Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Retningslinjen har vært til intern høring i Helsedirektoratet og til ekstern høring hos fagforeninger, kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner og andre instanser. Direktoratet har gjennomgått eksterne høringssvar. Høringssvarene er også vurdert av arbeidsgruppen og lagt frem for Nasjonalt fagråd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Iverksetting av retningslinjen er en prosess under utvikling og forutsetter en bred strategi. Det har vist seg at det råder usikkerhet om hva som er de mest effektive implementeringstiltakene. Uansett strategi er det viktig å forankre anbefalingene på flere nivåer og informere ulike målgrupper. Administrative ledere, fagpersoner, utdanningsinstitusjoner og brukere av tjenesten er viktige grupper. 

Praksisutøvelsen påvirkes av flere faktorer, og det er kjent at det kan oppstå motstand og skepsis når nye metoder eller anbefalinger skal tas i bruk. I en systematisk oversikt (Baker 2010) har man vurdert om det er hensiktsmessig å identifisere kartlagte hindringer for å skreddersy implementeringstiltakene (15). Det er inkludert 26 studier i oversikten, og resultatene tyder på at skreddersydde intervensjoner kan endre faglig praksis. Men det er fortsatt behov for mer kunnskap om hvordan hindringer / motstand mot endring skal identifiseres, og hvilke tiltak som bør velges. Det mangler kunnskap om kostnadseffektiviteten av forskjellige metoder. Forskjellige virkemidler, kanaler og arenaer er vurdert. Det foreslås en bred strategi:

Forslag til virkemidler

  • Utarbeidelse av en fullstendig versjon og en kortversjon av retningslinjen
  • Utarbeidelse av en bruker-/publikumsversjon
  • Utarbeidelse av en presentasjon som kan benyttes i faglige fora
  • Omtale av retningslinjen i styringsdokumenter til fylkesmenn, kommuner og regionale helseforetak – med en fastsatt frist for iverksetting
  • Årlig evaluering av behov for å oppdatere innhold
  • Lokal/regional revisjon og måling
  • Samarbeidsavtaler
  • Nasjonale fagprosedyrer

Kanaler og arenaer

  • Fagdirektører i RHF-ene, KS, Oslo kommune med rådmenn, kommuneoverleger
  • Ledere for personell med pasientkontakt i foretak og kommuner: helsestasjoner og føde-/barselavdelinger
  • Nasjonale, regionale og lokale møteplasser: fagmøter, kongresser og konferanser
    • Lokale samarbeidsarenaer i regi av samhandlingsreformen
    • Regionale og nasjonale perinataldager
  • Internett: hjemmesider for målgruppene samt Helsedirektoratet, Helsenorge og Helsebiblioteket
  • Dagspresse, fagpresse, fagtidsskrift og magasiner
  • Informasjon på elektroniske informasjonstavler

Det mangler nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor barselomsorgen. Det er imidlertid grunn til å tro at en innføring av kvalitetsindikatorer på barselfeltet kan bidra til en mer effektiv iverksetting og oppfølging av retningslinjer. Fravær av indikatorer er ikke til hinder for at mange av anbefalingene kan måles og registreres lokalt eller regionalt som en del av et systematisk kvalitetsarbeid. Målinger og registreringer kan danne utgangspunkt for revisjon og gjennomgang av områder innen barselomsorgen. På denne måten kan anbefalingene bli kjent for både helsepersonell og pasienter. Systematisk internkontroll og kontinuerlig kvalitetsarbeid er et lederansvar. I dette inngår også ansvaret for å sikre at det blir iverksatt nødvendige tiltak, påse at disse er kjent og blir fulgt, at nødvendig utstyr er tilgjengelig, og at ansatte får opplæring (16).

Det viktigste tiltaket for å iverksette retningslinjen vil skje ved avklaringen av ansvaret og rollene i forbindelse med utarbeidelse av samarbeidsavtalene mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten (17). 

Retningslinjen bør revideres dersom det skjer vesentlige endringer i kunnskapsgrunnlaget som vil påvirke anbefalingene. Den bør gjennomgås annethvert år.