SVK (CVK), Sentralt venekateter: Stell og bruk av tunnelert og ikke-tunnelert kateter hos voksne

Hensikt og omfang

Prosedyren omhandler hygieniske aspekter, stell, til- og frakobling og skylling av ikke-tunnelerte og tunnelerte sentrale venekateter (SVK) hos voksne pasienter. Omhandler ikke implanterte porter/VAP eller dialysekateter. Særlige forholdsregler kan gjelde enkelte pasientgrupper, og denne prosedyren må da suppleres med lokale prosedyrer. Prosedyren gjelder kun utenfor operasjonsstuen og i ikke-akutte situasjoner.

• Ivareta pasientens sikkerhet, forhindre komplikasjoner ved bruk av SVK
• Forebygge at pasienter får infeksjoner relatert til SVK
• Forebygge okklusjon i kateterlumen
• Sikre at SVK ligger på rett sted i hele behandlingsforløpet
• Sikre forsvarlig legemiddelhåndtering via SVK
• Sikre kunnskapsbasert praksis og felles rutiner ved OUS

Følgende aspekter dekkes i prosedyren:

1. Kontroll av kateterposisjon
2. Stell og håndtering
3. Legemiddelhåndtering

Ansvar

Fagdirektøren har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.

Avdelingsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i avdelingen, og at personalet har ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å gjennomføre dette.

Alt personell som håndterer SVK har eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert.

Det anbefales minimum en dedikert sykepleier per enhet som kan undervise og lære opp kollegaer i tråd med prosedyren (1). Det bør på overordnet nivå finnes egne team ("infusion therapy nursing expertise", jfr. referanse 1) som er oppdatert på internasjonale retningslinjer, forskning og praksisanbefalinger.

SVK legges inn av anestesilege.

Legen kan gi spesielle forordninger relatert til SVK, og bestemmer når det skal fjernes.

Fremgangsmåte

Hovedprinsipper i håndtering av SVK

• Unngå å tilføre mikroorganismer til desinfiserte områder ved å benytte aseptisk teknikk som (1–4):
  • non-touch teknikk
  • bruk av sterile hansker hvis nøkkelpunkter står i fare for å berøres
• Håndhygiene (3, 5, 6)
• Ved åpning av kateteret skal pasienten ligge flatt for å forhindre at luft kommer inn i blodbanen (7).
• Bruk av munnbind ved: stell av innstikksted og skifte av treveiskraner, istandgjøring/kobling av infusjonssett og kraner hos pasienter som er svært mottakelige for infeksjoner og ved tilsetning til total parenteral ernæring (TPN) løsninger (8).
• Desinfisert arbeidsflate eller plastbeholder, evt. bruk av sterilt dekkestykke.
• Når kateteret er i bruk, desinfiser daglig propp og treveiskran med Klorhexidinsprit 5 mg/ml før det dekkes av en ny steril kompress eller steril absorberende kompress.
• Skift kompresser rundt koblinger daglig og ved søl. Kompressen er steril bare idet den tas i bruk.
• Før perforering av injeksjonsgummi på infusjonssettet og andre membraner, desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml før bruk, la lufttørke i minimum 30 sekunder. Utføres x 2 (2, 3).
• Koblinger anbefales desinfisert med Klorhexidinsprit 5 mg/ml før bruk for å redusere risikoen for kontaminasjon med mikroorganismer fra kateterets ytterside (1–3,9,10).
• Manipulering av koblinger, treveiskraner og propper skal skje ved bruk av kompress med Klorhexidinsprit 5mg/ml, desinfeksjonstørk eller steril hanske.
• Inspiser innstikkstedet daglig og dokumenter i pasientens journal.
• Minimere blodprøvetaking fra SVK da dette øker infeksjonsrisiko (1).
• Kateter som ikke er i bruk skal stenges med både lås og propp. Kateteret skal aldri åpnes til luft (7).
• Infeksjonsfaren øker med antall lumen, treveiskraner og koblinger (3).
• Ta bakteriologisk prøve ved infeksjonstegn.
• Vær oppmerksom på at sprøyter mindre enn 10 ml skaper høyt trykk ved injisering, og kan med fordel unngås pga. faren for ruptur av kateterlumen (1).
• Alle anbefalinger må sammenholdes med produsentenes informasjon og anbefalinger om produktene som benyttes (3, 10).

