Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det anbefales at Ti trinn for vellykket amming er minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Alt relevant helsepersonell utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell.
Dokumentasjon: Moderat kvalitet.
Sterk
Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være på barselavdelingen inntil ammingen fungerer til-fredsstillende og barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved utskriving har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon.
Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker.
Svak/betinget
 

Mor-barn-vennlig initiativ består av enkle, grunnleggende og konkrete prinsipper for å få en god, positiv start og etablering av ammingen (50).

Ti trinn for vellykket amming

Føde-/barselavdelingene på et Mor-barn-vennlig sykehus skal:

  1. ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved avdelingen
  2. tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren
  3. bidra til å spre informasjon til gravide om hvilke fordeler brysternæring har, og om hva de kan gjøre for å få til ammingen
  4. sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst én time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted, og gjøre mødrene oppmerksom på tidlige tegn på sult/sugebehov hos barnet
  5. vise mødre hvordan de skal amme, og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen selv om de midlertidig skilles fra sine spedbarn
  6. ikke gi nyfødte barn noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det
  7. gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet
  8. oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering
  9. unngå bruk av narre- eller flaskesmokk til brystbarn, i alle fall til ammingen er veletablert
  10. bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde-/barselavdelingen og helsestasjonen, idet helsetjenesten bør informere om Ammehjelpen og støtte opprettelsen av ammehjelpgrupper

Det foreligger tilsvarende anbefalinger for nyfødtavdelinger og helsestasjoner (108).

Mor-barn-vennlig initiativ har ført til holdningsendringer blant helsepersonell og i befolkningen, men har også vist at det er behov for en fortløpende innsats for å opprettholde den høye forekomsten av amming. Det er for mange kvinner, særlig i risikogrupper, som ikke mestrer ammingen og gir opp tidligere enn det som er anbefalt (109).

Amming har fordeler både for barnet, moren, familien og samfunnet, se kapittel Positive effekter av amming. Den første tiden er mest kritisk for det videre forløpet, og det er viktig at barselkvinnen og hennes partner gis støtte og veiledning inntil ammingen er etablert. Partner/far kan bidra med å støtte kvinnen både praktisk, sosialt og emosjonelt.

Ti trinn for vellykket amming anbefaler å unngå tillegg til morsmelken til friske nyfødte barn mens ammingen er i ferd med å etableres, så sant det ikke er medisinske kriterier for å bruke det (110;111). Studier tyder på at det kan være nyttig å unngå bruk av flaske og/eller smokk til brystbarn de første par ukene inntil ammingen er etablert (112;113). I en randomisert kontrollert studie er det funnet en lengre ammeperiode hos barn hvor man unngikk flaske og smokk de to første ukene (114).

De fleste kvinner opplever utfordringer med ammingen (80). Se kapittel Støtte til kvinner som ammer og kapittel Risikogrupper-nyfødte, Veiledning og støtte. For å gi fullgod veiledning er det nødvendig med tilstrekkelig fagkompetanse om de vanligste utfordringer og årsaker til ammeproblemer som kan føre til en for tidlig ammeslutt:

  • Opplevelse av utilstrekkelig melkemengde
  • Sliten, stresset, bekymret eller syk mor, eventuelt legemiddelbruk
  • Barnets manglende evne til å ta brystet tilfredsstillende, ulike årsaker
  • Smerter ved amming, såre brystknopper, brystspreng, tilstoppede melkeganger, brystbetennelse, abscess, Candida albicans, eksem
  • Innadvendte brystknopper hos mor, stramt tungebånd hos barnet

Informasjon for helsepersonell om håndtering av ammeproblemer finnes hos www.helsedirektoratet.no, Nasjonal kompetansetjeneste for amming og i faglitteraturen (115).

Informasjon til gravide og barselkvinner: Hvordan du ammer ditt barn (116). www.helsenorge.no, Matportalen og Ammehjelpen.