Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Allikevel er insidensen økt i barselperioden sammenliknet med andre perioder i kvinners liv. Resultatene fra en stor dansk registerstudie tyder for eksempel på at det er en dobbelt så høy risiko for å trenge psykisk helsehjelp de første tre månedene etter en fødsel sammenlignet med ett år senere, og tre ganger så høy risiko for å bli rammet av klinisk depresjon i løpet av de første fem månedene etter fødselen sammenlignet med ett år senere (Munk-Olsen et al., JAMA 2006) Klinisk depresjon forekommer hos om lag 3–5 prosent av barselkvinner med depressive symptomer. Symptomene hos barselkvinner skiller seg i liten grad fra annen depresjon (235;239). Posttraumatisk lidelse kan ramme om lag to prosent (241). Bare 1–2/1000 kvinner rammes av barselpsykose (71;239), men risikoen er mer enn tyve ganger større i barselperioden enn i andre perioder av livet.

Hos de fleste som diagnostiseres med depresjon i barseltiden, foreligger det depressive symptomer på forhånd, eller de oppstår kort tid etter fødselen (124;128;242). Andre risikofaktorer er tidligere klinisk depresjon, traumatiske og stressende hendelser, fravær av nettverksstøtte, konflikter i parforhold, aleneansvar for barnet, uventet / ikke planlagt graviditet, dårlig selvfølelse, fremmedspråklighet og økonomiske problemer (103;104). Førstegangsfødende kvinner har en tredobbelt risiko for å oppleve depresjon etter fødselen (70). Kvinner i risikogrupper er ekstra sårbare og har behov for individuell oppfølging. En klinisk barseldepresjon eller depressive symptomer kan ha konsekvenser for morsrollen, samspill og ernæringen av barnet (71;123;124;243).

Tidlig hjelp og forebygging av tilstanden er viktig. God sosial støtte og hjelp fra personell med tilstrekkelig kompetanse kan bidra til vellykket amming og motvirke negative symptomer (71;102-104;128). Det viser seg at en velfungerende amming kan ha en gunstig effekt på mors psykiske helse, blant annet gjennom å heve stemningsleie og dempe stress og angst. Se kapittel Positive effekter av amming. Også hos seksuelt misbrukte kvinner, som er særlig utsatt for depresjon, ser fungerende amming ut til å kunne redusere symptomene (105). Kvinner som fullammer, sover bedre enn de som bruker flaske, noe som igjen kan påvirke depressive symptomer (202). Store ammeproblemer i tillegg til en depresjon kan imidlertid oppleves som belastende (125;127;128). I enkelte tilfeller kan kvinnen da trenge hjelp til å avslutte ammingen uten at det oppleves som et nederlag. Se kapittel Tilknytning til barnet, og veiledning fra helsepersonell.

Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten anbefaler at bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for å forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel (77).

For å unngå unødig sykeliggjøring av normale plager er det viktig å skille mellom ”barseltårer” og mer langvarige symptomer på nedstemthet og depresjon. Helsepersonell bør være oppmerksom på kvinnens psykiske velbefinnende, for mors tilstand kan påvirke barnet (123).