Kontroll av kateterposisjon

Røntgenkontroll av kateterets leie gjøres så snart dette er praktisk gjennomførbart. Lege beslutter hvorvidt kateteret skal anvendes før røntgenkontroll foreligger.

Ved innleggelse

• SVK skal være godt sikret med suturer og steril transparent bandasje, evt. gassbandasje.
• Kateterposisjon (cm) ved innstikksted, anatomisk lokalisasjon og type kateter (produktnavn) skal dokumenteres av lege i pasientjournal.

Etter innleggelse

• Daglig kontroll av kateterets posisjon ved innstikksted. Dokumenter i centimeter eller ved å sjekke backflow. Skyll med 10–20 ml NaCl 9 mg/ml (1).
• Rutinemessig kontroll av backflow før infusjon etter lokal prosedyre.
• Kontakt lege umiddelbart ved mistanke om forskyvning av SVK.
• Kontakt lege dersom suturene løsner.

Stell og håndtering

Stell av innstikksted

Innstikkstedet desinfiseres med Klorhexidinsprit 5 mg/ml hver 7. dag ved bytte av transparent bandasje (2, 3). Velg enten steril gassbandasje eller transparent bandasje. Disse bør ikke kombineres (2).

Bandasjer på innstikksted

• Steril transparent bandasje anbefales som førstevalg; den gir mulighet for observasjon av innstikksted (1, 3, 10).
• Skift oftere enn hver 7. dag ved synlig fuktighet og/eller blod under bandasjen eller ved løs bandasje (2, 3).
• Pasientens toleranse og følsomhet for bandasjer må vurderes (1).
• Ved innleggelse av ny SVK anbefales bandasjeskift etter 24 timer (1).
• Steril gassbandasje anbefales ved siving og uttalt svette, skiftes hver 2.dag (2, 3, 10).

Utstyr

• Rene hansker
• Munnbind
• Sterilt skiftesett
• Klorhexidinsprit 5 mg/ml
• Bandasje

Utførelse

Informer pasienten og be pasienten vende ansiktet bort fra arbeidsfeltet under prosedyren. Vurder også behovet for at pasienten bruker munnbind.

1. Utfør håndhygiene.
2. Ta på munnbind.
3. Utfør håndhygiene og ta på hansker.
4. Fjern gammel bandasje forsiktig slik at manipulering av kateteret unngås.
5. Inspiser innstikksted (rødhet, puss, ubehag/smerte, varme og hevelse) (2).
6. Desinfiser innstikk og hele bandasjearealet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, vent til området er tørt (minimum 30 sekund). Desinfiser fra innstikkstedet og utover.
7. Legg på ny bandasje slik at innstikkstedet blir plassert omtrent i sentrum av bandasjen. Bandasjen glattes fra midten og utover (1).
8. Kast hansker, munnbind og avslutt med håndhygiene.

Tilkobling av infusjoner og bolusinjeksjon av medikamenter

Utstyr

• Rene hansker eller en steril hanske.
• 2 stk. kompresser fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller desinfeksjonstørk i henhold til lokal prosedyre.
• Steril propp
• Ved bandasjeskift: Sterile kompresser eller steril absorberende kompress (velg bandasje som skaper minst mulig drag i kateteret)
• Tape

Utførelse

1. Utfør håndhygiene.
2. Ta på rene hansker.
3. Åpne kompressen som dekker treveiskranene.
4. Fjern propper eller koble fra infusjon ved bruk av non-touch og kompresser fuktet med Klorhexidinsprit 5mg/ml.
5. Desinfiser yttersiden av kateterhodet med Klorhexidinsprit 5mg/ml hvis det er synlig forurenset, for eksempel blod eller rester etter infusjon.
6. Bruk non-touch eller en steril hanske til å:
   • Koble til/fra infusjonen eller gi bolusinjeksjon.
   • Sette på ny steril propp etterpå.
7. Vurder behov for bandasjeskift.
8. Avslutt med håndhygiene.

 

Skifterutiner av infusjonssett, trykksett og treveiskraner

• Treveiskraner (og nålefrie koblinger) skiftes hvert 3. døgn, mens infusjonssett ved kontinuerlig infusjon og trykksett skiftes hvert 4. døgn (3).
• For å samkjøre dette skiftes alt samtidig hver 72. time/3. døgn
• Skiftes også ved mistanke om kontaminasjon.
• Merk infusjonssett med dato og klokkeslett.

Spesielle forhold

Ved infusjonsvæsker/TPN/medikamenter som inneholder lipidoppløsning eller rene lipidoppløsninger skal treveiskraner og infusjonssett skiftes hver 24. time (3).

