Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Barseltiden er et begrep som brukes om den tiden en antar kvinnekroppen trenger for å tilpasse seg etter svangerskap og fødsel. I de fleste kulturer defineres perioden til om lag 40 dager eller seks uker. Perioden er en sårbar tid for kvinnen, barnet og familien. Synspunktene på hva som er det beste tilbudet for barselkvinner, nyfødte og deres familier, er mange. Oppfatningene er delte om hvor det er best for kvinner og friske nyfødte med lav risiko for komplikasjoner å tilbringe de første dagene etter fødselen. Tilbudet er endret de 30 siste årene med kortere opphold på sykehus. Helselovgivningen gir pasientene rettigheter i form av delaktighet og medbestemmelse. Bosetting og familiestrukturer er endret, og dette stiller krav til organisering og tilrettelegging av tilbudet til brukerne.

Retningslinje for barselomsorgen – Nytt liv og trygg barseltid for familien gir anbefalinger for barseltiden med hovedvekt på de aller første ukene etter fødselen. Retningslinjen suppleres med anbefalinger som til enhver tid gjelder for helsestasjonsvirksomheten (1;2).

Barselomsorgen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Det omfatter sykehus, helsestasjon, allmennlege- og jordmortjeneste og andre helse- og sosialfaglige tjenester. Målgruppen som omfatter barselkvinner og fedre/partnere, er sammensatt. En fjerdedel av barna blir født i de store byene, hvor det bor flere familier med ulik kulturbakgrunn. På landsbasis er kvinner som føder, gjennomsnittlig eldre enn tidligere, det kan være et svakt nettverk rundt familiene, og mange nye familier er uten erfaring med spedbarn. Det er skapt store forventninger til å være gravid, føde og bli foreldre, og det er et stort behov for informasjon.

Det er søkt etter kunnskap om barselomsorgen, og det viser seg at det er mangel på evalueringer, nytte- og kostnadsanalyser, kvalitetsindikatorer og statistiske data for å analysere dagens situasjon i barselomsorgen. Barselomsorgen yter tjenester til familier av ulik etnisk opprinnelse, og det er også mangel på kunnskap om hvorvidt pasientene mottar likeverdige tjenester.

Helsetilsynet har gjennomført tilsyn og påpeker at tjenestetilbudet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den korte tiden kvinnene er på sykehuset, og at det oppstår en kritisk periode fra de reiser ut fra sykehuset til det er en reell kontakt med helsestasjonen (3). Tilsyn med helsestasjonsvirksomheten i 50 kommuner viser variasjoner mellom disse kommunene. Generelt beskriver Helsetilsynet en tjeneste hvor styringen er overlatt til helsestasjonspersonellet. Barn følges ikke opp i tråd med faglige normer. Helsemyndighetene har ikke konkretisert tydelig nok hvem som har ansvar for hva innenfor ulike deler av forebyggende tjenester. Kommunene må i høyere grad sørge for systematisk overvåkning, internkontroll og styring av virksomheten (4).

En rapport fra Helsetilsynet i Rogaland viser at kommunene løser oppgavene svært forskjellig, og samarbeidet mellom foretak og kommuner er mangelfullt (5). To rapporter fra Helsedirektoratet har påpekt behovet for å normere og styrke jordmor- og helsestasjonstjenesten for å oppnå bedre tilgjengelighet og kvalitet på tilbudet (2010) (6;7). Rapportene viser blant annet at tjenestene er mangelfullt og ulikt dimensjonert i forhold til oppgavene helsepersonell er pålagt å løse. Nye oppgaver medfører ikke automatisk flere ressurser for å løse oppgavene, som gjerne kommer gjerne i tillegg til eksisterende oppgaver.

KOSTRA samler data om hjemmebesøk og seksukerskontroll i regi av helsestasjonen (8). Mange familier med nyfødte får ikke hjemmebesøk fra helsestasjonen innen to uker etter at de er kommet hjem fra fødeinstitusjonen (9). Dette gjelder både i små og store kommuner. Så godt som alle spedbarn har innen åttende leveuke fått den helseundersøkelsen ved helsestasjon som Helsedirektoratet anbefaler ved seks ukers alder.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil publisere en nasjonal brukererfaringsundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i 2013 (10;11). Resultatene fra undersøkelsen vil bidra til mer kunnskap om hvordan brukerne av tjenestene opplever tilbudet, og mulighet for en bedre brukertilpasning av tjenestene.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er opptatt av både helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Dialogen mellom helsepersonell og brukere/pasienter danner grunnlaget for å gi og motta tilstrekkelig helsehjelp, veiledning og støtte. Det er viktig at foreldre opplever at det er lett å ta kontakt med sykehus, helsestasjon, jordmor eller fastlege utover rutineavtaler dersom det er uro eller bekymring for barnet eller for kvinnens egen fysiske eller psykiske helse.

Helsepersonellets erfaring og brukernes opplevelse av barselomsorgen på landsbasis er at tjenesten organiseres forskjellig både når det gjelder omfang og innhold. Perioden fra mor og barn utskrives fra barsel til de får kontakt med helsestasjonen ved den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er rapportert som bekymringsfull (3;5).

Den korte tiden på sykehuset kan føre til økt stress for familiene ved gjentatte reiser til poliklinikk ved sykehus for testing, prøver, undersøkelser og vurderinger.

St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg har skapt forventninger om at tilbudet i barselomsorgen skal styrkes (12). Retningslinjen ønsker å bidra til tydelige faglige anbefalinger, slik at helsepersonell og pasienter kan ha en klar oppfatning om hva tjenesten bør omfatte.

Stortinget sluttet seg til stortingsmeldingen da den ble fremlagt (13). I meldingen presiseres det at oppfølgingen av mor og barn de første dagene etter fødselen bør skje i et avtalt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder fastlege, helsestasjon og lokal jordmortjeneste m.fl. Samarbeidet og samhandlingen mellom de ulike instanser og profesjoner understrekes. Videre påpekes nødvendigheten av tilstrekkelig kompetanse i kommunene og behovet for å motta elektronisk melding etter at barnet er født. Ifølge Stortingets innstilling bør ingen sendes hjem før amming eller flaskemating er godt etablert og fødestedet har forsikret seg om at kvinnen får annen god oppfølging.