Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Målet med denne faglige retningslinjen er å gi tydelige og kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av gravide LAR-pasienter i svangerskapet, ved sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen og for oppfølging/behandling av barnet og familiene frem til skolealder.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeidet en retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av LAR-familier med barn opp til skolealder.
Oppdraget fra HOD kom i statsbudsjettet 2007: ”Utarbeide veileder for gravide i LAR, samt vurdere andre utviklingsprosjekter på området. Arbeidet skal ses i sammenheng med kvalitetsarbeid innenfor svangerskapsomsorgen og tiltak for gravide rusmiddelavhengige for øvrig.” I tillegg bestemte Helsedirektoratet at retningslinjen skulle inkludere oppfølging av barnet/familien frem til skolealder og har derfor samarbeidet med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Temaet rundt LAR og graviditet/barn er kontroversielt, spesielt i Norge. Det gis i dag ulik behandling i forskjellige deler av landet, og det er mange etiske dilemmaer knyttet til dissem problemstillingene. Temaet har også fått mye politisk oppmerksomhet og ble blant annet debattert i Stortinget høsten 2006 og våren 2009. Temaet er ikke behandlet i den generelle retningslinjen for LAR (1).

Det vises videre til regjeringens satsing på barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige som er et utstrakt samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Blant annet gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, egne tilskuddsordninger og Modellkommuneforsøket.

Gjennom utarbeidelsen av retningslinjen har målet vært å komme frem til klare nasjonale anbefalinger. Prosjektgruppen har vært sammensatt slik at brukerperspektivet og forskjellige yrkesgrupper representert fra ulike nivåer i tjenesteapparatet og fra ulike deler av landet har bidratt med sine kliniske erfaringer og synspunkter.

Retningslinjen gir anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinjetjeneste (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, Forside GRAVIDE I LARbarne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling), og disse tjenestenes rolle og ansvar er omtalt i retningslinjen.

Pasientmålgruppen er kvinner som er i legemiddelassistert rehabilitering i graviditeten, deres partnere, barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet, samt deres familier. Retningslinjen henvender seg til alle faggrupper i kommunene og i spesialisthelsetjenesten som har et oppfølgingsansvar for disse pasientene. Dette gjelder helsetjenesten, men også sosialtjeneste, barnevern, barnehage og PP-tjeneste. Vi håper og tror at også pasientgruppen vil ha nytte av denne retningslinjen.

Oppfølgingen som skisseres i retningslinjen er i liten grad spesiell for familier med barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i svangerskapet. Det meste vil også gjelde andre barn/familier, for eksempel barn som har vært eksponert for rusmidler i svangerskapet, barn født av foreldre som tidligere har vært rusmiddelavhengige, men som ikke er i LAR, og en rekke andre barn/familier.

Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte.
De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten.

Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen er sammensatt av sentrale fagpersoner, brukere og aktører på området. Helsedirektoratet takker arbeidsgruppen for kyndig og utholdende arbeid som vil føre til kvalitetsforbedring i behandlingen av gravide i legemiddelassistert behandling og oppfølgingen av familiene til barnet når skolealder.

Bjørn Inge Larsen

Bjørn-Inge Larsen
Helsedirektør