Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Kvinner som har fått påvist depressive symptomer under svangerskapet og/eller rett etter fødselen, har en økt risiko for å oppleve ammeproblemer (103;124). Det er kjent at amming har en stemningshevende effekt (99-101). Nivået av hormonet betaendorfin øker under amming, og hormonet oksytosin passerer blod-hjerne-barrieren og bidrar til å dempe angst og bekymring (99). Hormonet kortisol, puls og blodtrykk er lavere hos ammende kvinner enn hos ikke-ammende.

I en systematisk oversikt har man vurdert sammenhengen mellom spedbarnsernæring og depresjon etter fødselen (Dennis, 2009) (71). Oversikten inkluderte 49 studier (N = 22–14 609). Den har vist at det er sammenheng mellom flaskemating og et høyere nivå av depressive symptomer, mens mødre som ammer, har færre slike symptomer. Utover de gunstige fysiologiske prosessene nevnt over og opplevelsen av å lykkes var det ikke påvist sikkert hva som er årsaken til dette. I oversikten ble det rapportert at kvinner med depressive symptomer hadde mindre tro på at de skal få til ammingen, opplevde flere ammeproblemer og bekymringer og avsluttet ammingen tidligere. Det var også funn som tydet på at det er mindre sannsynlig at disse kvinnene vil starte med amming og fullamme. Her er det behov for flere studier for å bekrefte dette. Oversikten støttet behovet for tidlig identifisering, diagnostisering og behandling for kvinner med depressive symptomer og klinisk depresjon.

En svakhet ved oversikten var upresise definisjoner med hensyn til graden av amming, og depresjon etter fødselen omfatter både selvrapporterte depressive symptomer og klinisk diagnose. Metodologiske begrensninger gjør det vanskelig å trekke slutninger, og det er behov for flere og større studier av god kvalitet. Det er fortsatt lite kunnskap om hva som er effektive tiltak utover intensiv og fleksibel støtte i barselperioden (53). Kvinners ønsker med hensyn til amming/spedbarnsernæring bør avklares, og det bør tilbys tilpasset veiledning.

I noen kvalitative studier, med dybdeintervjuer, har man undersøkt personers og gruppers erfaring, opplevelse og forståelse av depresjon og amming (125-128). Studiene har metodologiske begrensinger: Det er små utvalg med selvselekterte deltagere, hvorav de fleste er kvinner som har født sitt første barn. Intervjuene viste at det er sammensatte faktorer som ligger til grunn for hvordan noen kvinner opplever at ammingen ikke fungerer. Kvinner i studiene hadde kunnskap om at morsmelk er den beste ernæringen for barnet, og ønsket derfor å amme. Det ble rapportert at kvinnene følte seg presset av sine egne, andres og samfunnets forventninger om å fortsette ammingen tross problemer. Noen av kvinnene som ble intervjuet, opplevde å få utilstrekkelig hjelp. Tilgjengelig fagkompetanse kan variere i tjenestene. Enkelte kvinner kan oppleve at terskelen for å søke hjelp er høy.