4. Antibiotika og legemiddelinteraksjoner

Hege Salvesen Blix

Legemiddelinteraksjoner får klinisk betydning når konsekvensen er økt toksisitet, bivirkninger eller dårligere behandling av sykdom med økt morbiditet eller mortalitet som konsekvens. En akutt infeksjon er i seg selv en risikofaktor i forbindelse med legemiddelbruk, fordi en ustabil sykdomsfase kan påvirke legemidlenes farmakokinetikk og farmakodynamikk.

Det er viktig å kjenne til de viktigste antibiotika som kan gi legemiddelinteraksjoner av klinisk betydning. De viktigste i allmennpraksis er makrolider, tetracykliner og kinoloner; selv korte kurer kan gi utfall. Interaksjonsdatabasen DRUID (DRUg Information Database): www.interaksjoner.no er et nyttig verktøy for å sjekke interaksjoner. DRUID deler interaksjonene inn etter alvorlighetsgrad (A-D, der A= bør ikke kombineres). Erytromycin og klaritromycin har mange type A interaksjoner og er derfor spesielt viktig å sjekke.

Særskilte interaksjoner med antibiotika (som opptrer hyppig eller som det er særskilt viktig å være oppmerksom på i allmennpraksis):

• Antiepileptika (fenytoin og karbamazepin). Erytromycin, klaritromycin, trimetoprim og metronidazol kan gi økt effekt.
  Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause i behandlingen (ev. konferer spesialist)
• Jern, kalsium, magnesium, sink, antacida (aluminium). To-verdige kationer kan gi nedsatt absorpsjon av tetracykliner og kinoloner.
  Problemløsning: Kan unngås ved at preparatene ikke tas samtidig.
• Oral metotrexat. Trimetoprim eller trimetoprim-sulfametoksazol kan gi økt konsentrasjon av metotrexat og risiko for benmargsdepresjon.
  Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause (ev. konferer spesialist)
• P-piller og antibiotika. Mulig redusert antikonsepsjonseffekt pga. effekt på tarmflora, ev. diare.
  Problemløsning: benytt annen prevensjon under og i noen dager etter antibiotikakur.
• Statiner og makrolidantibiotika, dvs. erytromycin, klaritromycin og azitromycin, kan gi økt effekt av statiner med økt risiko for rabdomyolyse.
  Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause i statinbehandlingen.
• Teofyllin og erytromycin, klaritromycin og ciprofloxacin kan gi økt effekt av teofyllin.
  Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause av teofyllin.
• Warfarin og bredspektrede perorale antibiotika, spesielt azitromycin, ciprofloxacin, klaritromycin, erytromycin, metronidazol, trimetoprim-sulfametoksazol kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR, dikloksacillin kan gi nedsatt effekt.
  Problemløsning: Følg INR.

Komplette preparatomtaler om hvert enkelt preparat kan sees enten på www.legemiddelverket.no eller www.emea.europa.eu/htms/human/epar/eparintro.htm