Alle anbefalinger

Anbefalinger i kapittel Hva vet vi om denne pasientgruppen?

    2.3 Kunnskapsmangler og forskningsbehov Grad
    Forskning på gravide i LAR og barn eksponert for LAR-medikament i svangerskapet og deres familier bør prioriteres. Særlig bør undersøkelser med oppfølging over lang tid vektlegges, samt kvalitative studier som fokuserer på hvordan familiene opplever nytten av de tiltakene som iverksettes. Klinisk forskning på nedtrapping av LAR-medikament under graviditet bør settes i gang. D
    Det bør etableres en nasjonal rapporteringsrutine for fødsler i LAR. Det vil gjøre det mulig å få evaluert arbeidet med disse familiene og også implementeringen av denne retningslinjen. D
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Rammeverk og organisering

    4.4 Kompetanseoppbygging Grad
    Komptanseoppbygging og holdningsskapende arbeid bør rettes inn mot det kommunale tjenesteapparatet (jordmødre, helsesøstre, fastleger, helsestasjonsansatte, ansatte i sosialtjeneste/NAV og barnevern) og spesialisthelsetjenesten (kvinneklinikk, nyfødtavdeling, TSB og barne- og ungdomspsykiatrien). C
    Det bør igangsettes et nasjonalt opplærings- og kvalitetssikringsprogram for føde-/barselavdelinger og nyfødtavdelinger med fokus på observasjon og behandling av nyfødte med abstinenser. C
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Svangerskapet

    6.1.1 Prevensjonsveiledning og planlegging av graviditet Grad
    Kvinnen/paret informeres om økt sjanse for å bli gravid etter oppstart i LAR og familieplanlegging bør diskuteres. D
    Kvinnen/paret bør informeres om prevensjonsalternativer. D
    Kvinnen bør tilbys gratis prevensjon. Hormonspiral bør være det anbefalte middelet. D
    6.2.1 Ansvar for å sette i gang tiltak Grad
    Den første fagpersonen som får kjennskap til graviditeten, har ansvar for at punktene 2–3 under blir fulgt opp og at nødvendig samarbeid blir etablert. D
    Graviditeten stadfestes og svangerskapsuke fastsettes. Kvinnens nåværende livssituasjon og hvilke instanser og fagpersoner som følger henne opp, samt ressurser i det private nettverket, bør kartlegges. C
    Det bør skisseres en foreløpig plan sammen med kvinnen, med prioriteringer for hva som skal skje den nærmeste tiden. Det bør sikres at umiddelbare behov blir fulgt opp snarest mulig. Det bør planlegges et samarbeidsmøte med ansvarsgruppe og andre aktuelle instanser innen 14 dager. D
    6.2.2 Informasjon Grad
    Det skal gis grundig og gjentatt informasjon til den gravide/paret fra graviditetens begynnelse. Informasjonen må være tydelig, gis både skriftlig og muntlig, og på en respektfull måte. Det må informeres om vurderinger som vil bli foretatt og hvilke etater som involveres. Informasjonen må være basert på tilgjengelig kunnskap og gis av fagpersoner med spesialkompetanse på LAR og graviditet. De ulike fagpersonene må gi samordnet informasjon. C

    Det må informeres om

    1. LAR-medikamentets virkning på fosteret      
    2. rusmidlers virkning på fosteret (inkl. nikotin og alkohol)     
    3. at målsettingen er et rusfritt svangerskap      
    4. hvilke tilbud som er tilgjengelige
    5.  at vedvarende rusmiddelinntak vil føre til at §10–3 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vurderes, jf. meldeplikt til kommunen ( se Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3) .
    6. meldeplikt til barneverntjenesten ved fødsel hvis det er mistanke om rusmiddelmisbruk eller atferd uforenlig med omsorgsansvar hos mor eller far.
    C
    6.2.3 Den vordende far eller partner Grad
    Den vordende far/partner bør inviteres med i all oppfølging fra starten av graviditeten dersom den gravide selv ønsker det og ikke andre forhold taler i mot det. Forutsigbarhet og forventninger til deltakelse bør avklares, herunder planlegging av opphold på føde- og barneavdeling. Den vordende far bør oppfordres til å informere sin ansvarsgruppe. D
    6.2.4 Kartlegging Grad

    En grundig kartlegging/utredning av kvinnen/paret bør igangsettes når graviditeten er bekreftet. Det bør innhentes relevante opplysninger/epikriser etter at pasienten har gitt samtykke. Foreldrene må trekkes med i dette arbeidet. Kartleggingen supplerer tidligere opplysninger og bør omfatte følgende:

