Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Om lag 80 prosent av barselkvinner bruker minst ett legemiddel (138). De aller fleste legemidler overføres i liten grad til morsmelken og er forenlige med amming (139). Nivået av legemiddelet i morsmelken, legemiddelbehandlingens varighet og barnets alder har betydning for eventuelle bivirkninger. Generelt sett er risikoen for bivirkninger hos barnet liten. Premature og barn under to–tre måneders alder eliminerer legemidler langsommere enn større barn, derfor rapporteres det flere bivirkninger hos disse barna. Ved nødvendig legemiddelbruk skal det gjennomføres en vurdering av hvert enkelt legemiddel, hvor det også tas hensyn til barnets modenhet og helsetilstand. Vurderingen skal veie de dokumenterte positive helseeffektene av amming/morsmelk hos mor/barn opp mot mulige farmakologiske effekter hos barnet og risikoen ved eventuell ubehandlet sykdom hos mor.

Når nivået av legemiddelet synker i mors blod, vil det tilsvarende synke i melken i morens bryst. Bare noen få legemidler er kontraindisert ved amming. Pumping og kasting av melken er derfor sjelden nødvendig, unntatt for å avhjelpe melkespreng. Når man bruker legemidler som kan ha en uheldig farmakologisk effekt hos barnet, kan man justere tidspunktet for amming etter inntaket av legemiddelet. For å kunne gi gode råd om dette er kunnskap om legemiddelets halveringstid viktig. Man kan også vurdere delvis amming i flere tilfeller. Noen ganger vil man kunne bytte fra et legemiddel til et annet som er mer forenlig med amming.

Når det gjelder naturmidler, mangler det dokumentasjon på virkninger og bivirkninger. På denne bakgrunn bør kvinner som ammer, rådes til å være tilbakeholdne med å benytte slike preparater.

Når det gjelder kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), henvises det til retningslinjen som omhandler disse kvinnene (76). Veileder for forskriving av vanedannende legemidler (IK-2755) blir i løpet av 2013 revidert av Helsedirektoratet. Amming ved bruk av vanedannende legemidler vil bli omtalt her. En nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykose (IS-1957) vil bli publisert i løpet av 2013. Her vil det også bli beskrevet legemidler til behandling av gravide og ammende.

Informasjon om legemidler og amming

Norske legemiddelhåndbok – kapittel G8 Amming og legemidler for generell informasjon om dosering, bivirkninger, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner. Kapittelet inneholder en tabell med oppsummering av foreliggende dokumentasjon for hvert enkelt legemiddel (140).

RELIS – regionale legemiddelinformasjonssentre: informasjon om de fleste legemidlers sikkerhet ved bruk hos gravide og ammende. Det kan gjøres søk på legemiddelets navn og amming. Dersom et preparat mangler en vurdering, kan helsepersonell kontakte RELIS.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming kan kontaktes av helsepersonell for spørsmål og vurderinger.

Allmennheten kan stille spørsmål om legemidler i svangerskapet og ammeperioden på www.tryggmammamedisin.no.

Boken Medications and Mothers´ Milk av Hale TW omtaler studier, oppsummerer evidens, gir balanserte avveininger og foreslår alternativer (141).

Felleskatalogen er produsentenes egne preparatomtaler (137).