gir gastroenteritt

Grønn fluesopp

Amanita phalloides

Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt)

Grå skjermsopp

Pluteus salicinus

Sopp som gir sentralnervøs påvirkning

Hvit fluesoppAmanita virosa

Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt)

Kjeglevokssopp

Hygrocybe conica

Sopp som kun gir gastroenteritt

Lakrisriske

Lactarius helvus

Sopp som kun gir gastroenteritt

Lumsk traktsopp

Clitocybe rivulosa

Muskarinerge sopper

Løvtraktsopp

Clitocybe phyllophila

Muskarinerge sopper

Panterfluesopp

Amanita pantherina

Sopp, isoxazoler (rød fluesopp, brun fluesopp og panterfluesopp)

Pluggsopp*

Paxillus involutus

Sopp som kun gir gastroenteritt

Potetrøyksopp

Scleroderma citrinum

Sopp som kun gir gastroenteritt

Reddikhette

Mycena pura

Muskarinerge sopper

Rød fluesopp

Amanita muscaria var. muscari

Sopp, isoxazoler (rød fluesopp, brun fluesopp og panterfluesopp)

Rødskrubb**

Leccinum versipelle

Sopp som kun gir gastroenteritt

Sommermunkehatt

Melanoleuca strictipes

Sopp som kun gir gastroenteritt

Spiss giftslørsopp

Cortinarius rubellus

Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp)

Stubbemusseronger

Tricholomopsis sp.

Sopp som kun gir gastroenteritt

Trevlesopper

Inocybe sp.

Muskarinerge sopper

Tægersopp

Megacollybia platyphylla

Sopp som kun gir gastroenteritt

Tårereddiksopp

Hebeloma crustuliniforme

Sopp som kun gir gastroenteritt

* Pluggsopp har i tillegg vist seg å kunne gi hemolyse etter gjentatte inntak.
** Kun uten tilstrekkelig varmebehandling.

Sentrale referanser

  1. Persson et al. Svampförgiftning - klinik och behandling. Läkartidn 1993; 90; 2857-64.
  2. Jacobsen et al. Soppforgiftninger. Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101; 454-8.
  3. Sopp, allment. GIC dokument. Rev 2004.
  4. Christensen et al. Collection and use of wild edible fungi in Nepal. Economic botany 2008; 62: 12-23.
  5. AACT/EAPCCT. Position paper: Ipecac syrup. Clin Tox 2004; 42; 133-43.
  6. AACT/EAPCCT. Position paper: Single-dose activated charcoal. Clin Tox 2005; 43; 61-87.

Relevante søkeord:
Sopp, soppforgiftning, storsopp, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.


Historikk:
Utarbeidet 2013.

(http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/sopp/sopp-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)