Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det foreslås at kvinner med smerter i perineum forårsaket av rifter og episiotomi får tilbud om smertelindring etter fødselen, for eksempel ispakning eller legemidler.
Dokumentasjon: Meget lav – lav kvalitet.
Svak/betinget
For kvinner som er kjønnslemlestet, foreslås det smertelindring og oppfølging som ved rifter og episiotomi. Infor-masjon og samtale med kvinnen inngår i oppfølgingen.
Dokumentasjon: Klinisk erfaring og praksis.
Svak/betinget
 

Smerter ved rifter i perineum og episiotomi

Smerter i perineum er et vanlig problem for kvinner etter vaginal fødsel. Årsaken kan være ulike typer rifter. Omfanget og alvorlighetsgraden varierer, og underrapportering kan forekomme (222). Rifter, episiotomi og smerter kan påvirke vannlating, avføring, seksualliv og livskvalitet. Langvarige smertetilstander kan påvirke både forholdet til barnet og samlivet med partner (223). Forebyggende tiltak for å hindre rifter er det viktigste for å hindre smerter.

Det benyttes flere tiltak som smertestillende legemidler, nedkjøling og ulike typer ”bad”. Effekten av tiltak for å lindre smerter i perineum etter fødselen var vurdert i fire systematiske oversikter (222–225). Det var vurdert at en del av dokumentasjonen holdt lav kvalitet, og det er behov for flere større studier av god kvalitet. Tiltakene som var rapportert, førte muligens til færre kvinner med smerter i perineum. Det var vurdert som trolig nyttig med nedkjøling av perineum. Kvinner som fikk paracetamol, hadde mindre oppfatning av smerte og mindre behov for ekstra smertestilling.

Klinisk praksis er å tilby et ikke-steroid antiinflammatorisk middel (NSAID) i kombinasjon med paracetamol. Stikkpiller med ikke-steroid antiinflammatorisk middel viser muligens redusert behov for ytterligere analgetika. Ingen av de vanligste ikke-steroide antiinflammatoriske midlene synes å overføres via morsmelken i mengder som gir farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan skjule vanlige symptomer på infeksjoner.

Jordmor ved føde-/barselavdeling tilbyr vanligvis å inspisere sting og rifter ved utreise. Etter hjemkomst er det vanlig å inspisere sting og vurdere sårtilheling når kvinner opplever plager.

Kvinner som er kjønnslemlestet

Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) er en fellesbetegnelse for ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade, og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker (221). Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov (226). Kjønnslemlestelse medfører risiko for komplikasjoner i forbindelse med fødselen. På denne bakgrunn er det anbefalt at gravide henvises til spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering og planlegge fødselen. Kjønnslemlestelse kan medføre komplikasjoner som urinveisinfeksjon, urinretensjon, kroniske betennelser, langvarig fødsel og postpartumblødning.

Kontroll er anbefalt to–tre uker etter fødselen, eventuelt før ved behov. Det er viktig å samtale med kvinnen, og det er nødvendig med særskilt kompetanse om kjønnslemlestelse for å hjelpe kvinnen best mulig. Informasjon til kvinnen om komplikasjoner etter omskjæring med tanke på å forebygge omskjæring av eventuell egen datter kan være relevant. Ved behov skal det benyttes tolk (34).

Etterrier

Etterrier er en normal fysiologisk reaksjon og forekommer hos alle barselkvinner de to–tre første dager etter fødselen. Amming stimulerer etterrier. De færreste har behov for smertelindring. Kvinner som har født flere barn, har vanligvis kraftigere etterrier. Det er viktig å utelukke andre årsaker til smerter etter fødselen som hinne- og/eller morkakerester, hematom og urinretensjon.

I klinisk praksis benyttes både legemidler og alternative metoder når kvinner har behov for smertelindring. De vanligste alternative metodene er varme og/eller kalde omslag og akupunktur. Vanlige legemidler er ikke-steroide antiinflammatoriske midler i kombinasjon med paracetamol.

I en systematisk oversikt har man vurdert effekten av legemidler som smertelindring ved etterrier (Deussen; 2011) (N = 1498 kvinner) (227). Oversikten inkluderte 18 studier, hvorav 9 (N = 750 kvinner) inkluderte sammenligninger mellom forskjellige legemidler og placebo. Oversikten vurderte effektmål så som smerter målt på forskjellige tidspunkt etter fødselen (timer og dager), forekomst av amming ved utskriving fra sykehus og etter seks uker, effekter på barnet og tilfredshet hos kvinnene. Det ble påvist at ikke-steroide antiinflammatoriske midler var bedre enn placebo og paracetamol til å lindre smerter ved sammentrekning av livmoren etter vaginal fødsel. Utover dette var resultatene motstridende. Studiene var av eldre årgang. Generelt var kvaliteten på dokumentasjonen lav. Oversikten kan ikke gi noen sikre anbefalinger for klinisk praksis. Studiene rapporterte lite om overgang i morsmelk. Det ble vurdert forskjellige typer NSAID-er i den systematiske oversikten. Aspirin var også vurdert, men dette legemiddelet regnes ikke som trygt i forbindelse med amming (140).

Klinisk erfaring viser at mange opplever god smertelindring med NSAID-er gitt i kombinasjon med paracetamol. Noen barselkvinner har ikke tilfredsstillende effekt av dette, men opplever god smertelindring med nyere opiater. Den forskningsbaserte kunnskapen om alternativ behandling av etterrier er mangelfull, og det er behov for studier som også inkluderer kvinnenes tilfredshet med behandlingen.