Styrende dokumenter

Logo Omsorgsbiblioteket

Samene er etter ILO (International Labour Organization) sin definisjon et urfolk. Det finnes både nasjonale lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner som omhandler urfolk, og dermed også samene, sine rettigheter. Dette er rettigheter som først og fremst presiserer at urfolk har de samme rettighetene som andre mennesker.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

Denne konvensjonen omtales ofte som ILO-konvensjonen eller urfolkskonvensjonen. Norge ratifiserte, som første land, konvensjonen i 1990. ILO-konvensjonen anerkjenner urfolks behov for å bevare og utvikle identitet, språk, kultur og religion. Den har bestemmelser om blant annet landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse. ILO-konvensjonen sier at helsetjenester, så langt det er mulig, skal være forankret i lokalmiljøet:

Slike tjenester skal planlegges og administreres i samarbeid med vedkommende folk og ta hensyn til deres økonomiske, geografiske, sosiale og kulturelle forhold, så vel som deres tradisjonelle forebyggende metoder, behandlingspraksis og medisiner.

ILO-konvensjonen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Denne konvensjonen ble vedtatt i 1966, ble ratifisert av Norge i 1972, og trådte i kraft i 1976. Etter denne konvensjonen (artikkel 27) skal de som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter, ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Konvensjonen finnes her: http://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-sivile-og-politiske-rettigheter

I Norge er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter tatt inn i norsk lov gjennom Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Denne konvensjonen har forrang for norsk lov, dersom de kommer i strid med hverandre.

Menneskerettsloven finnes her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30

FNs erklæring om urfolks rettigheter

Denne erklæringen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2007, men er ikke folkerettslig bindende. Erklæringen inneholder bestemmelser om blant annet selvbestemmelsesrett og landrettigheter. Urfolk har rett til å medvirke i beslutninger som kan påvirke dem. Dette kalles konsultasjoner. Erklæringen har også bestemmelser om beskyttelse og utvikling av urfolk sin etniske og kulturelle egenart, samt rettigheter knyttet til religion, språk og utdannelse.

Erklæringen finnes her: http://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Urfolk/FNs-erklaering-om-urfolks-rettigheter

Grunnloven

Samenes rett til å utvikle sin kultur og sitt språk er slått fast i Grunnloven § 108 (tidligere § 110a). Der står det:

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Denne bestemmelsen kom inn i Grunnloven i 1988.

Grunnloven finnes her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

 

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

Samelovens formål er å legge forholdene til rette for at samene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samelovens § 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Forvaltningsområdet for samisk språk er hjemlet i sameloven § 3-1. Innenfor forvaltningsområdet har tjenestemottakere som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5). Dette gjelder også for sykehus som ligger utenfor forvaltningsområdet som mottar pasienter fra kommuner innenfor forvaltningsområdet (§ 3-1 nr. 3).

Sameloven finnes her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56

 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven og Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1 regulerer kommunens plikt til å tilby og yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 skal informasjon som formidles til den enkelte pasient eller bruker, være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Det skal legges til rette for at pasienten og brukeren, så langt som mulig, har forstått innholdet og betydningen av opplysningene som gis.

Helse- og omsorgstjenesteloven finnes her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Pasient- og brukerrettighetsloven finnes her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient+og+brukerrettighetsloven

 

Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)

Forskrift om en verdig eldreomsorg vektlegger at eldreomsorgen skal tilrettelegges på en slik måte at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom.

Verdighetsgarantien finnes her:  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426

NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge

Utgitt av Sosial- og helsedepartementet i 1995. En overordnet målsetting for departementet var å sikre reell tilgjengelighet og størst mulig grad av resultatlikhet i bruk av helse- og sosialtjenestene. Dette innebærer blant annet lik rett til helse- og sosialtjenester uavhengig av etnisk tilhørighet og sikring av tilgjengelighet av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. En hovedoppgave var å finne tiltak som medvirket til at den eksisterende helse- og sosialtjenesten ble like tilgjengelig for den samiske befolkningen som for den øvrige befolkningen i Norge. Utredningen konkluderte blant annet med at det var nødvendig å igangsette tiltak for å sikre rekruttering og kompetansebygging for å dekke den samiske befolkningens behov for helse- og sosialtjenester, samt sikre en tilfredsstillende og funksjonell tolketjeneste. Dette resulterte blant annet i Utredning om etnisk medisin ved Universitetet i Tromsø/Guorahallan etnihkálaš medisiinnas Romssa universitehtas.

NOU-en er omfattende (502 sider) og omhandler en rekke områder som: barn og unge, risikogrupper blant samisk ungdom, eldreomsorg, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering, arbeidsmiljøtiltak i reindriftsnæringen, samt rekruttering/kompetansebygging og utredning/forskning.

NOU 1995:6 finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-6/id139873/ 

Mangfold og likeverd. Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 20022005

Utgitt av Sosial- og helsedepartementet i 2001. Formålet med handlingsplanen var å bidra til å sikre kvalitet i helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning. Planen var en oppfølging av NOU 1995:6, og en oppfølging og konkretisering av formål og bestemmelser i pasientrettighetsloven og helsepersonell-loven. Et av handlingsplanens temaer er rollefordeling og samhandling. Videre omtales samisk perspektiv på en rekke tjenestefelt: forebyggende helsearbeid, barn og ungdoms oppvekstvilkår, allmennlegetjeneste og fastlegeordning, spesialisthelsetjenester, psykisk helsevern, rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester og tannhelsetjeneste.

Selv om de ble utgitt for henholdsvis 21 og 15 år siden, henvises det fortsatt til NOU 1995:6 og Mangfold og likeverd i regjeringsdokumenter, statsbudsjetter og liknende.

Mangfold og likeverd finnes her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/shd/pla/2001/0001/ddd/pdfv/140454-mangfold_og_likeverd.pdf

(http://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/samisk-befolkning/styrende-dokumenter)