Beinskjørhet - osteoporose


BMJ-logo

Beinskjørhet gjør at du lettere brekker bein. Tilstanden er mest vanlig hos eldre kvinner. Det finnes ingen behandling som kan kurere beinskjørhet, men det er mulig å bremse utviklingen.

Hva er beinskjørhet?

Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller raskere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere.

Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn du lager nytt. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel, og øker med alderen. Når beinmassen inne i knoklene svekkes slik at brudd blir mer sannsynlig, kalles det osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de har i utgangspunktet lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Beinskjørhet kan også være en bivirkning av langvarig bruk av kortisonpreparater.

Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling. Ofte brukes såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg, og om behandlingen virker.

Symptomer

De vanligste symptomene ved beinskjørhet er beinbrudd. Det er som oftest bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som brekker ved beinskjørhet. Mange vet ikke at de lider av beinskjørhet før de brekker noe. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.  Smerter i ryggen kan skyldes brudd i ryggvirvlene (akutte smerter) eller smerter kan oppstå etter gamle brudd på grunn av skjevbelastninger. For eksempel vil en beinskjør pasient med krum rygg få mer smerter dersom vedkommende må ligge på en rett hard benk. Med tiden kan man med alvorlig beinskjørhet bli krum i øvre del av ryggen, og nederste ribbein kan legge seg på hoftekammen pga delvis sammenfall (kompresjonsbrudd) i ryggvirvlene.  Ved beinskjørhet i ryggen vil man bli stivere i ryggen.

Mange brekker bein uten å ha osteoporose, men årsaken er da ofte en ulykke. Hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein brekker.

Behandling

Det finnes forebyggende tiltak mot beinbrudd og behandlinger som kan bremse utviklingen av osteoporose.

Selvhjelp

Det beste du kan gjøre selv for å beskytte beinbygningen, er å trene og spise riktig. Røyker du, bør du stumpe røyken for godt (lenke til røykestoppbrosjyren).  

Kosthold

For at skjelettet skal forbli sterkt, trenger man nok kalsium og vitamin D. Gode kilder til kalsium finnes i meieriprodukter som melk og youghurt, samt mørkegrønne grønnsaker som spinat.

Mesteparten av kroppens vitamin D får vi dannet i huden når solen skinner på den.  Men om man går tildekket, er mørk i huden eller det er vinter, kan det være vanskelig å få dannet nok vitamin D i huden. Da kan vi ta vitamin D-tilskudd i form av tabletter eller tran.

Inntak av kalsium og vitamin-D sammen, kan muligens gjøre beinmassen sterkere. Det er usikkert hvor stor effekt vitamintilskudd har på forebygging av brudd, men personer med beinskjørhet anbefales å ta disse.

Kalsium alene har ingen effekt og kan øke faren for hjerteproblemer hos noen personer. Du bør heller ikke ta mer enn anbefalt dose av D-vitamin. For mye D-vitamin kan føre til svimmelhet, utmattelse og nyreproblemer.

Trening

Vektbærende trening som turgåing eller jogging, kan styrke skjelettet. Styrketrening kan også hjelpe. Særlig når man er ung, vil trening bidra til å bygge opp beinmassen. Inaktivitet og sengeleie svekker skjelettet relativt raskt.

Balansetrening kan forhindre fall hos eldre. Man kan få øvelser hos legen eller hos en fysioterapeut.

Sikkerhet i hjemmet

 Hvis du har osteoporose er det svært viktig å unngå fall.

Tips for å unngå fall:

  • Hold gulvene ryddige og frie for ting du kan snuble i som for eksempel teppekanter.
  • Bruk sko som passer godt og som gir godt grep på underlaget.
  • Ikke gå rundt i sokker eller strømper.
  • Ha gelender eller håndtak i trappen.
  • Bruk gummimatte på badet og i dusjen.
  • Ha en lommelykt ved sengen eller sørg på annen måte for god belysning hvis du må opp når det er mørkt.

Legemidler

De vanligste legemidler mot beinskjørhet kalles bisfosfonater, og de hemmer nedbrytningen av gammelt beinvev. Legemidlene tas vanligvis som tabletter, men kan i noen tilfeller bli gitt som intravenøst en gang i året.

Bisfosfonater kan ha bivirkninger som irritasjon i spiserøret. Det hjelper å svelge tabletten hel, med et stort glass vann, og være oppreist i en time etter at du har tatt den. Mer alvorlige, men sjeldne bivirkninger er skade i kjevebeinet, uregelmessig hjerterytme, stressbrudd og beinsmerter.

Et annet legemiddel, teriparatid kan brukes dersom man lett brekker bein, har veldig svak beinmasse og man ikke kan bruke bisfosfonater.

Legemidler for kvinner etter overgangsalder

Det vanligste legemiddelet som bli gitt til kvinner etter overgangsalder er bisfosfonater.

Et legemiddel som heter denosumab, kan også fås på blå resept hos kvinner over 75 år med beinskjørhetsbrudd dersom man ikke tåler bisfosfonater. Mulige bivirkninger er blant annet økt infeksjonsrisiko og skade i kjevebeinet.

Det finnes i tillegg et annet legemiddel mot osteoporose. Det heter raloksifen.

Raloksifen er et såkalt østrogenreseptormodulerende middel. Det betyr at det virker litt som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Det reduseres beintap hos kvinner som er ferdig med overgangsalderen. Det er vist å kunne forhindre brudd i ryggsøylen, men har ingen dokumentert beskyttende effekt mot brudd i lårhals eller håndledd. Raloxifen gir en liten økning i faren for at du skal få blodpropper og hjerneslag. Mer vanlige bivirkninger er hetetokter og leggkramper.

Tidligere var det vanlig at kvinner etter overgangsalderen tok hormonerstatninger(HRT). Men selv om hormonerstatninger har effekt, veier det ikke opp for risikoen som følger med. Hormonerstatningene gir økt fare for å utvikle brystkreft, hjerteinfarkt, slag og blodpropp. Nå anbefales hormonerstatning kun til kvinner med svært fremskreden beinskjørhet, og som ikke kan ta noen av de andre legemidlene.      

Legemidler for menn

Bisfosfonater er det vanligste legemiddelet som brukes i behandlingen mot beinskjørhet hos menn, men både denusomab og teriparatide kan også brukes i behandlingen.  Likevel er det svært sjelden at de to sistnevnte brukes i Norge siden det ikke refunderes på blå resept.

Det er mulig at noen menn kan ha svak beinmasse på grunn av lavt testosteron-nivå, men det er usikkert om tilskudd av testosteron har effekt. Ved påvist lavt testosteronnivå, vil noen leger behandle dette med testosterontilskudd.

Beinskjørhet som skyldes bruk av kortisonpreparater

Noen mennesker tar betennelsesdempende legemidler kalt kortison. Legemidlene er effektive mot flere lidelser. Langtidsbruk med tablett- eller injeksjonsbehandling kan gi svakere beinmasse. Hvis behandlingen varer over flere måneder, anbefales tilskudd med D-vitamin, kalsium og bisfosfonater.

Prognose

Siden beinbygningen er svak, er det større fare for brudd under påkjenning. Det er imidlertid ikke slik at alle med beinskjørhet brekker bein.

Du kan forebygge brudd ved å unngå åpenbare situasjoner som øker faren for beinbrudd. Det hjelper også med riktig kosthold og mosjon og følge opp behandlingen gitt av lege. 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/muskel-og-skjelett/beinskjorhet)