Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Kunnskapsgrunnlaget omfatter tre hovedområder: pasient-/brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap (figur 2). Områdene er vurdert på bakgrunn av verdier, ressurser, kriterier for prioriteringer, lover og forskrifter.

Figur 2: Kunnskapsbasert praksis.

12

Pasient-/brukerkunnskap og medvirkning er ivaretatt av brukerrepresentanter i arbeidsgruppen og i høringsprosessen. Representanter fra Liv laga, Ammehjelpen og Fødsel i fokus har bidratt til at brukernes perspektiv ble vurdert og synliggjort i forbindelse med utarbeidelse av retningslinjen. Gjeldende kriterier for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer er blant annet at brukerne skal vite om tiltak medfører nytte, ulempe eller en ekstra byrde. Individperspektivet er ivaretatt i retningslinjen. Familiene skal gjøres kjent med mulige konsekvenser der det er flere valg, og ha en reel mulighet til å forberede seg. Informerte beslutninger er et viktig prinsipp i pasientrettighetene, og det stilles krav til informasjonen som gis til brukere av tjenesten. Retningslinjen anbefaler en individuell omsorg, behandling og oppfølging.

Erfaringsbasert kunnskap omfatter den fag- og sakkunnskap fagpersoner opparbeider seg gjennom klinisk praksis og skjønn. Helsepersonellets erfaring er individuell, og fagpersoner kan utøve praksis forskjellig, noe som kan medføre ulike tilbud til pasientene. Arbeidsgruppen ble sammensatt for å få en bredest mulig innfallsvinkel til de forskjellige temaene og problemstillingene, slik at ulik klinisk erfaring ble synliggjort. Barselfeltet mangler oppdatert forskningsbasert kunnskap innenfor flere områder. Der det er påvist manglende forskning, har man valgt å støtte seg til erfaringer fra fagpersonene i arbeidsgruppen.

Forskningsbasert kunnskap er innsamlet og vurdert på en systematisk måte. Det er redegjort for metode for innhenting av forskningslitteratur i kapittelet om søkestrategi. Arbeidsgruppen har søkt etter og vurdert forskningsbasert kunnskap som handler om mor og barn i den første tiden etter fødselen.

Høringen av retningslinjen sørger for at brukere, fagpersoner og offentlige instanser har fått en mulighet til å påvirke anbefalingene og innholdet i barselomsorgen.

Andre forhold som kan påvirke retningslinjen og anbefalingene, er kartlegging av brukertilfredshet. Vi mangler en metodisk kartlegging av brukernes opplevelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Barselomsorgen yter tjenester til familier av ulik etnisk opprinnelse, og det er dessuten mangel på kunnskap om likeverdige tjenester.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er som den øvrige helsetjenesten underlagt overordnede føringer og rammeverk. Konteksten omfatter lover, forskrifter, verdier, forvaltning og prioritering av ressurser, noe som også påvirker tilbudet til brukerne sammen med kunnskapsgrunnlaget.