Sett og kraner til propofol skiftes hver 12. time (3, se pakningsvedlegg og produsentens anbefalinger). Infusjonssett (transfusjonssett) og kraner ved infusjon av blodkomponenter/-produkter skiftes etter endt infusjon. Brukstiden på transfusjonssett må ikke overstige 6 timer (11). Trombocyttkonsentrater skal alltid gis på nytt transfusjonssett, men flere trombocyttkonsentrater kan gis gjennom samme sett (11). Albumin, koagulasjonsfaktor og Kiovig gis på vanlig infusjonssett, og settet byttes etter endt infusjon (1).

Utstyr til skifte dersom treveiskran

• Steril engangsduk eller skiftesett
• Treveiskran(er)
• Sterile hansker
• Munnbind
• Sterile kompresser eller steril absorberende bandasje
• Sprøyter a 10 ml
• NaCl 9 mg/ml, evt Heparin 100 E/ml
• Klorhexidinsprit 5 mg/ml
• Tape

Utførelse

1. Utfør håndhygiene.
2. Ta på munnbind
3. Utfør håndhygiene
4. Åpne sterilt skiftesett, dekk opp.
5. Åpne bandasjen rundt treveiskranen(e).
6. Desinfiser kraner, koblinger og SVK-løp med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. La lufttørke i minimum 30 sekunder.
7. Steng SVK-løp som ikke har kontinuerlig infusjon med stengeklemme.
8. Ta på sterile hansker.
9. Fjern treveiskranen(e).
10. Desinfiser kateterhodet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. La tørke.
11. Ny(e) treveiskran(er) fylles med NaCl 9 mg/ml.
12. Nye treveiskraner kobles til infusjonssettet eller direkte på SVK-løpet.
13. Desinfiser treveiskranene/koblingene og pakk dem inn i ny steril bandasje.
14. Kast hansker, munnbind og avslutt med håndhygiene.

Skylling og kateterlås

Skylling med NaCl 9 mg/ml utføres før, mellom og etter administrasjon av legemidler, parenteral ernæring, blodtransfusjon og prøvetaking. Er kateteret i bruk daglig skylles og evt. låses det kun med NaCl 9 mg/ml. Dersom kateteret ikke er i bruk daglig, skal gjennomskylling utføres en gang per uke, og kateteret låses med Heparin 100 E/ml eller i henhold til lokal prosedyre (2, 12). Groshong skal kun låses med NaCl 9 mg/ml.

Skylling med NaCl 9mg/ml

Bruk kontinuerlig gjennomskylling med overtrykkssett dersom det er hensiktsmessig.

• Manuell skylling gjøres med 10–20 ml NaCl 9 mg/ml. Bruk gjerne prefylte sprøyter.
• Injiser støtvis (trykkpauseteknikk) og steng kateteret mot slutten av injiseringen, mens det enda er flow inn i løpet (positivt trykk-teknikk).
• Etter blodprøvetaking og administrering av medikament som er potensielle til å blokkere (f.eks. parenteral ernæring) skylles med minst 20 ml NaCl 9 mg/ml (1).
• Det er bedre å skylle med for mye enn for lite.

Kateterlås med NaCl 9mg/ml og evt. Heparin

• Ved daglig bruk av kateteret skylles og låses det med minimum 10 ml NaCl 9 mg/ml (2).
• Heparinlås (100 E/ml) anbefales dersom kateteret ikke er i bruk daglig (2).
• SVK med klaffer/"valved" (eks.Groshong) skylles vanligvis kun med NaCl 9 mg/ml (2). Dette gjelder også overtrykkskoblinger/"positive pressure connectors" (1).
• Låsevolumet med Heparin 100 E/ml må besluttes i lokal prosedyre. Vi anbefaler enten mengde tilsvarende kateterets lengde eller det dobbelte av kateterlumens volum kapasitet (1, 2). Vanligvis benyttes mellom 1–3 ml Heparin 100 E/ml som låsevolum. Se vedlegg: Oversikt ikke-tunnelerte kateter og lengde på lumen Kateteret er ofte merket med volumkapasitet.

Daglig bruk av Klorhexidinsprit 5mg/ml (2)

• SVK koblinger og treveiskraner skal daglig spyles med Klorhexidinsprit 5 mg/ml.

Legemiddelhåndtering

Forlikelighetstabell fås ved å kontakte sykehusfarmasøyt Hilde M. Sporsem. 

