Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.
Dokumentasjon: Moderat kvalitet.
Sterk
 

Sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen er kortere for alle grupper kvinner, både dem med stor og liten risiko for komplikasjoner. For friske kvinner har flere helseforetak og kommuner erfaring med tidlig hjemreise for mor og barn (58;59). Kortere sykehusopphold etter fødselen har hos enkelte fagpersoner medført bekymringer for hvordan det går med det nyfødte barnet. I en norsk studie ble det vurdert om tidlig hjemreise hadde innvirkning på barnets matinntak og vektoppgang (60). Studien viste at 1,0 promille ble innlagt innen seks dager etter fødselen på grunn av uttørking og elektrolyttforstyrrelser.

Årsakene til at friske fullbårne barn legges inn på nytt, er blant annet spiseproblemer, infeksjoner, gulsott og uttørking (61;62). Erfaringen er at uavhengig av lengden på sykehusoppholdet vil det være noen få spedbarn som blir syke og må legges inn.

I en systematisk oversikt vurderte man effekten av å reise tidlig hjem for kvinner med antatt lav risiko etter en normal fødsel av ett barn til termin. Oversikten inkluderte ti studier (Brown, 2009) (n = 4489) (63). Oversikten sammenlignet tidlig hjemreise og standard opphold. Omfanget av oppfølging etter hjemreise og forberedelse under svangerskapet varierte, men alle som tilhørte gruppene som reiste hjem tidlig, hadde hjemmebesøk av sykepleier eller jordmor etter fødselen.

Tidlig hjemreise var definert forskjellig i studiene. Standard opphold var definert som mer enn 48 timer i fem av de inkluderte studiene, og tidlig hjemreise var definert som mellom 6 og 48 timer. I én studie var 60 timer definert som standard, og tidlig hjemreise var mindre enn 60 timer. I fire studier var mer enn fire døgn definert som standard, og tidlig hjemreise var definert som mellom 12 og 72 timer.

Resultatene av oversikten viste med utgangspunkt i effektmålene depresjon, ammingens varighet og kvinnenes tilfredshet at det kan virke som om praksis med tidlig hjemreise for friske kvinner med et barn født til termin ikke medførte uheldige effekter. Oversikten var for liten til sikkert å vurdere sjeldne utfall som maternell og perinatal dødelighet og ny innleggelse. Det er behov for flere studier av god kvalitet. Når det gjelder utfall for barna, mangler det data.

Resultatene i den systematiske oversikten tydet på at planlagt utreise fra føde-/barselavdelingen, som et ledd i en strukturert oppfølging med hjemmebesøk, ikke førte til nedsatt brukertilfredshet, lavere forekomst av amming eller økt forekomst av depresjon.

Kvaliteten på omsorgen er ikke avhengig av lengden på oppholdet ved fødeinstitusjonen ifølge WHO (64). Omsorgen kan være bedre hjemme hos kvinnen. Hovedsaken er at den omsorgen som blir gitt, er tilstrekkelig. WHO anbefaler opphold ved institusjon dersom kvinnen bor langt fra sykehuset eller det er vanskelig å skaffe hjelp lokalt. WHO oppmuntrer til en familiesentrert omsorg med god informasjon om risiko for mor og barn og om når det er behov for å oppsøke helsepersonell med fagkompetanse.