Diabetes type 2 og insulinbehandling


BMJ-logo

Dersom du har problemer med å holde blodsukkeret under kontroll ved hjelp av tilpasset livsstil og tabletter, kan du trenge insulinbehandling.

Hva er insulin?

Insulin er et hormon som regulerer blodsukkeret og produseres i bukspyttkjertelen.  

Blodsukker er det samme som glukose eller druesukker. Har du type 2-diabetes lager kroppen enten for lite insulin eller så virker ikke insulinet som det skal (insulinresistens).

Insulinet du tar mot diabetes, lages i et laboratorium. Det er så likt naturlig menneskelig insulin som mulig og fungerer på samme måte.

Du kan ikke ta insulin i tablettform, fordi magesyren ødelegger insulin. Insulin settes vanligvis som en injeksjon under huden på låret (langtidsvirkende insulin) eller magen (korttidsvirkende insulin). Mange vegrer seg mot å sette sprøyter på seg selv. Det finnes imidlertid spesielle penner som gjør det lett å injisere insulin, og nålene er svært tynne. Det gjør ikke særlig vondt, og du blir sannsynligvis fort vant til det.

Hvorfor må jeg ta insulin?

De fleste med type 2-diabetes starter med livsstilsendringer og/eller tabletter for å kontrollere blodsukkeret. Tablettene stimulerer kroppen til å lage mer insulin eller til å gjøre bedre bruk av insulinet den selv lager. Noen lager imidlertid så lite insulin at dette ikke er nok, og de må derfor ta ekstra insulin.

Hvis blodsukkeret er for høyt, kan du bli trøtt og tørst. Høyt blodsukker heter på fagspråket hyperglykemi. Hvis det ligger for høyt over lang tid, kan det skade blodkarene. Du kan risikere å få skade på nervene i føttene, synstap på grunn av øyesykdom, nyreskade eller hjerteinfarkt.

En blodprøve kalt HbA1c måler hvor godt blodsukkeret er kontrollert. HbA1c kalles ofte "langtidsblodsukkeret". Hvis denne testen viser at blodsukkeret er for høyt over lang tid, og du allerede tar diabetestabletter, kan legen din foreslå at du begynner med insulin.

Hvordan kan det hjelpe?

Insulininjeksjoner kan bidra til å holde blodsukkernivået under kontroll. Du slipper symptomer på hyperglykemi som tretthet og tørste og lavere blodsukker gir mindre risiko for følgesykdommer.

Kan det være skadelig?

Insulin gir større fare for at blodsukkeret kan bli for lavt (hypoglykemi) ved overdosering. Insulin øker også sannsynligheten for vektøkning.

Den største utfordringen ved å ta insulin er å finne en god balanse mellom insulindosen, matinntak og aktivitet. Dersom du tar for mye insulin, kan du få lavt blodsukker. Dette kan være svært farlig, farligere enn høyt blodsukker. Hvis du ikke tar nok insulin, blir blodsukkeret for høyt. Ved insulinbehandling må du sjekke blodsukkeret jevnlig for å holde det på riktig nivå.

Før du begynner med insulin er det viktig å lære seg å gjenkjenne tegn på svært lavt blodsukker og hvordan du skal håndtere dette. Ved svært lavt blodsukker får man ofte symptomer som kalles «føling». Du kan bli døsig, svimmel og forvirret, og du kan til og med miste bevisstheten. Dette kan være farlig, men du kan enkelt unngå lavt blodsukker ved å innta noen sukkerbiter eller sukkerholdig drikke hvis du opplever føling.

Det kan være nyttig at familiemedlemmer eller nære venner har fått opplæring i hva de skal gjøre hvis du får så lavt blodsukker at du ikke kan ta vare på deg selv. Legen din kan forskrive glucagon i engangssprøyter som kan settes i låret ved alvorlig lavt blodsukker. Gå nøye gjennom pakningsvedlegget med samboer(e) så de er forberedt før en slik situasjon skulle oppstå.  Sprøyten virker normalt innen ti minutter. Når situasjonen bedres, skal man benytte muligheten til å få i seg søt drikke slik at hypoglykemien ikke kommer tilbake. Vær oppmerksom på holdbarhetsdatoen på glucagonpennen.