    1. Foreldrenes ressurser og forventninger. Tanker, følelser og planer knyttet til nåværende svangerskap og fremtid.
    2. Fysisk helse med vekt på misbruksrelaterte tilstander (inkl. HIV/AIDS og hepatitt), kroniske sykdommer, tidligere graviditeter og fødsler, aktuell somatisk tilstand og medikamenter pasienten har brukt i denne graviditeten
    3. Rushistorie – med vekt på bruk av rusmidler, vanedannende medikamenter, alkohol og tobakk i månedene før og under aktuell graviditet
    4. Behandling for rusmiddelproblemer med vekt på nåværende behandling
    5. Psykisk helse med vekt på kroniske sykdommer, aktuell psykisk tilstand og medikamenter pasienten bruker
    6. Familie/nettverk, med vekt på forhold til partner, foreldre og eventuelle egne barn (omsorgsansvar og samværsavtaler). Ressurspersoner i nettverket. Nettverkets forhold til rusmidler.
    7. Mors og/eller fars tidligere erfaringer som foreldre
    8. Skole/arbeid/dagtidsaktiviteter inkludert gjennomført utdanning og arbeidserfaring, med vekt på nåværende situasjon
    9. Økonomi – aktuell økonomisk situasjon inkludert gjeld
    10. Aktuell boligsituasjon
    11. Kartlegging av aktuelle kontakter i alle deler av behandlings- og oppfølgingsapparatet
    12. Foreldrenes behov for opplæring i foreldrerollen
    13. Planlegging av behandlings- og oppfølgingsbehov, med fokus på eventuelle umiddelbare behandlingsbehov (som behov for avrusing, henvisning for utredning/behandling etc.)
    D
    Kartleggingen bør koordineres av den som er koordinator/hovedkontakt for kvinnen i svangerskapet, alternativt fastlegen eller annen person/instans som har hovedansvaret for oppfølgingen. Oftest vil det være disse personene som foretar kartleggingen. D
    6.3.1 Ansvarsgruppe/koordinerende fagperson Grad
    Ansvarsgruppen bør utvides, alternativt opprettes, med tanke på planlegging og oppfølging av svangerskap, fødsel, barsel og nyfødtperiode. Det bør utpekes en koordinator (hvis dette ikke er gjort før svangerskapet) med definerte oppgaver og ansvar. C
    6.3.2 Individuell plan / behandlingsplan Grad
    Kvinnens individuelle plan (IP) bør revideres, eventuelt bør det igangsettes arbeid med IP, dersom kvinnen ønsker det. Kvinner som ikke har individuell plan gis grundig informasjon om hensikten og fordelene ved IP. Hvis kvinnen ikke ønsker individuell plan, bør det lages en behandlingsplan i stedet. C
    6.3.3 Forberedelse til å være foreldre Grad
    Deltakelse på svangerskapskurs bør drøftes med kvinnen/paret. Individuell kursing og opplæring bør legges opp ut fra behov og forutsetninger. D
    Henvisning til psykologoppfølging bør vurderes ved behov. C
    6.3.4 Forsterket tilbud til gravide/spesialisert helsestasjon Grad
    De forsterkede tilbudene bør ha kompetanse om LAR og graviditet. D
    Kvinnen/paret henvises til forsterkede tilbud etter behov og ønske. D
    6.3.5 Barneverntjenestens rolle i svangerskapet Grad
    Behovet for å ha kontakt med barnevernstjenesten i svangerskapet bør drøftes med gravide i LAR. Den gravide/paret informeres om barnevernets tilbud i svangerskapet og etter fødsel. Hvis situasjonen tilsier behov for tiltak fra barnevernstjenesten, bør den gravide/paret motiveres til at kontakt etableres tidlig i svangerskapet. C
    Den gravide må alltid gi sitt samtykke til kontakt med barnevernstjenesten. D
    Barnevernstjenesten har ansvar for å vurdere hvilken hjelp familien trenger, og bør ved behov starte sitt arbeid i svangerskapet. I saker hvor barnevernet får en aktiv rolle, bør barnevernet utarbeide en plan for videre samarbeid, sammen med foreldre og andre aktuelle instanser. Planen bør tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling og innarbeides i kvinnens individuelle plan (IP). D
    6.4.1 Samarbeid og samhandling Grad
    Første kontroll bør skje hos fastlegen. Kvinnen/paret bør tilbys tett og fleksibel oppfølging av jordmor. Ansvarsfordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bør avklares tidlig. D
    Det bør være et nært samarbeid med lege med LAR-kompetanse i tverrfaglig spesialisert behandling. D
    Det bør, i svangerskapsuke 28–30, etableres kontakt med helsestasjon og andre aktuelle samarbeidspartnere med ansvar for oppfølging etter fødsel. D
    6.4.2 Fysisk helse Grad
    Gravide i LAR bør informeres om forhold knyttet til hepatitt B, hepatitt C, HIV og tilbys testing hvis aktuelt. A
    6.4.3 Felles for svangerskapskontrollene Grad

