Forside  2 Screening og tidlig diagnostikk  

2 Screening og tidlig diagnostikk

2.2 Kvinner hvor det etter genetisk utredning er påvist arvelig økt risiko for brystkreft

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 8
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2440
  • ISBN - ISBN-nr. 978-82-8081-431-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 12.02.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.03.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Kvinner operert for brystkreft/DCIS

Anbefalinger
  • Kvinner bør etter brystbevarende kirurgi (BCT) og etter mastectomi (ablatio) gjøre årlig mammografi i tillegg til den kliniske undersøkelsen i 10 år.
  • Mastektomerte pasienter over 50 år kan overføres til screening via Mammografiprogrammet hvert 2. år. 
  • Etter 10 år uten påvisning av residiv skal alle over 50 år tilbys deltagelse i Mammografiprogrammet.
  • For pasienter som etter 10 år ikke har nådd screeningalder, er det aktuelt å fortsette screening frem til de kan inngå i Mammografiprogrammet.

Kvinner behandlet med kappefelt (eller lignende strålebehandlingsopplegg) for Morbus Hodgkin

Anbefalinger
  • Disse kvinnene bør tilbys årlig mammografi fra og med 10 år etter avsluttet strålebehandling til 50 års alder (12-14). Deretter anbefales deltagelse i mammografiscreeningprogrammet fra 50-70 år. Det er ikke indikasjon for videre kontroller etter 70 år.

Kvinner med påvist ADH/LCIS 

Anbefalinger

Risikoen for senere utvikling av brystkreft er atskillig høyere hos kvinner hvor det er påvist epitelprofilerasjon med atypi, og særlig hvis de har en førstegradsslektning med brystkreft. Disse kvinnene bør anbefales oppfølging som består i årlig mammografi-undersøkelse til fylte 50 år, eventuelt til 60 år ved arvelig disposisjon. Deretter anbefales mammografi annet hvert år, fortrinnsvis ved oppmøte i det offentlige mammografiscreeningprogrammet fra 50-70 år. Det er ikke indikasjon for videre kontroller etter 70 år, hvis minimum 10 års oppfølgning har vært gjennomført.

Ved mistanke om arvelig risiko for brystkreft skal en kvinne henvises til vurdering hos klinisk genetiker før et eventuelt screeningopplegg blir iverksatt. Dette er viktig både for å sikre seg at det virkelig foreligger en økt risiko, og for at kvinnen får en korrekt oppfølging avhengig av risikonivå

Ved påvist høypenetrant genfeil skal kvinnen gis tilbud om årlig MR av bryst. Undersøkelsene bør starte ved 25 års alder ved BRCA1- og BRCA2-genfeil, og fra 20 års alder ved TP53- og PTEN-genfeil. Siden sensitiviteten ved MR ved DCIS er lav bør det i tillegg til MR taes et skråbilde (MLO) av hvert bryst (ikke ved TP53 -genfeil).

  • MR-kontrollene bør tilbys rutinemessig fram til 75 års alder, dersom det ikke gjøres risikoreduserende mastektomi, deretter gjøres en radiologisk vurdering av hvilke kontroller som skal tilbys videre fram til 80 års alder:

    • Tetthet BIRADS I: Ingen MR screening, men årlig mammografi
    • Tetthet BIRADS 2-4: MR screening som beskrevet over
    • Kvinner over 80 år: Ingen MR.

 For kvinner med forhøyet risiko for brystkreft ut fra familiehistorie (uten påvist genfeil): årlig mammografi fra 30-60 års alder (med lav terskel for supplerende ultralyd). Ved 60 år kan de overføres til screening via Mammografiprogrammet hvert annet år.