Definisjoner

Sentralt venekateter (SVK)

"Bøyelig rør av plast materiale som føres inn i en vene og innover mot hjertet, slik at spissen ligger i en stor vene, nær innmunningen i høyre forkammer. Sentralt venekateter brukes først og fremst når man skal måle sentralt venetrykk og til infusjon av næringsløsninger og medikamenter som virker sterkt irriterende på karveggen i vanlige vener. Hos større barn og voksne legger man vanligvis inn sentrale venekatetre via innstikk i de store, dyptliggende venene som ligger inn underkragebenet (vena subclavia) eller på halsen (vena jugularis interna). Sentralt venekateter kan også legges inn via innstikk i overflatiske vener på arm og hals, sjeldnere via innstikk i lårvenen (vena femoralis). Komplikasjoner: Når man legger inn kateteret, spesielt ved innstikk under kragebenet, kan det av og til oppstå en rift i lungen med pneumothorax som følge. Da de store venene ligger i nær tilslutning til arteriene, kan også utilsiktet innstikk i arterier forekomme. Sentrale venekatetre medfører også en noe større infeksjonsfare enn vanlige venekanyler." (13)

Det finnes mange typer SVK. Det kan ha ett eller flere løp.

Eksempel på ikke-tunnelert kateter (Arrow®, polyuretan):

Eksempel på tunnelert kateter (Hickman®, silikonkateter):

Flerlumenkateter

SVK med 2 eller flere lumen som er adskilt hele veien.

Ikke-tunnelert SVK (korttidskateter)

Kateter, en tynn slange, som føres direkte gjennom brystveggen eller halsen og inn i en stor vene, og videre slik at tuppen av katetret ligger i nedre tredel av vena cava superior (2).

Tunnelert SVK (langtidskateter)

Kateter som tunneleres under huden ved innleggelse og munner ut i god avstand (10–20 cm) fra der det går inn i venen (f.eks. Hickman, Broviac og Groshong). Kateteret har en cuff like innenfor tunnelinngangen. Cuffen er en mekanisk hindring for innvandring av mikroorganismer, gror fast i vevet og bidrar til å stabilisere kateteret. Skal fjernes av lege.

Innstikksted

Også kalt exit site.

Aseptikk

"(av la. 'forråtnelse'), innebærer at operasjoner og andre inngrep foregår med instrumenter og utstyr som er sterilisert gjennom f.eks. autoklavering. Man tilstreber å holde arbeidsområdet, operasjonsfeltet mikrobefritt, i den grad det er mulig, og derved hindre at infeksjoner oppstår. Aseptikk kan betraktes som en videreføring av antiseptikken." (13)

Aseptisk teknikk

Omhandler bruk av "non-touch" teknikk og samtidig anvendelse av sterile produkter (2).

Non-touch teknikk

Teknikk hvor hendene ikke må berøre det sterile området pga. risiko for kontaminasjon med mikroorganismer fra hendene (2). Hovedprinsippet er at sterile nøkkelpunkter av produktet ikke kommer i kontakt med noe som er usterilt. Et sterilt produkt er kun sterilt som nyåpnet.

"Not touching key-parts [nøkkelpunkter] either directly or indirectly" (4, ANTT Theoretical Framework for Clinical Practice).

Aseptisk non touch teknikk (ANTT):

En spesifikk type aseptisk teknikk med et evidensbasert teoretisk og praktisk rammeverk. Innført av helsemyndighetene på nasjonalt nivå i UK og Australia. Se vedlegg om ANTT.

"A method used to prevent contamination of susceptible sites by microorganisms that could cause infection, achieved by ensuring that only sterile equipment and fluids are used and the parts of components that should remain sterile, e.g., the tip of intravenous connectors, are not touched or allowed to come into contact with non sterile surfaces (http://www.antt.co.uk)." (4, 10)

For å bruke aseptisk non touch teknikk er det ikke nødvendigvis slik at du må bruke sterile hansker; rene hansker kan kombineres med en non-touch teknikk, for eksempel når innstikkstedet skiftes (4, 10).

Nøkkelpunkter ("key parts")

Nøkkelpunkter defineres som kritiske punkter i aseptisk teknikk. Røde punkter på bildene under er nøkkelpunkter. Disse skal ikke berøres direkte eller indirekte. Hvis nøkkelpunktene må desinfiseres (f.eks. ved rengjøring av kateterhodet), skal man bruke Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Se vedlegg om ANTT.

