Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar.
Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker
Sterk
 

Retningslinjen for barselomsorgen gir anbefalinger for alle kvinner med nyfødte barn. Mange kvinner og nyfødte kan ha behov for mer støtte og helsehjelp enn det som er beskrevet her. Kort opphold på sykehus etter fødselen gjør at det kan være vanskelig for helsepersonell å få inngående kjennskap til pasientenes behov.

I løpet av svangerskapet er det gode muligheter for å tilrettelegge og planlegge en individuell oppfølging av risikoutsatte gravide og familier. I svangerskapsomsorgen kan jordmor og lege bidra til strukturert oppfølging ved å legge en plan for fødsel og barseltid. Fastleger som kjenner sine pasienter godt, har en nøkkelrolle i en tverrfaglig oppfølging. Helsestasjoner og helseforetak har forsterkede tilbud til ulike grupper gravide. Svangerskapskontroll av god kvalitet bør avdekke gravide med behov for utvidet støtte og oppfølging, slik at behovet for oppfølging er kjent før fødselen og i barseltiden.

For at pasientene skal få god og riktig helsehjelp, er det viktig at kunnskap og forståelse er til stede hos helsepersonell som skal bidra til å identifisere sårbare og utsatte kvinner, barn og familier (73):

  • Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler, og kjennskap til kritiske faser i barns/unges utvikling og i voksnes liv
  • Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring
  • Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet

Personer og familier med risiko for å utvikle problemer får ikke alltid den riktige hjelpen i tide (73). Helsepersonell kan vegre seg for å gripe inn, eller symptomene og tegnene på at noe er galt, kan være vage. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er en periode med hyppig kontakt mellom pasient og helsepersonell. Med helhetlig oppfølging og kontinuitet bør forholdene ligge godt til rette for at problemer kan kartlegges tidlig:

  • Rusrelaterte problemer
  • Psykisk og fysisk langtidssykdom
  • Funksjonsnedsettelser
  • Vold, overgrep og omsorgssvikt
  • Enslige forsørgere og unge foreldre/mødre
  • Vanskelige psykososiale og økonomiske forhold
  • Innvandrere, asylsøkere, personer med ulovlig opphold
  • Opplevelse av tap, for eksempel dødsfall, sykdom, arbeidsløshet, brudd i parforhold

Gravide med risiko for komplikasjoner og familier med nyfødte barn har også et særskilt behov for oppfølging.

På den ene side har barselomsorgen ansvar for å legge forholdene til rette for et godt samspill mellom foreldrene og barnet. På den annen side er det viktig å sørge for kontakt med hjelpeinstanser når helsepersonell oppdager tegn på omsorgssvikt. Denne balansen er utfordrende og krever tilstrekkelig fagkompetanse hos helsepersonellet. Sårbare foreldre kan ha problemer med å ivareta spedbarnets behov på grunn av egne vanskeligheter. For utsatte grupper er det en forutsetning med et tverrfaglig samarbeid og en god kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse – og omsorgstjenesten. Helsepersonell må være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og kjenne til sin meldeplikt, se kapittel Taushetsplikt. Barn med kroniske tilstander kan ha rett til en individuell plan, og helsestasjonen har en sentral rolle i koordineringen av tilbudet (74). Mer informasjon om grupper med særskilt behov for tilpasset oppfølging finnes i andre retningslinjer og veiledere (73;75–77).