Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

De fleste norske kvinner starter med å amme barnet sitt og ønsker selv å amme. Dersom ernæring med morsmelk ikke er mulig eller ønsket, skal barnet få tilfredsstillende alternativ ernæring, det vil si morsmelkerstatning beregnet på spedbarn. I et folkehelseperspektiv er amming forbundet med redusert risiko for en rekke livsstilssykdommer for mor og barn. Se kapittel Effekter for barnet  og kapittel Effekter for mor. Likevel slutter en del kvinner å amme før de hadde planlagt, ofte på grunn av problemer som kunne vært løst med oppfølging fra helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse om amming og ernæring (80).

Kunnskapsgrunnlaget om amming er basert på systematiske oversikter, kohortstudier og prospektive observasjonsstudier. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget holder høy kvalitet (21;50;81–83). Det gjennomføres landsrepresentative undersøkelser av sped- og småbarns kosthold cirka hvert åttende år: Spedkost og Småbarnskost, henholdsvis i 1998–99 og 2006–07 (54;84). I tillegg planlegges det å gjennomføre nasjonale undersøkelser om amming.

Mor-barn-vennlig initiativ har vist seg å være velegnet til å beskytte, fremme og støtte amming (50;85;86). For å sertifiseres som et Mor-barn-vennlig sykehus skal sykehuset innfri kravene til Ti trinn for vellykket amming. Mer enn 90 prosent av barn i Norge fødes ved sertifiserte Mor-barn-vennlige sykehus (2012).

Mor-barn-vennlig initiativ er utvidet til også å omfatte helsestasjoner. Programmet består av seks punkter som samlet utgjør en kvalitetsstandard for ammeveiledning. Helsestasjoner som arbeider i samsvar med kvalitetsstandarden, vil bli sertifisert som Ammekyndig helsestasjon. Om lag halvparten av barna tilhører en helsestasjon som er sertifisert eller er i ferd med å bli sertifisert (2013). Kvalifiseringen innebærer blant annet selvevaluering, kartlegging av ammeforekomst ved helsestasjonene, utarbeidelse av en ammeprosedyre og etterutdanning av personalet. En landsdekkende Ammekyndig helsestasjon vil bidra til økt ammekompetanse i kommunene, slik at kvinner kan få tilstrekkelig kvalifisert hjelp lokalt.

Forekomsten av amming har variert. I 1967 hadde man et bunnivå på 15 prosent ved seks måneders alder (87). Representative data fra 2006–7 viser en ammeforekomst på cirka 90 prosent ved tre måneder etter fødselen, 80 prosent ved seks måneder, 63 prosent ved ni måneder og 46 prosent ved 12 måneder (54;84). Norge har et høyt ammenivå blant høyinntektsland.

I perioder med lav ammeforekomst, for eksempel på 1960-tallet, ble nyfødte barn holdt atskilt fra sine mødre det meste av døgnet. Ammingen foregikk etter tidsskjema, og barna fikk tilleggsnæring. Etter den tid har det vært arbeidet systematisk med å fremme ernæring med morsmelk og amming. Systematiske oversikter har påvist økt forekomst av amming ved tiltak som er basert på støtte og kvalifisert veiledning både fra fag- og legfolk (50;53).

Helsepolitisk er det et mål å beskytte, fremme, støtte og øke forekomsten av amming (12;88–91). For å nå målet er det et viktig tiltak å legge til rette for at flest mulig ammer barna sine. Nesten samtlige kvinner ammer barna sine ved utreise fra føde-/barselavdelingen. Mellom én og to prosent kan eller bør ikke amme, og noen flere vil ha besvær med å gjennomføre ammingen. Kortere sykehusopphold etter fødselen (1–3 dager) er vanlig. Det medfører at mor og barn vanligvis reiser hjem fra sykehuset før kvinnen opplever at hun mestrer ammesituasjonen og barnet dier tilfredsstillende eller ”ammingen er etablert”. Dagens praksis med hjemreise er ikke evaluert, og det mangler statistiske data for å følge utviklingen.

Det er grunn til å være bekymret for at kort opphold på barselavdelingen uten en tilsvarende styrking av helsestasjonstjenesten kan påvirke ammeforekomsten i negativ retning fremover. Satsning for å opparbeide tilstrekkelig fagkompetanse i amming og morsmelkernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er iverksatt gjennom Ammekyndig helsestasjon.

For å opprettholde den høye nasjonale forekomsten av amming kan det være nødvendig å gi kvinner en mulighet til å bli på barselavdelingen den tiden det normalt tar å etablere ammingen, i praksis 3–5 dager for førstegangsfødende, dersom kommunen ikke har organisert en tilstrekkelig oppfølging. Melkeproduksjonen er vanligvis ikke etablert før barselkvinnene reiser hjem. Klinisk erfaring og forskning viser at det er avgjørende at mor og barn gis en tett oppfølging frem til ammingen er vel etablert, uavhengig av om de befinner seg på sykehus eller i hjemmet (53). Hva som anses som en minstestandard, er det samme både i kommune– og spesialisthelsetjenesten som tilbyr barselomsorg (50).