5. Penicillinallergi

Dag Berild

Penicillin er vårt viktigste antibiotikum både når det gjelder effekt, med hensyn til økologi og pris. Mellom en og ti prosent av pasientene angir at de er penicillinallergikere, men den reelle forekomsten er sannsynligvis under en prosent. Det er således en betydelig overdiagnostisering av penicillinallergi.

IgE-antistoffer er ansvarlige for straksallergi med urticaria, larynxødem, bronkokonstriksjon og anafylaktisk sjokk. De fleste pasienter som reagerer på penicillinpreparater får eksantemer på grunn av forbigående immunkompleksdannelse. De fleste eksantemene ses i forbindelse med ampicillinbehandling. De kommer vanligvis etter fire til fem dagers behandling og er ikke uttrykk for ekte penicillinallergi. Det viktigste hjelpemidlet for å avgjøre om en pasient er penicillinallergiker er en god anamnese. Det må kartlegges hvilket preparat pasienten har brukt, når i sykdomsforløpet den eventuelle reaksjonen inntraff og hvordan den var.

Det finnes metoder som kan måle IgE mot penicillinderivater (RAST), men et negativt resultat kan ikke med sikkerhet utelukke penicillinallergi.

Bare ti prosent av de pasientene som angir penicillinallergi har positiv hudtest. Anafylaktiske reaksjoner forekommer fortrinnsvis hos pasienter som har en positiv hudtest.

En måte å avklare problemet på er peroral provokasjon med penicillin, men dette er sjelden indisert og må foregå i sykehus under anafylaksiberedskap.

Diaré kan skyldes forstyrrelse av tarmfloraen og er ikke alltid uttrykk for allergi.
Det er oftest ingen kryssallergi mellom penicilliner og cefalosporiner, men ved urtikariell reaksjon på penicillin bør cefalosporiner unngås.

Råd for håndtering av reaksjoner under pågående penicillinbehandling: Utslett uten kløe. Behandlingen kan fortsette. Pasienten informeres om å gi beskjed hvis utslettet blir verre. Penicillin kan brukes senere uten allergologisk utredning. Utslett med kløe eller mild urticaria. Seponer antibiotikum og vurder om det er indikasjon for videre behandling. Utredning er nødvendig før penicillin kan gis igjen. Kraftig urticaria eller urticaria med hevelse i ansikt og ledd. Blemmer og sår på slimhinner eller utbredt kraftig hudreaksjon. Avbryt behandlingen, gi antihistaminer og eventuelt steroider. Disse pasientene skal aldri mer ha penicillin. Symptomer på anafylaksi med kraftig urticaria, dyspné og påvirket allmenntilstand. Avbryt behandlingen og gi anafylaksibehandling. Legg inn pasienten i sykehus. Disse pasientene skal aldri mer ha penicillin.

Dokumentasjon

• Andrew M. Penicillinallergi - bør problemet nedtones? Tidsskr Nor Lægeforen 1989;109:1896-7.
• Berild D, Kolmos HJ, Sjursen H, Kjersem HJ. Veiledning i rasjonell antibiotikabehandling. Oslo: Universitetsforlaget, 1996; 20-2.
• Penicillin allergy. Drug Ther Bull 1996; 34: 87-8.