Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Det foreslås ikke screening for depresjon i barselperioden.
Dokumentasjon: Svært lav til høy kvalitet.
Svak/betinget
 

Screening av gravide og barselkvinner kan være en metode til å kartlegge kvinner med depresjon. Om lag en tredjedel av landets kommuner har iverksatt opplæring og bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) etterfulgt av en umiddelbar samtale med kvinnen etter utfylling av skjema. Skjema og samtale gir grunnlag for oppfølging av kvinner som scorer over en bestemt intervensjonsgrense, og som i samtalen gir uttrykk for at de har det vanskelig og trenger videre hjelp (70;241). I en systematisk oversikt som inkluderte data fra seks studier (Kunnskapssenteret, 2013) (N = 5052), vurderte man screeningtestens nøyaktighet for å identifisere depresjon (244). De fleste studiene var gjennomført med EPDS. Studiene målte forekomst av depressive symptomer, ikke klinisk depresjon. I oversikten rapporterte man også effekten av depresjonsscreeningprogrammer på forekomst av depresjon eller depressive symptomer hos gravide og barselkvinner.

Antall kvinner med depressive symptomer fire–seks måneder etter fødselen ble redusert fra 10 prosent til 6 prosent ved hjelp av screeningprogram i barseltiden. Det var vurdert at dokumentasjonen holdt høy kvalitet. Det ble ikke funnet studier som rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter av screening og oppfølging for mor, barn eller familie. I oversikten ble det rapportert at omkring 20 prosent av de kvinnene som ikke har klinisk depresjon, ville bli klassifisert som å ha risiko for å utvikle depresjon (falske positive resultater) ved bruk av EPDS med en grenseverdi på ≥ 10 poeng.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har vurdert om screening med EPDS bør innføres som et nasjonalt tilbud (245). Rådet har konkludert med at depressive symptomer og depresjon forekommer i forbindelse med svangerskap og barseltid, og depresjon hos mor kan få negative effekter på barnets utvikling. Internasjonal forskning viser at systematisk screening med oppfølging for barseldepresjon til en viss grad kan redusere forekomsten av depressive symptomer hos barselkvinner.
Rådet viste også til at det er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Screening for barseldepresjoner med EPDS oppfyller ikke WHOs kriterier for når det bør gjennomføres screening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på nåværende tidspunkt.