Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke

Det foreslås at en kvinne med manglende spontan vannlating etter fødselen kontrolleres ved palpasjon, ultralyd/blæreskanner eller kateterisering etter at hun har latet vannet. Ved resturin > 500 ml er det vanlig å kateterisere kvinnen regelmessig hver andre–fjerde time, eller så hyppig at hun unngår resturin > 400–500 ml. Ved resturin < 100 ml kan behandlingen avsluttes.

Kvinner som har vedvarende urinretensjonsproblemer, kan instrueres i selvkateterisering og skal henvises til videre oppfølging. Det tas bakteriologisk dyrkningsprøve.
Dokumentasjon: Klinisk praksis og erfaring.

Sterk
 

Forekomsten av urinretensjon etter fødselen er om lag fire prosent. Urinretensjon defineres som manglende spontan vannlating, eventuelt sparsom vannlating, innen høyst seks timer etter siste vannlating/kateterisering i forbindelse med fødselen (221). Risikofaktorer for urinretensjon er blant annet langvarig fødsel, operativ forløsning, ødem, hematom, rifter, spesielt fortilrifter, epidural-/spinalanalgesi og store mengder intravenøs væske.

Dersom en kvinne ikke får tømt blæren etter fødselen, er det vanlig å palpere og banke lett over blæreområdet/symfysen, benytte ultralyd/blæreskanner eller foreta kateterisering med engangskateter (221). Tidspunkt og urinmengde føres i journal/kurve. Ved generell uro eller udefinerbare smerter bør helsepersonellet blant annet mistenke urinretensjon og undersøke tidspunkt for spontan vannlating. Urinblærens kapasitet øker, og følsomheten for overstrekning nedsettes i løpet av graviditeten. Dette normaliseres de første ukene etter fødselen.