Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Ansvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)

2. Riktig bruk av mikrobiologiske undersøkelser i primærhelsetjenesten

Sist oppdatert:
18.11.2008
Søk i Antibiotikaretningslinjen:
Loading

Nils Grude

2.1 Klinisk informasjon på rekvisisjonen

Laboratoriets valg av undersøkelsesmetoder og vurdering av funn er avhengig av god og relevant informasjon fra rekvirenten. Manglende eller mangelfulle kliniske opplysninger kan medføre feilaktig eller forsinket håndtering i laboratoriet, eller at prøven ikke blir analysert.

Prinsipielt er det alltid ønskelig med påvisning av etiologisk agens, det vil si påvisning av sykdomsfremkallende mikrobe ved dyrkning eller genteknologisk metodikk, som polymerase kjede reaksjon (Polymerase Chain Reaction, PCR). Derfor bør disse metodene foretrekkes.

Antistoffanalyser er indirekte metoder og resultatene kan til tider være vanskelige å tolke i relasjon til aktuell klinikk. Antistoffanalyser bør utføres i serumpar, det vil si to i tid adskilte prøver, for å påvise titerstigning eller IgG serokonversjon som kan støtte en initialdiagnose basert på IgM.

Det anbefales at man setter seg inn tilbudet ved det lokale laboratoriet. Hvert laboratorium utgir informasjon om hvilke undersøkelser som utføres, hvordan remissen ønskes utfylt og hvordan prøvetaking og forsendelse skal gjøres. Laboratoriene har metodebøker eller analyseveiledere, både papirutgave og nettbasert. Personalet er behjelpelig med råd og veiledning. Kommunikasjon er vesentlig med tanke på optimal utnyttelse av tilbudene ved det mikrobiologiske laboratoriet.

 

2.2  Hvorfor mikrobiologisk diagnostikk?

Det er flere grunner til å utføre mikrobiologisk diagnostikk ved bakterielle infeksjoner:

  • Alvorlige infeksjoner 
  • Residiverende infeksjoner
  • Mistanke om uvanlig etiologisk agens 
  • Mistanke om antibiotikaresistente bakterier
  • Finne agens for å skille sykdommer med lik klinikk 
  • Epidemiologisk overvåkning i lokalmiljøet som grunnlag for empirisk behandling

 

2.3 Bakteriedyrkning

Det er viktig at prøvene er tatt korrekt og transportert i henhold til gjeldende regelverk. Puss bør vaskes bort med saltvann før prøvetaking. Puss inneholder ofte bakterie- og soppflora fra omgivende vev som ”forurenser” prøven. Egnet transportmedium anvendes. Transporttiden bør være kortest mulig. Prøvene anbefales oppbevart i kjøleskap i påvente av forsendelse. Et viktig unntak er prøver ved mistanke om gonorrè, som krever hurtigere analyse om det skal dyrkes. Ved lang transporttid anbefales PCR.

 

2.4 Påvisning av virus eller særskilte bakterier (som Mycoplasma og Bordetella pertussis)

Prøvene tas på egne transportmedier tilsatt antibiotika, eventuelt også soppmidler. Dette medfører at prøven er uegnet til dyrkning av Legionella og de fleste andre bakterier. Ved nasopharynxprøver er det viktig at prøvepinnen stikkes tilstrekkelig langt inn. Falskt negative svar forekommer ofte ved slike prøver fordi de ikke tas på riktig måte.

Mycoplasma, bordetella og chlamydophila analyseres ved hjelp av PCR tidlig i et sykdomsforløp, og ved serologiprøve senere i forløpet. Legionella PCR utføres foreløpig ikke rutinemessig.

Utstyr til prøvetaking og organisert transport varierer mellom de ulike laboratorier. Kontakt det lokale mikrobiologiske laboratoriet for veiledning.

 

2.5 Infeksjonsserologi

Prøvematerialet består av minst 5 ml serum (uten tilsetninger). Det er viktig å ta tilstrekkelig mengde blod til de rekvirerte analyser og at man tar høyde for eventuell retesting og utvidede prøver.

Ved positive funn (IgM, IgG, IgA) vil svaret bli kommentert, eventuelt med anbefaling om ny prøve senere i forløpet. Det tar normalt en til to uker fra sykdomsstart til det kan påvises antistoffer ved infeksjoner. Antistoffmengden øker deretter til et maksimum i løpet av to til fire uker. Det er av særlig verdi å kunne påvise IgM-antistoffer, fordi disse dannes først. Ved flere infeksjoner forsvinner IgM-antistoffene etter noen måneder, og påvisning av spesifikke IgM-antistoffer betyr at pasienten har eller nylig har gjennomgått en infeksjon med den aktuelle mikroben. IgG-antistoffer kommer senere, men kan holde seg i måneder og år, noen ganger resten av livet. Den diagnostiske verdien av IgA-antistoffer er ofte mer usikker, og eventuelle positive verdier må sees i sammenheng med øvrige funn.
Antistoffdynamikken varierer sterkt for de ulike bakterier, virus og parasitter, og det er stor individuell variasjon. Ut fra gode kliniske opplysninger vil laboratoriet ofte kunne gi veiledning om hvordan prøvesvarene skal tolkes. 