Ved valg av hansker er identifisering av nøkkelpunktene viktig: "Kan jeg utføre prosedyren uten å berøre nøkkelpunktene direkte?" Hvis ja: Velg rene hansker. Hvis nei: Velg sterile hansker. (Se "Glove Risk Assessment" i vedlegg om ANTT.)

 

 

Hele treveiskrana på bildet under er ikke et nøkkelpunkt, men prosedyren anbefaler at treveiskraner og koblinger kun håndteres med enten steril kompress fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, evt. godkjente desinfeksjonstørk, eller en steril hanske. De skal også pakkes inn i steril kompress som skiftes ved behov, og minimum 1 gang per døgn hvis kateteret er i bruk. Dette er for å forebygge risiko for kontaminasjon av mikroorganismer fra utsiden av kateteret eller fra hendene.

Håndhygiene:

Desinfiser hender med antiseptisk middel, eller vask hendene grundig med såpe og vann. Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge infeksjoner i helsevesenet. Håndhygiene skal utføres før og etter palpasjon av innstikkstedet, før og etter innleggelse av kateter, reinnleggelse, bruk av kateteret, reparasjon, eller stell og bandasjeskift. Palpasjon av innstikkstedet skal ikke gjøres etter bruk av Klorhexidinsprit/desinfeksjon, med mindre man bruker aseptisk teknikk (3).

Klorhexidinsprit

Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller Klorhexidinsprit 0,5 %. Skal alltid lufttørke før perforering av hud eller tildekking. Langtidsvirkningen av Klorhexidinsprit er svært gunstig og forebygger
infeksjoner. Desinfeksjonssprit 70 % kan inneholde bakteriesporer. Klorhexidinsprit 5 mg/ml foretrekkes derfor i de fleste tilfeller til desinfeksjon av pasientnært utstyr (f.eks. membran ved opptrekk av legemidler, kateterhodet) og huddesinfeksjon før invasive metoder. Klorhexidinsprit har også lengre virketid enn etanolbasert desinfeksjonssprit uten
klorhexidin. Dvs. Klorhexidinsprit 5 mg/ml kan alltid brukes. Det kan ikke andre alternativer.

Kateterlås

Ofte kalt "propping". Skyll alltid med minimum 10 ml NaCl 9 mg/ml, bruk Heparin 100 E/ml hvis kateteret ikke er i bruk daglig. Bruk av heparin må tilpasses pasientgruppe og type kateter. Kateteret lukkes og man setter på nyåpnet, steril propp.

Positivt trykk-teknikk

Skylleteknikk som utføres ved å beholde trykket på sprøytestemplet, ved langsom injisering av de siste 0,5 ml samtidig som kateterklemmen stenges. Forebygger
tilbakestrøm av blod inn i kateterlumenet. Overtrykksteknikk.

Trykkpauseteknikk

Skylleteknikk som utføres ved å injisere skyllevæske ca. 1 ml støtvis, fører til turbulens i lumenet og forebygger dannelse av belegg i lumenet. Bruk sprøyter som er 10 ml eller større til å skylle (injisere), mens det motsatte er tilfellet ved aspirering. Da bør man benytte sprøyter som er 10 ml eller mindre. Større sprøyter gir lavere trykk ved injisering/skylling og høyere trykk ved aspirering. Mindre sprøyter gir høyere trykk ved injisering/skylling og lavere trykk ved aspirering (1).

Desinfeksjonstørk til overflatedesinfeksjon (våtservietter overflatedesinfeksjon, injeksjonstørk)

Etanolbasert, men kan inneholde bakteriesporer. Når de skvises, skal det dryppe væte hvis ikke er de for tørre og bør ikke brukes. Bruksområdet skal være godkjent av Avd. for smittevern.

Eksempel under på våtservietter, etanolbasert 75 %, til overflatedesinfeksjon, f.eks. av plastbeholder som kan brukes til prøvetakingsutstyr, utstyr til stell av SVK o.l. Resirkulerte beholdere som ikke kan desinfiseres, f.eks. pussbekken, skal aldri benyttes til oppbevaring av SVK-utstyr da det øker risikoen for kontaminasjon med mikroorganismer.

Backflow/tilbakestrømming av blod

Aspirer med en sprøyte på 10 ml fylt med saltvann, og trekk ut væske til blod synes, eller senk tilkoblede infusjoner, evt. også hodeenden.

