Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. En intensiv og fleksibel støtte, gjerne hjemmebesøk, kan trolig gi færre kvinner med depresjon.
Dokumentasjon: Lav til moderat.
Sterk
 

I en systematisk oversikt har man vurdert i hvilken grad psykososiale og psykologiske tiltak kan redusere risikoen for å utvikle barseldepresjon. Oversikten inkluderte 15 studier (Dennis, 2004) (n = 7697) (69). Psykososial og psykologisk støtte og forebygging sammenlignet med vanlig oppfølging lot ikke til å redusere forekomsten av barseldepresjon vesentlig. Et unntak var intensiv støtte i barseltiden fra helsesøster og fleksibel barselomsorg fra jordmødre, det vil si at omsorgen var mindre rutinebasert. Individuelle tiltak rettet mot reelle behov så ut til å være mer gunstig enn gruppebaserte, generelle tiltak. Det var også dokumentert at tiltak som var initiert i barseltiden (og ikke under svangerskapet), kunne ha effekt. Tiltak gitt til risikogrupper var rapportert som mer gunstig enn tiltak som retter seg mot hele populasjonen. 

Basert på denne systematiske oversikten er det antatt at det er effektivt med spesifikke hjemmebesøk og individuelle tiltak fremfor gruppetiltak. Det var usikkert om undervisning og hjemmebesøk ved en legperson har effekt. Spesifikke tiltak til kvinner i risikogrupper kunne også vise seg å forebygge barseldepresjon. Se for øvrig også kapittel Hjemmebesøk.