Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Spesialisthelsetjenestens plikt

De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon innenfor egne helseregioner. I dette ligger det blant annet et ansvar for sykehustjenester og akuttmedisinsk beredskap [1], herunder å tilby et fødetilbud og et tilbud om barselomsorg for barselkvinne og nyfødt inntil disse kan utskrives og ivaretas av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det enkelte sykehus har en lovpålagt plikt til å yte pasientbehandling [2], herunder plikten til å gi barselkvinne og nyfødt forsvarlig helsehjelp inntil disse kan utskrives. En annen oppgave er opplæring av pasienter og pårørende. Med pårørende menes blant annet barnets foreldre [3]. Bestemmelsen er særlig utarbeidet med tanke på å ivareta behovene til pasienter med kroniske lidelser og sykdommer samt funksjonshemminger.

Spesialisthelsetjenestens ansvar for barselomsorg er ikke spesifikt behandlet i loven eller forarbeidene, og innholdet må fastsettes nærmere gjennom forskrifter, faglige retningslinjer og avtaler.

Den kommunale helse- og omsorgstjenestens plikt

Kommunen har plikt til å tilby blant annet svangerskaps- og barselomsorgstjenester, helsestasjonstjeneste og fastlegeordning.[4] Plikten til å tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester erstatter kommunens plikt etter den tidligere kommunehelsetjenesteloven til å ha jordmortjeneste, og omfatter også oppgaver som svangerskapsomsorg og -kontroll så vel som forebyggende arbeid [5].

Forsvarlighetskravet forutsetter at personell som skal yte disse helsetjenestene, har den nødvendige faglige kompetanse. Forskrifter, nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer vil også være førende for hvilken kompetanse personellet må besitte [6].

Svangerskaps- og barselomsorgen inneholder både helsefaglige undersøkelser, rådgivning og veiledning. Et fullverdig tilbud omfatter både forhold i svangerskapet, forberedelse til fødselen, forberedelse til tiden etter fødselen og det å bli foreldre. De fleste tiltak vil være individrettet, men tiltakene kan også være grupperettet, slik som fødselsforberedende kurs og foreldreveiledning.

Helsestasjonstjenesten er et helsefremmende og forebyggende tilbud til gravide og barn og ungdom fra 0 til 20 år. Helsestasjonen har flere viktige oppgaver innen barselomsorgen, blant annet ammeveiledning til barselkvinnen. Helsestasjonstjenesten har også en viktig forebyggende rolle og kan fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik hos barnet.

Kommunene står fritt til å bestemme den ytre rammen for tjenesten, men kravet om egen helsestasjonstjeneste innebærer at hele eller deler av tjenesten ikke kan flyttes til fastlege, jordmor e.l. Det er i likhet med svangerskaps- og barselomsorgen ikke lovfestet profesjonskrav til personellet i helsestasjonstjenesten, men forsvarlighetskravet m.v. vil legge føringer. Nærmere beskrivelse av svangerskaps- og barselomsorgen samt helsestasjonstjenesten finnes i forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten [7].

For øvrig vises det til forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste som stiller krav om at kommunen ansetter kvalifisert personell i de lovbestemte deltjenestene [8].

Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

Den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler [9]. Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Avtaler skal være inngått innen 1. juli 2012.

Loven setter visse minstekrav til hva avtalene skal inneholde. Av særlig relevans for barselomsorgen kan nevnes at samarbeidsavtalene skal omtale samarbeid om jordmortjenester [10]. I Helsedirektoratets veileder om inngåelse av samarbeidsavtaler heter det blant annet at avtalen bør understøtte intensjonene i samhandlingsreformen og Stortingsmelding nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og Helsedirektoratets anbefalinger i veilederen Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2010) (12;17;19).

I veilederen anbefales det at avtalen beskriver følgende:

  • Hvordan anbefalingene i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfris
  • Hvordan tverrfaglig samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåene skal ivaretas
  • Hvordan utviklingen av en desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal gjennomføres
  • Følgetjenesten, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste
  • Samarbeidsarenaer

Også andre forhold kan avtales i veilederen så lenge det skjer innenfor de rammene som settes av lov og forskrift. Avtalene kan for eksempel utvides til å omtale fastlegens, helsestasjonens og helsesøsterens rolle i barseloppfølgingen.

Gjennomarbeidede samarbeidsavtaler kan bidra til tydelig og effektiv fordeling av oppgaver og sikre en knirkefri overgang mellom de tjenester som på den ene siden spesialisthelsetjenesten og på den annen side den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal yte den første tiden etter at mor og barn er utskrevet fra fødeavdelingen. 


[1] Spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a

[2] Spesialisthelsetjenesteloven § 3–8

[3] Spesialisthelsetjenesteloven § 3–8

[4] Helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 1 b), nr. 2 og nr. 4

[5] Kommunehelsetjenesteloven § 1–3 annet ledd nr. 5

[6] Prop. 91 L (2010–11) pkt. 15.5.2.3 s. 174.

[7] Forskriften er opprinnelig hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, men blir videreført med hjemmel i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven( revideres i 2012)

[8] Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste § 3

[9] Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6

[10] Helse- og omsorgstjenesteloven § 6–2 første ledd nr. 8.