TPN

Total parenteral ernæring ("Total Parenteral Nutrition").

Prefylt sprøyte

Avvik eller dissens

• Tilkall relevant fagpersonell og ansvarlig lege.
• Meld avvik i henhold til gjeldende prosedyrer.
• Dokumenter avvik fra klinisk styrende dokumentasjon i pasientens journal.
• Tilkall lege ved mistanke om forskyvning av SVK.
• Tilkall lege ved mistanke om okklusjon av SVK.

Nålefrie koblinger/"Needleless connectors"

Særlig er infeksjonsrisiko knyttet til desinfisering av membranen før bruk (3, 10). Det samme gjelder membraner på infusjonssett o.l. Det anbefales derfor at dette utføres svært omhyggelig, fortrinnsvis 2 ganger (2). Infeksjonsfrekvens ved bruk av nålefrie koblinger bør overvåkes nøye, dokumenteres og evt. rapporteres til Avd. for smittevern. En såkalt "split septum valve" foretrekkes (3).

Sentrale venekateter på markedet i Norge er vanligvis ikke sertifisert for høye trykk som f.eks. ved injisering av kontrast. Perifert venekateter (PVK) skal derfor alltid være førstevalg ved injisering av kontrast. Produktspesifikk informasjon bør innhentes ved usertifisert bruk. Reparasjonssett for kateter finnes. Vurder behovet for å ha dette tilgjengelig, og ha lokale rutiner for oppfølging ved evt. skader/perforasjon av kateteret.

Katetermaterialet og pasientens toleranse for ulike produkter (for eksempel transparent bandasje og/eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml) må alltid tas hensyn til i valg av produkter (1, 3).

Referanser

1. Virani T, Schouten JM, McConnell H, Lappan - Gracon S, Santos J, Russell B, et al. Care and Maintenance to Reduce Vascular Access Complications. Registered Nurses'Assosiation of Ontario (RNAO) Canada. Nursing Best Practice Guideline; 2005, Oppdatert og revidert: Nursing Best Practice Guideline; 2008.
2. Frølund, JC & Møller, T. Center for Kliniske Retningslinjer: Klinisk retningslinje for pleje og håndtering af centralt venekateter og permanent central intravenøs port hos voksne (>19 år) patienter, 2011
3. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. CDC: Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, 2011
4. ANTT Theoretical Framework for Clinical Practice. Version 2.5 2011. The Association of Safe Aseptic Practice (ASAP). http://www.antt.org.uk/
5. Retningslinjer for håndhygiene, dok.nr.:1.HYG-1.01
6. Hånddesinfeksjon, dok.nr.:1.HYG-1.03
7. O`Dowd LC, Kelley MA. Air embolism. UpToDate; 2010 [hentet 17.4.2011].
8. Bruk av munnbind utenom operasjonsstuer, dok.nr.:1.HYG.RH-2.1
9. Band JD, Gaynes R, Harris A, Baron EL. Prevention of intravascular catheter- related infections. UpToDate; 2010 [hentet 17.4.2011].
10. Pratt RJ, Pellowe CM, Wilson JA, Loveday HP, Harper PJ, Jones SRLJ, et al. Epic2: National evidence based guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2007;65S, S1-64.
11. Transfusjon av blodkomponenter og -produkter, dok.-ID: 19631. eHåndboken, Ullevål/UUS, 2010.
12. Relis: Heparinlås i sentrale venekateter. 14.12.2010. Tilgjengelig fra: http://relis.arnett.no/Utredning_Ekstern.aspx?Relis=6&S=61
13. Store medisinske leksikon (1999). Oslo: Kunnskapsforlaget

Dokumentet baseres også på prosedyrene

• Dok.-ID:14843 (eHåndboken, Ullevål Universitetssykehus/UUS): Venekateter (sentralt) - bruk, stell og fjerning. Utarbeidet etter Ullevålmodellen for kunnskapsbasert praksis 2005. Revidert 2008 av doktorgradstipendiat Kirsti Tøien.
• Dok.nr.: 2-MKL.1.29 (EK, Rikshospitalet HF): Sentralt venekateter (SVK) /dialysekateter hos voksne. Utarbeidet av V.Bostrøm, L.M. Torpe, K.J.Skaarud.
• Dok.nr.: 2.KIR.2.07 (EK, Rikshospitalet HF): SVK: Bruk og stell av sentralvenøst kateter. Utarbeidet av M.Andersen, S.Paulsen, W.Patrono, B.Knutsen.