Hjerte og kar

BMJ Best Practice logo

Vil du skrive ut informasjon på norsk og gi til pasientene dine? Helsebiblioteket.no har oversatt og tilpasset pasientinformasjon fra BMJ Best Practice.

Viser 1 - 15 av totalt 15
  • Brystsmerter – stabil angina pectoris

     - Stabil angina betyr brystsmerter fra hjertet. Smertene forsvinner vanligvis med hvile eller ved hjelp av legemidler. For noen kan det bli nødvendig med kirurgi.

  • Brystsmerter – ustabil angina

     - Ustabil angina krever øyeblikkelig hjelp. Tilstanden arter seg oftest som brystsmerter og kan være vanskelig å skille fra hjerteinfarkt. Det finnes god behandling, men du bør på sykehus med én gang.

  • Carotisstenose - åreforkalkning i halskar

     - Carotisstenose (åreforkalkning i halskarene) øker sjansen for å få hjerneslag. Du vil vanligvis få tilbud om forebyggende behandling.

  • Hjerneslag – behandling

     - Et hjerneslag er alvorlig og krever akutt behandling på sykehus.

  • Hjerneslag – forebygging av nye slag

     - Hvis du har hatt slag, kan du være bekymret for å få det på nytt. Det finnes behandlinger som kan redusere risikoen.

  • Hjerteinfarkt - behandling og forebygging

     - Hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp som dannes i en av hjertets blodårer. Tilstanden er alvorlig og det er viktig å komme raskt til sykehus.

  • Hjertesvikt

     - Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig hjertesvikt. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

  • Hjertesvikt – hva kan du gjøre selv?

     - Det kan være skremmende å høre legen snakke om hjertesvikt. Det viktigste du kan gjøre i en slik situasjon er å ta legemidlene legen har forskrevet, og samtidig holde deg i god fysisk og psykisk form.

  • Høyt blodtrykk – hypertensjon

     - De fleste med høyt blodtrykk, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er heller ingen sykdom i seg selv, men det øker risikoen for hjerteinfarkt, nyreskade og slag. Ved lett forhøyet blodtrykk kan mange redusere dette ved livsstilsendringer. I tillegg finnes det en rekke virksomme legemidler.

  • Høyt blodtrykk: forstå blodtrykksmåling

     - Når du måler blodtrykket hos legen, blir du presentert for to tall. For eksempel kan blodtrykket ditt være '120 over 80'. Brosjyren forklarer hvordan man tolker målingene.

  • Høyt kolesterol (hyperkolesterolemi)

     - Høyt kolesterol kan øke risikoen for få hjerteinfarkt og hjerneslag. En sunn livsstil kan bidra til et sunt kolesterolnivå, men noen trenger imidlertid behandling av legemidler.

  • Mitralklaffprolaps

     - Mitralklaffprolaps betyr at en av hjerteklaffene ikke lukkes riktig. Ved mild grad gir det ingen plager og du trenger ikke behandling. Blir tilstanden mer alvorlig, kan det forårsake symptomer som rask hjerterytme, svimmelhet og tung pust.

  • Røykeslutt

     - Det er godt dokumentert at røyking skader helsa, men mange sliter likevel med å stumpe røyken. Heldigvis finnes det hjelp for å bli røykfri.

  • Åreforkalkning i beina – røykebein

     - Åreforkalkning i beina skyldes at det ikke kommer nok blod til beina. Dette kan gi leggsmerter og gangvansker, men de fleste med røykebein er oftest symptomfrie.

  • Åreknuter

     - Åreknuter er utvidete vener/blodårer like under hudoverflaten og opptrer oftest på leggene. Opplever du åreknutene som kosmetisk skjemmende eller at de gir deg plager, finnes det behandling som kan hjelpe.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/hjerte-og-kar)