Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet også helsepersonell imellom, men det er gjort visse unntak fra dette utgangspunktet for at helsepersonell skal kunne yte forsvarlig helsehjelp.

Helsepersonelloven § 25 gir helsepersonell adgang til å gi helseopplysninger til samarbeidende helsepersonell som trenger opplysningene for å yte helsehjelp til pasienten.

Bestemmelsen gjelder i de situasjoner hvor helsepersonell samarbeider om helsehjelpen, og omfatter bare de opplysninger som er nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp. Opplysninger kan gis til samarbeidende personell både innenfor og utenfor virksomheten.

Helsepersonelloven § 45 gjelder for formidling av helseopplysninger utenfor samarbeidssituasjoner. Helsepersonell har i utgangspunktet også plikt til å gi tilgang til eller utlevere journal eller journalopplysninger til annet helsepersonell. Det er kun opplysninger som er nødvendige og relevante for å yte forsvarlig helsehjelp som skal gis. Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som har bistått under fødselen, kan for eksempel gi opplysninger videre til helsepersonell i kommunen som yter barselomsorg, for eksempel helsestasjonen eller fastlege, dersom disse trenger opplysninger om fødselen for å kunne yte kvinnen forsvarlig hjelp. Pasienten kan motsette seg utlevering av opplysninger [1].

Når barselkvinnen og barnet utskrives fra fødeinstitusjon, skal institusjonen sende epikrise til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å gi dem forsvarlig oppfølging. Barselkvinnen / barnets foreldre bør gis anledning til å opplyse hvem epikrisen skal sendes til. Dersom annet ikke opplyses, sendes barselkvinnens epikrise til henvisende helsepersonell, for eksempel legevaktslege eller jordmor, og fastlegen [2]. For barnets vedkommende sendes epikrise til helsestasjonen i hjemkommunen. Dette gir grunnlag for at kommunene kan oppfylle sin plikt til å tilby barnet helsekontroller m.v.

Det kan erfaringsmessig ta noen dager før helsestasjonen mottar epikrise. Helsestasjonen bør derfor motta varsel på annen måte for å sikre første hjemmebesøk så raskt som mulig. Dersom ikke barselkvinnen motsetter seg dette, kan helsestasjonen varsles om at fødsel har funnet sted, for eksempel ved en telefonhenvendelse fra fødeavdelingen til helsestasjonen.

Det foreligger ved utgivelsen av denne retningslinjen ingen lov- eller forskriftspålagte krav til at pasientjournal skal føres elektronisk, se kapittel Journalføring ovenfor, og følgelig heller ikke krav til elektronisk meldingsutveksling av journaler og epikriser.


[1] Helsepersonelloven §§ 25 og 45

[2] Forskrift om pasientjournal § 9 og forslag til ny § 45a i helsepersonelloven