Serologisk diagnostikk av infeksjon baserer seg på ett eller flere av følgende kriterier:

  • Påvisning av spesifikt IgM-antistoff. Spesifikt IgM kan som regel påvises i en begrenset periode etter sykdomsdebut, og påvisning av slike antistoffer er derfor forenlig med aktuell eller nylig gjennomgått infeksjon. Mange IgM-tester er imidlertid lite spesifikke slik at bl.a. svangerskap, inflammatoriske tilstander og infeksjoner med andre agens kan gi falskt positive svar.
  • Signifikant økning av IgG antistofftiter.

 

2.6 Antigentester

Hurtigtester til påvisning av beta-hemolytiske streptokokker gruppe A i hals kan være god diagnostisk hjelp for klinikeren. Sensitivitet og spesifisitet for slike tester er nå på et akseptabelt nivå. Ved mistanke om streptokokktonsillitt, men negativ hurtigtest, bør det tas bakteriologisk prøve til dyrkning. Legionella antigen og pneumokokk antigen kan analyseres i urin. Disse testene er særlig aktuelle ved alvorlig sykdom og protrahert forløp uten effekt av konvensjonell terapi.

 

Hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser

Sykdomsbilde/agens

Prøvemateriale

Prøvetaking og forsendelse

Laboratorie- undersøkelse

Luftveisinfeksjoner

Otitis media
H. influenzae
Pneumokokker

Beta-hemolytiske

streptokokker gruppe A,C,G

Øresekret etter perforasjon, eller prøve fra nasofarynx (tynnpensel)

Pensel i transportmedium

Dyrkning

Tonsillitt
Beta-hemolytiske

streptokokker
gruppe A, C, G

Sekret fra tonsiller.(Ikke fra pussproppene, men fra rød randsone på tonsiller og svelgvegg).

Pensel i transportmedium

Dyrkning

Pneumoni
Pneumokokker
H. influenzae

Beta-hemolytiske

streptokokker gruppe

A,C,G

Prøve fra nasopharynx (tynn pinne), ev. ekspektorat

Pensel i transportmedium, eller ekspektorat i prøveglass hvis rask transport

Dyrkning

Atypisk pneumoni

M. pneumoniae
C. pneumoniae

Serum

Halsutstryk/nasofarynx utstryk

Pensel (hvit) i virustransport-medium

Serologi

PCR

Sinusitt
H. influenzae
Pneumokokker,

S. aureus m.fl.

Sekret fra sinus

Prøve fra nasopharynx

Pensel i transportmedium

Dyrkning

Kikhoste
B. pertussis

Serum

Prøve fra nasopharynx/

Hals

Pensel i spesial- transportmedium

Pensel i virustransport-medium

Serologi

Dyrkning

PCR

Konjunktivitt
S. aureus
H. influenzae

Pneumokokker
Gonokokker

Sekret

Pensel i transportmedium

Dyrkning

C. trachomatis

Celleavskrap

Klamydia spesialpensel og transportmedium

PCR

Sår, overflatiske infeksjoner

S. aureus
Streptokokker

Pseudomonas m.fl.

Sårsekret

OBS: Vask vekk puss med sterilt saltvann

Penselprøve i transportmedium

Dyrkning

Dype infeksjoner

Abscess mm.
S. aureus
Streptokokker
Anaerober m.fl.

Aspirat eller penselprøve

Penselprøve i transportmedium og/eller aspirat i sterilt glass

Dyrkning

Gastro-intestinale infeksjoner

Salmonella
Shigella
Yersinia
Campylobacter

Fæces

Glass med øse i

Clary-Blair transportmedium

Dyrkning

C. difficile

Fæces

Sterilt glass uten tilsetning

Toksintest

Urogenitale infeksjoner

C. trachomatis

Penselprøve fra cervix og uretra
Urin

Klamydia spesialpensel og transportmedium

Sterilt glass

PCR

Gonokokker

Sekret

Pensel i transportmedium

Dyrkning

Urinveisinfeksjoner

E. coli, andre Gram-

neg. stavbakterier
S. saprophyticus
Enterokokker m.fl.

Urin

Midtstråleprøve i borsyreglass uten tilsetning ved transp.tid < 4 t.

Evt. dyppekultur

Dyrkning