3. Kan andre laboratorieundersøkelser hjelpe oss til en bedre antibiotikabehandling?

Nils Grude

3.1 Leukocyttelling og blodutstryk

Ved bakterielle infeksjoner ses ofte økt antall nøytrofile granulocytter i perifert blod, men sensitiviteten og spesifisiteten er lav. Noen pasienter kan ha minimal leukocytose til tross for at de har en alvorlig bakteriell infeksjon. Tidlig i forløpet av en virussykdom kan det ses en forbigående granulocytose før en relativ lymfocytose kan påvises. Leukocytose kan dessuten forekomme ved en rekke ikke-infeksiøse prosesser som traumer, akutte blødninger, forbrenninger, autoimmunsykdommer og under glukokortikoidbehandling.

Leukocyttellinger bør gjøres med automatisk apparatur. Manuell telling er som regel lite nøyaktig.

Ved mononukleose har man god nytte av et blodutstryk som viser mer enn 50 % aktiverte store mononukleære celler.

 

3.2 C-reaktivt protein (CRP) og senkningsreaksjon (SR)

Infeksjoner og traumer forårsaker vevsskade med mobilisering av akuttfaseprotein som kan påvises med stigning i CRP-verdi. Leverens produksjon av CRP begynner 2-4 timer etter vevskaden og når sitt maksimum i løpet av få døgn. Verdien er normalt under 5 mg/l, men kan raskt stige til flere hundre ved alvorlige infeksjoner. Forhøyede CRP-verdier faller raskt etter at bedring har inntrådt. CRP påvirkes lite av graviditet og autoimmune sykdommer.

Det er korrelasjon mellom vertsreaksjonen og omfanget av vevsskaden forårsaket av mikrobene. Akuttfasereaksjonen, særlig CRP, reflekterer i større grad omfanget av vevsskade enn om infeksjonen er viral eller bakteriell. En infeksjon forårsaket av adeno- eller influensavirus kan gi sterkere akuttfasereaksjon enn en overflatisk bakteriell infeksjon. Det er derfor overlapping av CRP-verdier mellom de ulike etiologiske årsakene til infeksjon, særlig i området 25-50 mg/l. En klinisk vurdering av pasienten er grunnlaget for all antibiotikabehandling, men en CRP-verdi over 75-100 mg/l kan tyde på en bakteriell infeksjon. En CRP-verdi under 50 mg/l fra 2.-6. sykdomsdag indikerer at tilstanden kan følges opp uten antibiotika.

De ulike proteinene som danner grunnlaget for SR produseres senere i sykdomsforløpet og forblir ofte høye i mange døgn etter bedring. SR påvirkes i stor grad også av graviditet og autoimmune sykdommer.

 

3.3 Stiksanalyser

Stiksanalyser anvendes ved mistanke om urinveisinfeksjon. Leukocyttesterase- og nitritt-testene kan bidra til avklaring om infeksjon foreligger. Merk at nitritt-testen kun blir positiv ved Gram-negativ etiologi. Se kapittelet om cystitt på side 84 for nærmere omtale.

 

Dokumentasjon

• Hansson L-O, Lindquist L. C-reactive protein: Its role in the diagnosis and follow-up of infectious diseases. Current Opinion in Infectious Diseases 1997; 10: 196-201.