Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Kvinner og nyfødte som tilhører grupper med en mulig økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel, bør så sant det er mulig bli identifisert under graviditeten. Da kan barselomsorgen forebygge tilleggsproblemer og fremme en positiv tilknytning og samspill mellom barnet og foreldrene ved en mer tilrettelagt og individuell oppfølging. Se kapitler om PasientforløpFamilier i en sårbar og utsatt livssituasjonTilrettelegging for amming og Risikogrupper – nyfødte.

Svangerskapsomsorgen skal tilby praktisk og teoretisk informasjon om amming (39;50). Amming er en ferdighet som de aller fleste kan lære. Gjennom kyndig veiledning og praktisk hjelp i starten kan mor og barn opparbeide ferdigheter og god teknikk for å forebygge problemer med ammingen og bidra til en positiv tilknytning til barnet. Tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene kan bidra til at kvinnen og partneren opplever egen mestring. Se kapitlene Tidlig kroppskontakt med barnet  og Støtte til kvinner som ammer.

Påviste gunstige tiltak overfor risikogrupper for å forebygge depresjon er en individuell, intensiv støtte i barseltiden og fleksibel barselomsorg fra jordmor og helsesøster (53). En omsorg som er mindre rutinebasert med tiltak rettet mot reelle behov, ser ut til å være mer gunstig enn gruppebaserte, generelle tiltak. Se kapittel Psykososial og psykologisk støtte.

For barselkvinner som strever og er bekymret, er en respektfull støtte fra helsepersonell og partner viktig (129). Støtte innebærer å være lydhør for kvinnens ønsker og formidle kunnskap og ferdigheter, slik at hun har et reelt valg om hun vil fortsette eller avslutte ammingen. I veiledningen bør helsepersonell legge vekt på hvordan foreldrene kan fremme nærhet, kroppskontakt og ro i spisesituasjonen, både når det gjelder amming og flaskemating. I de første leveukene skjer mye av samspillet med barnet i forbindelse med mating. Spedbarn får mellom åtte og tolv måltider i døgnet. Det er viktig at både mor og barn opplever dette som gode situasjoner. Kunnskap som bør formidles til foreldre, er at hormonet oksytosin fremmer tilknytning mellom foreldrene og barnet ved hudkontakt, lukt, smak, hørsel og synsinntrykk (130).

Fravær av tilstrekkelig fagkompetanse om amming og psykisk helse kan bidra til at kvinner unødig må oppgi noe som de ønsker å gjennomføre av hensyn til barnet. Barselkvinner er sårbare, og barselkvinner med depressive symptomer har behov for ekstra sosial og emosjonell støtte (128). Ammeproblemer kan gå utover trivsel og velvære og utgjøre en tilleggsbelastning i en ellers krevende situasjon for barselkvinner med depressive symptomer (103;124;128).

Helsepersonell bør ha tilstrekkelig kompetanse om hvordan ammingen avsluttes dersom det er vurdert som det beste for mor og barn. Se kapittel Tilknytning til barnet, Undertrykking/hemming av melkeproduksjonen. Mødre som ammer delvis eller gir morsmelkerstatning, trenger støtte og veiledning, slik at spedbarnet sikres en god ernæring. Se kapittel Erstatning for morsmelk, Praktiske råd om flaskemating. Kvinner som velger å avslutte ammingen, har behov for oppfølging for å sikre en god avslutning. Konsekvensene av ikke å amme må avdramatiseres for foreldre som av ulike grunner gir flaske (43).