Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Likeverdige tjenester er ikke det samme som like tjenester. Dersom alle behandles likt, kan det føre til at noen systematisk får et dårligere tilbud enn de har behov for. Etniske minoritetsgrupper kan være blant dem som kan oppleve ulikheter og svakheter i helsetjenesten, blant annet på grunn av språklige barrierer. Det kan medføre at disse gruppene ikke oppnår likeverdige tjenester.

Likeverdige tjenester tar hensyn til at folk er forskjellige. Det medfører at alt personell innen barseltjenestene respekterer mangfold og anerkjenner alle mennesker som likeverdige medlemmer av samfunnet med lik rett til tjenester. For barselomsorgen betyr det særlig at fellesskapets ressurser fordeles rettferdig, og at det legges vekt på å identifisere den enkelte barselkvinnens og familiens behov. For brukerne er det viktig at tjenestene er utformet i samsvar med disse behovene.

Barselkvinner representerer et mangfold: En likeverdig omsorg identifiserer behovene og tilrettelegger tjenesten individuelt. Innvandrerfamilier representerer en særlig utfordring, både medisinsk, kulturelt og språklig. Kvinner og familier med en bakgrunn fra andre kulturer enn den norske representerer et mangfold. I likhet med andre kvinner har også disse forskjellige behov i barseltiden. Enkelte grupper innvandrere har større risiko for keisersnitt, dødfødsel og diabetes, noe som stiller svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen overfor utfordringer. Noen grupper kvinner har levd under særlig vanskelige forhold som flyktninger og asylanter, og de kan være preget av fysiske og psykiske traumer.

En kultursensitiv kommunikasjon mellom helsepersonell og barselkvinner vil imøtekomme kvinner med unike/spesielle behov. For en kvinne som ikke snakker eller leser norsk, skal informasjonen fremstå som god nok til at kvinnen har et tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen og barnets helse. Informasjonen tilpasses den enkelte kvinnes forutsetninger så som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Helsepersonell plikter å bruke tolk dersom det er språklige barrierer, se kapittel Informasjon, kommunikasjon og tolk (34).

Individuelle samtaler med pasienten er nødvendig for å kartlegge muligheter for mestring og faresignaler som kan være til stede. I hovedsak skal kvinnens og foreldrenes egen mestringsevne vektlegges og støttes. Kvinnen skal informeres om tegn og symptomer på sykdom som kan være alvorlige. Hun skal vite hvor hun kan ta kontakt, og hvem hun kontakter. Det skal være tilstrekkelig med ressurser i barselomsorgen til at kvinnen kan ta kontakt dersom hun har spørsmål eller bekymringer for seg selv eller barnet. Under organisering og tilrettelegging av barselomsorgen er det nødvendig å ta hensyn til pasienter som er ukjente med norsk kultur og helsetjeneste. I en sårbar fase er behovet for omsorgsfull hjelp større enn vanlig.