shadow
Skriv ut artikkel|Åpne som pdf

Hjerneslag – forebygging av nye slag

Hvis du har hatt slag, kan du være bekymret for å få det på nytt. Det finnes behandlinger som kan redusere risikoen.

Utgiver: BMJ-Group
Sist oppdatert: 10.02.2014

For å lage denne informasjonen har vi sett på den beste og mest oppdaterte forskningen. Du kan bruke den når du skal snakke med legen din om behandling. Legemidler er her oppgitt med virkestoffet i preparatet og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere. Snakk med legen din hvis du har spørsmål om navn på legemidler.

Hva er et hjerneslag?

Et slag inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen blir stoppet. Det kan være svært farlig. På fagspråket kalles slag apopleksi. Hvis hjerneceller står for lenge uten blodtilførsel, vil de dø. Noen ganger er blodtilførselen til hjernen avskåret i bare noen få minutter. Legene kaller det et TIA-anfall. Det står for "transient ischaemic attack", på norsk "forbigående ischemisk anfall". På folkemunne kalles dette ofte et ”drypp”.
 
Hvis du har hatt slag eller drypp før, har du økt risiko for å få det igjen. Fordi slag er så alvorlig, er det viktig å prøve å redusere risikoen. Du kan være spesielt utsatt hvis du har hjertesvikt, diabetes eller høyt blodtrykk og hvis du er over 75 år. En type uregelmessig hjerterytme som kalles atrieflimmer, øker også risikoen.

Hvilken behandling forebygger hjerneslag?

Legen vil sannsynligvis foreslå at du tar legemidler for å redusere risikoen for et nytt slag. Noen kan også ha nytte av kirurgi. Legen din vil også foreslå at du gjør livsstilsendringer for å holde deg frisk.

Legemidler

Hvis du allerede har hatt et slag, kan blodtrykkssenkende legemidler redusere sjansen for ett til. Du kan ha nytte av behandlingen selv om blodtrykket ditt i utgangspunktet ikke er så høyt. Noen av de vanligste legemidlene er kalsiumblokkere, diuretika og ACE-hemmere. Du kan også senke blodtrykket ditt ved å gjøre livsstilsendringer. Du finner mer informasjon om dette nedenfor.
 
Legemidlene som brukes til å senke blodtrykket, kan gi bivirkninger. Disse er vanligvis milde. Snakk med legen din dersom bivirkningene plager deg. Han eller hun kan redusere dosen eller gi deg et annet medikament.
 
Legemidlene som kalles statiner, kan redusere risikoen for å få slag. De reduserer kolesterolnivået i blodet. Selv om kolesterolnivået i utgangspunktet er normalt, kan statiner redusere risikoen for et nytt slagtilfelle. Du kan også redusere kolesterolet ved å endre kosthold eller ved å ta andre medisiner. Dette synes imidlertid ikke å redusere sannsynligheten for slag.

Statiner kan gi bivirkninger, men de er som regel til å leve med. Du bør ta blodprøver for å kontrollere at behandlingen ikke skader leveren. Noen mennesker som tar statiner, får også muskelsmerter eller muskelskade. Si ifra til legen din dersom du merker muskelsmerter eller svakhet.

Acetylsalisylsyre kan også redusere risikoen for et nytt slag. Noen andre legemidler som virker på en lignende måte som acetylsalisylsyre, er klopidogrel og dipyridamol. Du kan også få dipyridamol og acetylsalisylsyre i samme pille, og noen ganger kan legene anbefale at du tar begge legemidlene samtidig. Acetylsalisylsyre gjør at du blør lettere. Det finnes en liten risiko for at dette kan gi farlige blødninger inne i kroppen din. Eksperter er imidlertid enige om at fordelene av acetylsalisylsyre oppveier risikoen.

