shadow
Skriv ut artikkel|Åpne som pdf

Åreforkalkning i beina – røykebein

Åreforkalkning i beina skyldes at det ikke kommer nok blod til beina. Dette kan gi leggsmerter og gangvansker, men de fleste med røykebein er oftest symptomfrie.

Utgiver: BMJ-Group
Sist oppdatert: 08.06.2015

Denne brosjyren er laget ved å samle den mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker best. Informasjonen kan være til hjelp når du snakker med helsepersonell.

Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet i stedet for salgsnavnet. Salgsnavn kan variere. Snakk med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

Hva er åreforkalkning?

Åreforkalking innebærer at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) er blitt for trange. Da kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til organer blodårene forsyner. Arterier blir trange når klumper av fett (såkalt plakk) avleires på innsiden av åreveggen. Løsner plakket fra åreveggen, kan det dannes arterielle blodpropper. Hvis årene i beina er for trange, kan det hende at årer til hjertet og hjernen også er for trange. Det innebærer at du har høyere risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hvis arteriene til hjertet er for trange, kan du få brystsmerter (angina).

Sannsynligheten for å få arteriosklerose er større hos røykere, de som har diabetes og hos menn over femti år. Andre faktorer som øker risikoen for arteriosklerose er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og lite mosjon.

Symptomer

Røykeben (claudicatio intermittens) kan gi verkende smerter eller kramper i leggene, lårene, føttene eller rumpeballene når du trener. Hvis arteriosklerosen blir alvorlig, kan du ha smerter i beina selv når du sitter stille. Du kan få hudforandringer eller sår på beina eller føttene som ikke gror skikkelig. Føttene kan anta en mørk fiolett eller lilla farge.

Legen vil spørre deg om symptomer og undersøke deg, ta blodtrykket ditt og sjekke pulsen på ulike steder på kroppen. Hvis legen er usikker på om du har arteriosklerose, vil du bli henvist til flere undersøkelser.

Behandling

Det finnes mange behandlingsformer som kan bidra til å bedre plagene og redusere risikoen for andre helseplager. Det er også ting du kan gjøre selv.

Legemidler

Bruk av legemidler som kalles platehemmere reduserer risikoen for blodpropp i arteriene. Det er god forskning som viser at sannsynligheten for at du får hjerteinfarkt eller slag, eller trenger en operasjon for å utvide en arterie i beinet, reduseres hvis du tar platehemmere. Platehemmere kan forlenge levetiden din. Du vil bli behandlet med en av disse legemidlene: acetylsalisylsyre, acetylsalisylsyre og dipyridamol, eller klopidogrel hvis du ikke kan bruke acetylsalisylsyre. De gjør blodet ditt mindre klebrig, og reduserer dermed sannsynligheten for at det dannes propper som blokkerer arteriene. Den vanligste bivirkningen av platehemmende medisiner er blødning.

Statiner kan hindre at arteriosklerosen blir verre. Statiner inkluderer blant annet simvastatin og atorvastatin. De reduserer avleiring av fett i åreveggen fordi de minker mengden kolesterol (fett) i blodet. Statiner hindrer også at skadede arterier blir trangere. Det finnes noe god forskning som viser at mennesker med arteriosklerose som tar statiner har mindre risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og sannsynligvis lever lengre. Sannsynligvis vil du også kunne gå en lengre distanse før du får smerter. Statiner kan av og til forårsake generelle muskelsmerter.

To andre legemidler brukes av og til for å hjelpe mennesker med arteriosklerose så de kan gå lenger uten å få smerter. Begge kan ha bivirkninger.

En kalles cilostazol. Den kan gi hodepine, hjertebank og svimmelhet.

Den andre er pentoxifyllin. Den kan gi sår hals, fordøyelsesbesvær, kvalme og diaré. Det finnes ikke mye forskning på effekten av denne.

Hvis arteriosklerosen din er veldig alvorlig, og du ikke kan bli operert (se under), kan du bli tilbudt behandling med et prostaglandin (for eksempel prostaglandin E1). Forskning har vist at denne behandlingen kan redusere smerter og minske risikoen for amputasjon, men prostaglandiner kan gi hodepine, kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet og rask puls.

Egenbehandling

Forskning viser at regelmessig mosjon (minst tre ganger i uken) vil bidra til at du kan gå lenger og trene mer før du får smerter i leggene. Trening kan bedre blodstrømmen til beina og hjelpe musklene til å arbeide mer effektivt. Du kan få råd av legen om hva slags trening som passer for deg.

 Røykere har større risiko for å få arteriosklerose enn ikke-røykere, men røykeslutt kan hindre forverring av arteriosklerose. Røykestopp reduserer også risikoen for tidlig død, hjerteinfarkt og amputasjon.

Kirurgi

Hvis arteriene i beina dine blir veldig trange, kan det bli nødvendig med en operasjon. Det vil sannsynligvis øke gangdistansen din, men effekten vil kanskje ikke vare i mer enn et par år.

Perkutan transluminal angioplastikk (angioplastikk eller PTA) er en operasjon der legen bruker en liten ballong til å utvide den delen av arterien din som er blokkert. Legen kan føre inn et tynt rør, kalt en stent, for å prøve å holde arterien åpen.

Hvis PTA ikke er mulig å gjennomføre, kan legen foreslå bypasskirurgi. Dette innebærer at man tar en liten vene fra beinet ditt eller en kunstig vene, og stifter den fast til den skadde arterien, slik at blodet går gjennom venen. Dette kan bedre blodstrømmen til beina dine. Det er en risiko for komplikasjoner ved angioplastikk, som legen kan informere deg mer om. Det samme gjelder for bypasskirurgi, som er en større operasjon.  Imidlertid kan det også innebære risiko å la være å operere beinet. Legen kan avveie fordeler og ulemper sammen med deg.  

Prognose

Alle er vi forskjellige, så det er vanskelig å si hvordan det vil gå med akkurat deg.

Symptomene kan bli bedre, forbli uendret eller bli gradvis verre. Hvis du har arteriosklerose, har du større risiko for å få hjerteinfarkt eller slag. Enkelte som opplever at beina blir svært skadet, må kanskje amputere, men det skjer ikke ofte. Behandling kan redusere risikoen for at dette skal skje.

 

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på
http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av
kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter