Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med Ti trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold på sykehus og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden.
Dokumentasjon: Middels kvalitet.
Sterk
 

Barselkvinner kan ha nytte av ammeveiledning og støtte fra helsepersonell og fra mødre som er ammehjelpere. Både helsepersonell med fagkompetanse og legmannsstøtte har effekt på ammingens forekomst og varighet. Ved høy forekomst av amming er effekten noe mindre.

I en systematisk oversikt med 34 inkluderte studier fra 14 land har man vurdert effekten av forskjellige tiltak for ekstra ammeveiledning (Britton, 2009) (N = 29 385 mor-nyfødt-par) (53). Resultatene tok utgangspunkt i effektmålene fullamming, ammingens varighet, kvinnens tilfredshet og støtte/hjelp på sykehus og i hjemmet.

Det ble rapportert effekt av helsepersonell med fagkompetanse og veiledning fra legkvinner for en forlenget periode med både delvis amming og fullamming, men ved fullamming var effekten mindre klar. Det ble blant annet vist at kvinner som fullammer, ammet signifikant lenger når de brukte WHOs opplæringsprogram for ammeveiledning og tilrettelegging (50). Det ble rapportert at støtte fra legkvinner var effektivt for å få kvinner til å fortsette å fullamme, men det var mindre klart om det hadde effekt for kvinner som både ammet og gav tillegg. Den ammeveiledningen som ble tilbudt, ble gitt spesifikt til kvinner som hadde bestemt seg for å amme, og veiledning fører trolig til at flere kvinner fortsetter å amme.

Selv om det er behov for mer forskning, foreligger det i tillegg til denne systematiske oversikten både klinisk erfaring og brukererfaring som bekrefter at ammefrekvensen i Norge er et resultat av systematisk innsats fra fagpersoner, legfolk og nasjonal helsepolitikk. Majoriteten av norske kvinner starter med å amme. Selv om enkelte selv velger å amme i kortere tid, har vi kunnskap om at mange blir skuffet dersom de ikke klarer å amme så lenge som de hadde tenkt (54). På grunnlag av denne systematiske oversikten og erfaring kan det fastslås at det er effektivt å gi forsterket støtte og veiledning til kvinner tidlig i ammeforløpet for å etablere ammingen. I de to første månedene er kvinnen og barnet mer utsatt for tidlig ammeavslutning eller diegiving enn senere i forløpet.

Flere studier er nødvendig for å vurdere effekten av ulike typer ammehjelp, spesielt for grupper med lav forekomst av amming og manglende initiativ til å starte med amming. Nye studier bør undersøke når og hvordan støtten best kan gis, hvilken effekt tiltakene har, og hvor tilfredse kvinnene er. Det er også behov for mer kunnskap om (etter)utdanning/kurs for ammeveiledere, både til legkvinner og fagpersoner.

Holdninger og støtte fra ammende kvinners nettverk og familie har betydning for hvordan ammingen forløper. For å få til ammingen er det nyttig med oppmuntring, praktisk hjelp og avlastning med barnet. Barnefar/partner er den nærmeste til å bidra. I ammeperioden er det mange utfordringer. Det kan gjelde faser hvor det er vanskelig å få barnet til å die, dager med hyppig amming for å øke melkeproduksjonen, ved melkespreng eller spørsmål om infeksjoner og sopp. Det er krevende for kvinner å fortsette å amme dersom omgivelsene er negative. Det kan for eksempel være at de har liten tro på at kvinnen skal klare å gjennomføre ammingen.