6. Vent og se

VENT OG SE-RESEPT

MÅLSETTING Å minske bruken av antibiotika der nytteverdien er usikker.

Sigurd Høye

Vent og se-resept er en antibiotikaresept som leveres pasienten sammen med en muntlig og/eller skriftlig oppfordring; ”Vent i noen dager med å hente ut resepten. Hvis du har blitt bedre i ventetiden, trenger du ikke å starte med antibiotika. Da har kroppen ordnet opp med sykdommen på egen hånd. Hvis du ikke har blitt bedre, er det grunn til å tro at antibiotika kan hjelpe deg med å bli frisk, så da kan du hente ut resepten og begynne med medisinen.”

En Cochrane-rapport fra 2007 viser at vent og se-resept ved øvre luftveisinfeksjoner fører til en reduksjon i antibiotikabruk uten at symptomene varer vesentlig lenger. Hovedkonklusjonen er likevel at så lenge det er trygt å ikke gi antibiotika her og nå, bør man heller unngå å gi resept i det hele tatt fremfor å gi en vent og se-resept.

Det er imidlertid ikke alltid trygghet som setter grensen for når antibiotika forskrives. Ofte kan en antibiotikaresept utløses av behovet for å ”gjøre noe”, ønske fra pasienten, vansker med oppfølging, tidspress eller lignende. I tilfeller der man ikke finner det hensiktsmessig eller praktisk mulig å be pasienten komme tilbake, og der man i tillegg ender opp med å gi en antibiotikaresept selv om man vet at pasientens liv og helse ikke avhenger av den, vil et vent og se-råd kunne hindre unødvendig antibiotikabruk.

Ved hvilke diagnoser?

Bruk av vent og se-resept er i hovedsak undersøkt ved øvre luftveisinfeksjoner. Disse tilstandene er oftest virale, og selv i de tilfeller der det er bakterielt agens, vil sykdommen ofte være selvbegrensende. Mange av antibiotikareseptene som forskrives ved disse tilstandene, er unødvendige.

Diagnoser der symptomvarighet utgjør en viktig faktor når det gjelder indikasjon for antibiotika, slik som bihulebetennelse og mellomørebetennelse, er spesielt egnet for vent og se-resept. Situasjoner der det er vanskelig å skille en bronkitt fra en pneumoni, kan også være egnet. Virale luftveisinfeksjoner bør ikke utløse antibiotikaresept, men i de tilfellene det likevel gis, bør man råde pasienten til å se an symptomene før eventuell oppstart av behandlingen.

Vent og se – men hvor lenge?

Hvor lenge man skal be pasienten vente, avhenger både av diagnose og symptomvarighet før pasienten kommer til konsultasjon. Ved sinusitt og otitt kan man be pasienten vente til symptomene har vart i henholdsvis syv og tre døgn. I de fleste studier om vent og se-resept har man brukt en ventetid på 48 eller 72 timer.

Til hvilke pasienter?

Vent og se-reseptprinsippet bygger på at pasient eller pårørende selv skal vurdere symptomene, og ut fra dette avgjøre om de skal begynne med medisinen. Vent og se-resept bør kun gis til pasienter som vurderes å kunne mestre denne oppgaven.

Vent og se-resept kan brukes: Ved alle typer øvre luftveisinfeksjoner der det kan mistenkes en bakteriell etiologi, men sinusitt og otitt virker spesielt egnet. Når du har bestemt deg for å forskrive antibiotika, men symptomene er milde.  Når du har bestemt deg for å forskrive antibiotika, men symptomene kan være forbigående. Når du har bestemt deg for å forskrive antibiotika på usikker indikasjon, for eksempel på grunn av press fra pasienten. Når du er usikker på om det er behov for antibiotika, og det ikke er praktisk mulig å følge med på sykdomsutviklingen. Det er viktig å informere pasienten om å ta ny kontakt til lege ved klar forverring av tilstanden i venteperioden.

Dokumentasjon

• Little P, Williamson I, Warner G et al. Open randomised trial of prescribing strategies in managing sore throat. BMJ 1997, 314(7082):722-7.
• Spurling GK, Del Mar CB, Dooley L et al.Delayed antibiotics for respiratory infections. Cochrane Database Syst Rev. 2007 Jul 18;(3):CD004417.