Diagnostiske tester har som formål å identifisere og utelukke diagnoser, for eksempel syk/frisk, feber/ikke feber, risiko/ikke risiko. En god test slår ut (er positiv) når noen er syke, og slår ikke ut (er negativ) når personen er frisk.

For å vurdere om en test er god må den sammenlignes med en referansetest (den beste testen som finnes på området). Et eksempel kan være om hvisketest er en pålitelig test for å avdekke hørselsproblemer hos eldre hvor referansetesten er audiometri.

KjernespørsmålKunnskapForetrukket studiedesign
Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet?DiagnostikkTverrsnittsstudie (med en referansestandard)

 

Kritisk vurdering av diagnostiske tester:

  • Er formålet med studien klart formulert?
  • Ble det utført en sammenligning med en egnet referansetest?
  • Fikk alle pasientene/individene den diagnostiske testen og referansetesten?
  • Kan resultatene på referansetesten ha hatt innflytelse på testen som vurderes?
  • Er sykdomsstatusen på populasjonen som testes, klart beskrevet?
  • Ble metodene for utførelsen av testen godt nok beskrevet?
  • Hva forteller resultatene?
  • Kan det overføres til praksis?

 

I denne forelesningen av Per Vandvik, Kunnskapssenteret, får du en presentasjon av hva en diagnostisk studie er, og eksempler på problemstillinger der diagnostiske tester er den  riktige forskningsmetoden å bruke.  

 

Ønsker du å trene på kritisk vurdering av diagnostiske tester? Her finner du en artikkel (PDF) og sjekkliste for diagnostiske tester. Du kan også se på dette løsningsforslaget (PDF).

(http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritisk-vurdering/diagnostiske-tester)