Søvnvansker (insomni)


BMJ-logo

Mange mennesker rammes av søvnløshet, spesielt når man blir eldre. Sovemidlerr anbefales vanligvis ikke, men det finnes annen behandling som kan hjelpe.

Mange sliter med søvnvansker. Du kan for eksempel ha søvnproblemer fordi du bekymrer deg, eller du kan ha jetlag etter en lengre reise, men søvnvansker kan også bli kroniske. Kroniske søvnvansker defineres som problemer med å sove, minst tre netter i uken, i minst tre måneder eller lengre.

Det finnes tre hovedtyper av søvnproblemer:

  • Vansker med å sovne (vanlig)
  • Vansker med sammenhengende søvn (vanlig hos eldre)
  • Tidlig oppvåkning om morgenen uten at du klarer å sovne igjen (mindre vanlig)

Hvor mye søvn folk trenger varierer mye. De fleste sover seks til åtte timer hver natt, men trenger ofte mindre søvn når man blir eldre.

Er du over 65 år, øker sannsynligheten for uregelmessig søvn. Det kan komme av forandringer i kroppens "klokke", som endrer seg med alderen.

Noen mennesker sover dårlig på grunn av en medisinsk eller en psykiatrisk tilstand, som for eksempel depresjon. Oppsøk lege, hvis du tror dette kan gjelde deg.

Behandling

Sovemidler kan ha god effekt i korte perioder, men behandler ikke årsaken til søvnløshet. Legemidlene har bivirkninger og kan være svært avhengighetsdannende.  

Ikke-medikamentell behandling mot søvnproblemer fungere derfor ofte bedre enn legemidler, og har langt færre, hvis noen bivirkninger. 

God søvnhygiene

Enkelte vaner kan gi dårligere søvn, mens andre kan hjelpe deg til å sove bedre.

Råd for god søvnhygiene

  • Mosjoner litt i løpet av dagen, men ikke like før du legger deg
  • Unngå å spise mye rett før sengetid.
  • Unngå tobakk, alkohol og koffeinholdig drikke de siste to timene før sengetid
  • Hvis du må på toalettet om natten og ikke får sove igjen etterpå, så unngå å drikke noe de siste to timene før sengetid
  • Ikke legg deg før du er søvnig
  • Bruk soverommet bare til å sove og å ha sex
  • Hold rommet kjølig, mørkt og stille
  • Stå opp på samme tid hver morgen
  • Ikke sov på dagtid

Kognitiv adferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en terapiform som tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og handlinger. Hensikten med samtaleterapien er å snu negative tankemønstre og endre uhensiktsmessig atferd som er med på å opprettholde søvnvanskene.

Legemidler

Hvis søvnløsheten er alvorlig, kan legen skrive ut sovemidler. Legemidlene bidrar til at du sovner raskere, søvnen varer litt lenger og du våkner sjeldnere. Eksempler på nyere typer sovemidler er zopiklon og zolpidem. Zolpidem går fortest ut av kroppen og brukes mest som innsovningsmiddel.

Tidligere forskrev leger ofte benzodiazepiner (som for eksempel diazepam og oksazepam) mot søvnløshet. Nyere sovemidler ser ut til å ha færre bivirkninger og er tryggere i bruk over lengre perioder enn benzodiazepiner.

Sovemidler kan også gi bivirkninger, som for eksempel søvnighet dagen etter. Noen legemidler påvirker kjøreevnen dagen etter, og du bør alltid ta minst mulig dose. Det bør gå minst åtte timer fra du svelger tabletten til du setter deg bak rattet.

Andre bivirkninger kan være svimmelhet, hodepine og tett nese. Ta kontakt med lege hvis bivirkningene blir for plagsomme.

Gravide, og personer som har eller har hatt problemer med alkohol- eller narkotika bør unngå sovemidler. Sovemidlene er avhengighetsdannende og bør derfor brukes med forsiktighet. Etter en tid kan legemidlene miste sin effekt, og mange kan også få problemer med søvnen når de slutter. 

Et relativt nytt sovemiddel er melatonin. I Norge er melatonin godkjent ved korttidsbehandling for pasienter over 55 år. Det advares mot å ta melatonin om du har epilepsi eller bruker legemidler for å hindre blodpropp, som for eksempel warfarin.

Du kan også få kjøpt reseptfrie legemidler mot søvnvansker på apotek, men dokumentasjonen på effekten er ofte veldig svak.

Annen behandling

Noen prøver urte- eller alternative behandlinger, som for eksempel akupunktur eller homeopati mot søvnløshet. Forskning viser ingen dokumentert effekt av disse behandlingene.

Prognose

Problemer med søvn kan gi store problemer i hverdagen. Du kan bli trett og irritabel på dagtid og oppleve at det er vanskeligere å konsentrere deg. Mange får hjelp mot søvnløshet ved å praktisere god søvnhygiene, men vedvarer søvnproblemene bør du oppsøke lege. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/sovnloshet-insomni)