Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

For mor er amming forbundet med redusert risiko for kreft i bryst og eggstokker og redusert risiko for diabetes type 2 (97;98). Velfungerende amming kan ha en gunstig effekt på kvinnens psykiske helse, blant annet gjennom å heve stemningsleie og dempe stress og angst (71;99–101). Helsepersonell bør kjenne til at velfungerende amming har vist seg å være en av de få faktorene som kan heve stemningsleiet hos deprimerte barselkvinner (71;102–104). Også kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og som har økt risiko for dårlig søvnkvalitet og depresjon i barseltiden, sover bedre og har færre negative symptomer dersom de fullammer, enn mødre som ikke ammer eller bare delvis gjør det (105).

Sosiale forskjeller påvirker forekomst av amming. De sosiale ulikhetene i amming følger det samme mønsteret som en finner for sosial ulikhet i helse for øvrig. Morens utdanningsnivå, røykevaner og sivilstatus er blant de faktorene som innvirker på ammeperiodens varighet. Eksempelvis ammer kvinner med lav utdanning kortere enn de med høy utdanning (106).

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det flere fordeler ved at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer. Det er ikke gjennomført nasjonale kostnads- og nytteberegninger, men det er en gevinst at lavere sykelighet gir mindre foreldrefravær med syke barn, reduserte utgifter til trygdeytelser og legemidler, færre lege- og poliklinikkbesøk, sykehusinnleggelser, sykemeldinger med mer (107). Amming er også miljømessig gunstig, med redusert bruk av energi til produksjon av erstatning for morsmelk, flasker, smokker, emballasje, transport og avfall.