Kirurgi

Noen ganger anbefaler leger kirurgi for å forhindre et nytt slag. Operasjonen kalles carotisendarterektomi og innebærer å fjerne fettavleiringer inne i blodårene i halsen din. Du vil da få full narkose og sove gjennom operasjonen. Operasjonen egner seg kun for pasienter med svære fettavleiringer. Hos noen mennesker kan operasjon faktisk øke risikoen for et slag. Det har også mye å si at sykehuset har mye erfaring med denne operasjonen. Snakk med legen din om kirurgi kan være riktig for deg.
 
Et annet inngrep kalles carotisangioplastikk. Da bruker legen et rør med en liten ballong på enden. Røret stikkes inn i blodårene dine, og ballongen blåses opp for å utvide tette områder. Dette kalles ofte "blokking". Å gjøre dette med blodårer i halsen er ganske nytt, og det er enda ikke klart hvor godt det fungerer.

Hva om jeg har uregelmessig hjerterytme?

Hvis du har en type uregelmessig hjerterytme som kalles atrieflimmer, blir behandlingen annerledes. En uregelmessig hjerterytme kan føre til at blodet klumper seg i hjertet. Om en blodpropp løsner herfra og går til hjernen, kan det forårsake et nytt slag. Legen din kan foreslå behandling for å forebygge at det dannes en slik blodpropp. Leger forskriver da antikoagulantia. På folkemunne kalles de ofte "blodfortynnende". Før fikk de fleste warfarin, men nå har det nylig kommet nye blodfortynnende legemidler på markedet (dabigatran, rivaroksaban og apiksaban). Antikoagulantia forhindrer at det dannes nye blodpropper og hindrer at gamle blodpropper blir større. Dersom du har atrieflimmer, vil en antikoagulant redusere risikoen for å få slag. I en studie fikk om lag 9 av 100 personer som tok warfarin, et nytt slagtilfelle. Dette sammenlignet med at 23 av 100 personer som ikke tok warfarin, fikk nytt slag.

En bivirkning av antikoagulantia er økt blødningsfare. Dette kan føre til farlige blødninger inne i kroppen din. En oppsummering av forskningen fant at 10 av 1000 mennesker som enten tok acetylsalisylsyre eller ingen behandling, fikk farlige blødninger. Ca. 13 av 1000 personer som tok warfarin fikk farlige blødninger. Hvis du tar warfarin, må du ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du får rett dose. Dette reduserer risikoen for bivirkninger. De nye blodfortynnende legemidlene kan brukes uten hyppige blodprøvekontroller.
 
Acetylsalisylsyre brukes også noen ganger for å forhindre blodpropp hos personer med uregelmessige hjerteslag. Den har færre bivirkninger enn warfarin, men beskytter ikke like godt mot nye slag.

Hva kan jeg selv gjøre?

Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket ditt, senke kolesterolnivået og bedre helsen generelt. Din lege vil anbefale flere tiltak. Du må likevel ta legemiddelene som legen din har skrevet ut. Hvis du røyker, bør du stoppe. Røyking skader blodårene og gjør et nytt slag mer sannsynlig. Legen din kan gi deg råd om røykeslutt.

Hvis du er overvektig, bør du gå ned i vekt. Å være fysisk aktiv er en viktig del av dette. Trening i minst 30 minutter de fleste dager er en god målsetning. Prøv å velge en aktivitet som gjør deg varm og litt andpusten. Mange finner at rask gange er det mest praktiske.

Det er også viktig å spise sunt. Prøv å spise minst fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. Unngå å spise mye salt, smør eller dyrefett. Hvis du drikker alkohol, ikke drikk for mye. Hvis du har andre medisinske tilstander, som diabetes eller hjerteproblemer, bør du prøve å holde disse under kontroll. Dårlig behandling av andre tilstander kan også påvirke risikoen for slag.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste for deg som ønsker informasjon om eller hjelp til å slutte med røyk eller snus. Ring 800 400 85.

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på
http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av
kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter