Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det foreslås tilpasset fysisk aktivitet, kombinert med god hvile og gradvis mobilisering, etter fødselen. Kvinner med vedvarende bekkenleddsmerter etter hjemreise fra sykehus bør ta kontakt med fastlege og henvises til egnet fysikalsk behandling.
Dokumentasjon: Klinisk erfaring. Europeiske retningslinjer.
Sterk
 

Det er mangel på forskning på bekkenleddsmerter i løpet av barseltiden og effekten av behandling. Kunnskapsgrunnlaget er klinisk erfaring, en retningslinje og studier som har undersøkt effekten av tiltak for å redusere forekomst av bekkenleddsmerter under svangerskapet og fra tre måneder etter fødselen. Det mangler forskning på smertebehandling med legemidler som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-er). Med begrepet bekkenleddsmerter forstås smerter fra bekkenets muskel- og skjelettsystem som ekskluderer plager av gynekologisk og urologisk karakter (207;208).

Forekomsten av bekkenleddsmerter etter fødselen er 25 prosent (209). Om lag fem prosent har så store plager at de søker helsehjelp. Kunnskapen om årsak er mangelfull, men hormonelle og biomekaniske faktorer regnes som årsaksmomenter. Risikofaktorer i svangerskapet inkluderer antall tidligere fødsler, høy kroppsmasseindeks, tidligere ryggsmerter, ung alder, angst og depresjon, tidlig menarke, lavt utdanningsnivå samt flere faktorer i forbindelse med arbeid. Den sterkeste prognostiske faktoren for vedvarende bekkenleddsmerter etter fødselen er tilstandens alvorlighetsgrad under svangerskapet (210–213). Ugunstig muskelaktivering kan være en sannsynlig mekanisme for vedvarende smerter og funksjonsproblemer (214). Man skiller mellom plager av inflammatorisk art og mekaniske faktorer (215).

Forebyggende effekt av gruppetrening under svangerskapet ble undersøkt i tre randomiserte kontrollerte studier (216–218). Resultatene tydet på at regelmessig og tilpasset trening under svangerskapet ikke var tilstrekkelig til å redusere bekkenleddsmerter, men at det førte til færre sykemeldte under svangerskapet på grunn av bekkenleddsmerter (216;217). Det finnes studier som viser god effekt av behandling av bekkenleddsmerter etter barselperioden (208). En randomisert kontrollert studie viste god effekt av spesifikk, individuell behandling hos kvinner som hadde vedvarende smerter tre måneder etter fødselen (219;220).

Klinisk erfaring tilsier at det også i barselperioden bør oppfordres til tilpasset fysisk aktivitet, kombinert med god hvile. Ved bekkenleddsmerter bør ikke smertegrensen overskrides. Kunnskapsbasert informasjon og trygging av pasientene med vekt på spesifikke øvelser for bevisstgjøring og dynamisk kontroll av bekkenet anbefales (208). Enkelte føde-/barselavdelinger har god erfaring med strukturert undervisning ved fysioterapeut i barseltiden. Helsepersonell rapporterer at helsestasjoner har god erfaring med fysioterapeut som deltar i barselgrupper.