Mange som bruker insulin har på seg et insulinarmbånd eller et merke med informasjon om sykdommen. Dette kan være viktig informasjon til medisinsk personell i nødstilfeller.

Hvordan og når tar jeg insulin?

Lege eller diabetessykepleier vil hjelpe deg med å velge insulintype og utarbeide en doseringsplan som passer for deg. Det kan ta litt tid å få doseringsplanen til å passe godt med hvordan du lever. Aktivitet og hvor mye du spiser avgjør hvilken dose insulin du trenger.

Legemiddelet metformin er ofte førstevalget som tablettbehandling ved diabetes type 2, og mange fortsetter med legemiddelet selv om de begynner med insulin. Noen opplever at de best kan kontrollere blodsukkeret ved å ta en injeksjon med hurtigvirkende insulin rett før de spiser og langtidsvirkende insulin om kvelden. Du blir nødt til å justere insulindosen etter hvor mye du har tenkt å spise og bruke kroppen.

Insulinbehovet endres hvis du får en infeksjon, for eksempel vondt i halsen, hvis du er stresset eller ved hormonforandringer. Hormonforandringer skjer for eksempel i puberteten og under svangerskap, og du må være ekstra forsiktig i slike perioder. Oppsøk lege eller diabetessykepleier om du har vanskeligheter med å kontrollere blodsukkernivået.

Hvis du blir gravid, vil legen henvise deg til en diabetespoliklinikk for å overvåke insulinbehandlingen nøye. Kontakt lege eller diabetessykepleier om du får problemer med å kontrollere blodsukkernivået.

Insulin injiseres under huden, ikke i muskler eller i blodårene. Dette er enklest og gjør minst vondt. Husk at:

  • Hurtigvirkende insulin injiseres i magen
  • Langtidsvirkende insulin injiseres i låret

Måling av blodsukkeret

Hvis du bruker insulin, må du måle blodsukkeret jevnlig for å sikre at det ikke blir for høyt eller for lavt. Det finnes enkle måleapparater til dette.

De fleste bruker å stikke seg i fingeren med en spesialnål for å få ut en bloddråpe. Den første dråpen tørkes bort, og deretter plasseres den andre dråpen på en teststrimmel på et måleapparat. Apparatet forteller deg hvor høyt blodsukkeret ditt er. Tallet vises vanligvis på en liten skjerm på måleren.

Du kan diskutere med legen om hvor ofte du bør måle blodsukkeret. Noen trenger bare én test hver dag. Andre må gjøre det før hver insulininjeksjon, opptil tre-fire ganger daglig.

Du må justere insulindosen etter aktivitetene dine og etter hva måleapparatet viser. Du blir vant til dette etter hvert. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre, må du spørre diabetessykepleier eller legen din om råd.

Bilkjøring og insulin

Du kan ikke ha for lavt eller for høyt blodsukker når du kjører bil. Hvis det synker for lavt når du er bak rattet, kan du besvime. Sjekk blodsukkernivået ditt like før du setter deg inn i bilen. Ha alltid noe sukkerholdige drikke eller søtsaker med deg i bilen. Hvis du får føling, kan du stoppe og innta sukker for å øke blodsukkeret. Det er en god idé å måle blodsukkeret igjen før du kjører videre. Helsekrav til førerkort gruppe 1 er oppfylt dersom søkeren

  • Ikke har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene
  • Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre
  • Følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

Det finnes egne krav til måling og loggføring av blodsukker for førerkort i gruppe 2 og 3. Har du diabetes og bruker legemidler som kan gi føling, oppfyller du i utgangspunktet ikke kravene til å kjøre utrykningskjøretøy og buss.

Hva er alternativene?

Hvis du ikke tar insulin, må du fortsette å passe på kostholdet og ta diabetestabletter. Tabletter og kostholdsregulering gir mange god nok kontroll på blodsukkeret. Mener legen din at du kan ha nytte av å ta insulin, vil du få det forklart hvorfor. Du vil også få opplæring i hvordan du setter sprøyter og måling av blodsukkeret.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/diabetes-type-2-bor-jeg-ta-insulin)