Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Helsepersonell skal være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten [1]. For eksempel kan spesialisthelsetjenesten i forbindelse med fødselen bli oppmerksom på forhold som den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for eksempel helsestasjonen, bør følge opp når barselkvinnen og barnet utskrives etter fødsel.

Helsepersonell kan gi opplysninger om slike forhold til helse- og omsorgstjenesten etter samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan gjelde både forhold ved barselkvinnen og forhold ved barnet.

Helsepersonellet har videre plikt til å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side [2].

Uten hinder av taushetsplikten skal helsepersonell på eget initiativ gi opplysninger til barneverntjenesten dersom de har grunn til å tro at barn blir utsatt for mishandling og andre former for alvorlig omsorgssvikt. Alvorlig omsorgssvikt kan være at foreldre ikke sørger for nødvendig helsehjelp til et livstruende eller alvorlig sykt eller skadet barn, at foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får nødvendig behandling og opplæring, eller at situasjonen for barnet er så alvorlig at vilkårene for omsorgsovertagelse er til stede, eller at barnet viser vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Opplysningsplikten gjelder også situasjoner hvor helsepersonell har en begrunnet bekymring for at barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse [3]. For helsepersonell i barselomsorgen vil opplysningsplikten både omfatte det nyfødte barnet, søsken og andre mindreårige som barselkvinnen/faren har omsorg for.

Det kreves ikke at helsepersonellet har sikker kunnskap om mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, men det må foreligge forhold som underbygger mistanke, for eksempel kan observasjon av rusmiddelmisbruk eller rusmiddelpåvirkning være et forhold som i det konkrete tilfelle underbygger en mistanke. Forhold ved samspillet mellom foreldre og barn kan etter en konkret vurdering også underbygge mistanke om omsorgssvikt. Melder har imidlertid ingen plikt, og heller ingen rett, til å gå utenfor sitt arbeidsområde for å innhente ytterligere informasjon om barnets situasjon, jf. taushetsplikten. Det er barneverntjenesten som har det endelige ansvaret for å utrede saken og fremskaffe de bevis som er nødvendige for å fatte en korrekt avgjørelse.

Helsepersonell kan også bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barneverntjenesten. Enten helsepersonellet gir opplysninger på eget initiativ eller etter pålegg, bør pasienten / pasientens foreldre så langt det er mulig og hensiktsmessig informeres om at opplysninger vil bli gitt til barneverntjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Man bør forsøke å innhente samtykke der slikt forsøk ikke kommer i strid med formålet med bestemmelsen, som er å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade på barnet/fosteret.

Dersom det er gitt opplysninger til barneverntjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal dette journalføres [4].


[1] Helsepersonelloven § 32

[2] Helsepersonelloven § 33

[3] Veileder IS-1746 Forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

[4] Forskrift om pasientjournal § 8