Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten – innholdsfortegnelse

 

Innholdsfortegnelse 2008-utgaven:

Forord

1 Antibiotikaresistens: Fra akademisk kuriositet til folkehelseproblem
1.1 Hva er antibiotikaresistens?
1.2 Farmakodynamikk og kinetikk
1.3 Det biologiske grunnlaget for utvikling av antibiotikaresistens
1.4 Det genetiske grunnlaget for utvikling og spredning av antibiotikaresistens
1.5 Kan antibiotikaresistens opprettholdes uten at bakteriene utsettes for antibiotikaseleksjon?

2 Riktig bruk av mikrobiologiske undersøkelser i primærhelsetjenesten
2.1 Klinisk informasjon på rekvisisjonen
2.2 Hvorfor mikrobiologisk diagnostikk?
2.3 Bakteriedyrkning
2.4 Påvisning av virus eller særskilte bakterier (som Mycoplasma og Bordetella pertussis)
2.5 Infeksjonsserologi
2.6 Antigentester

3 Kan andre laboratorieundersøkelser hjelpe oss til en bedre antibiotikabehandling?
3.1 Leukocyttelling og blodutstryk
3.2 C-reaktivt protein (CRP) og senkningsreaksjon (SR)
3.3 Stiksanalyser

4 Antibiotika og legemiddelinteraksjoner

5 Penicillinallergi

6 Vent og se

7 Sykdommer
7.1 Øyeinfeksjoner
7.2 Øvre luftveisinfeksjoner
7.3 Nedre luftveisinfeksjoner
7.4 Mage-tarm infeksjoner
7.5 Infeksjoner i urinveiene
7.6 Urologiske infeksjoner
7.7 Gynekologiske infeksjoner
7.8 Seksuelt overførbare infeksjoner
7.9 Hud- og bløtinfeksjoner
7.10 Andre infeksjoner

8 Antibiotikabehandling i sykehjem
8.1 Introduksjon
8.2 Farmakokinetikk
8.3 Bivirkninger
8.4 Interaksjoner
8.5 Forebygging av infeksjoner i sykehjem
8.6 Pneumoni i sykehjem
8.7 Urinveisinfeksjoner i sykehjem
8.8 Hud- og sårinfeksjoner i sykehjem

9 Behandling av gravide og ammende med antibiotika
9.1 Introduksjon
9.2 Prinsipper for antibiotikabruk hos gravide og ammende
9.3 Kilder til dokumentasjon og relevante veiledere og retningslinjer

10 Prosess og metode

11 Redaksjon og arbeidsgruppe