    Ved hver svangerskapskontroll bør følgende temaer belyses:

    1. Hvordan har oppfølgingen hittil fungert?
    2. Hvordan oppleves graviditeten?
    3. Mors fysiske og psykiske helse
    4. LAR-medisinering – dose og ev. abstinenser
    5. Vurdering og planlegging av videre blodprøver og urinprøver
    6. Kvinnens ev. bruk av vanedannende medikamenter, tobakk, alkohol og andre rusmidler
    7. Sosiale og økonomiske utfordringer som ikke er tilfredsstillende ivaretatt
    8. Behov for tilleggsoppfølging eller henvisning
    C
    Journalnotat fra hver kontroll bør sendes som kopi til den/de andre som foretar svangerskapskontroller. D
    Fødested bør planlegges tidlig i svangerskapet. Plan for fødsel bør kvalitetssikres. C
    6.4.4 Svangerskapsomsorg i kommunen Grad

    Ved første kontroll hos fastlege i svangerskapsuke 6–8 bør det

    1. utarbeides en plan for svangerskapskontrollene  
    2. etableres kontakt med aktuelle samarbeidspartnere  
    3. orienteres om ultralydundersøkelsene i uke 12, 18, 24 og 32  
    4. henvises til lege i TSB med LAR-kompetanse
    5. innkalles til møte i ansvarsgruppe, ev. kontaktes koordinator i ansvarsgruppen i samråd med kvinnen
    C

    Ved tredje kontroll i svangerskapsuke 16 bør det

    1. gjennomgås, diskuteres og noteres resultatene av tester som er tatt på første kontroll
    2. revideres plan for svangerskapsomsorgen
    D

    Ved femte kontroll i svangerskapsuke 21 bør det

    1. revideres plan for svangerskapsomsorgen
    2. helsestasjon kontaktes om oppfølgingsplan for mor og barn etter fødsel.
    3. henvises til fødeavdelingen, slik at kvinnen og partneren får omvisning og orientering om avdelingens rutiner for gravide i LAR og til barneklinikken for omvisning og orientering om avdelingens rutiner for observasjon og behandling av barnet etter fødselen    
    D

    Ved syvende kontroll i svangerskapsuke 28 bør det:

    1. kvalitetssikres informasjon om og planlegging av fødsel
    2. revideres plan for svangerskapsomsorgen
    3. informeres om amming og diskuteres forhold knyttet til amming
    4. i samarbeid med den gravide utarbeides skriftlig informasjon som oversendes fødeavdelingen og barneklinikken. Denne informasjonen skal inneholde opplysninger om svangerskapets forløp, medikamentbruk i svangerskapet, ev. bruk av rusmidler, spesielle behov under oppholdet på fødeavdelingen, opplysninger om barnets far (hvis aktuelt), samt tidligere fødsler og omsorgssituasjon for egne barn    
    C

    Ved niende kontroll i svangerskapsuke 36:

    1. Fastlegen har ansvaret for at fødeavdelingen mottar informasjon om dosering og administrasjon av LAR-legemiddel, annen medisinering under svangerskapet og planene for LAR-medisinering etter fødsel.
    2. Plan for svangerskapsomsorgen revideres     
    C
    Ved tiende kontroll i svangerskapsuke 38 (rutineundersøkelse)
    Ved ellevte kontroll i svangerskapsuke 40 (rutineundersøkelse)

    Ved tolvte kontroll i svangerskapsuke 41

    1. henvises det til overtidsvurdering
    C
    6.4.5 Svangerskapsomsorg på sykehus Grad
    Ultralydvurdering av gravide i LAR bør utføres av spesialist i gynekologi og obstetrikk eller jordmor med ultralydutdanning C

    Det bør foretas fire ultralydkontroller:

    1. Ved 12 uker
    2. Ved 18 uker
    3. Ved 24 uker
    4. Ved 32 uker
    C

    Ved andre kontroll – ultralyd i svangerskapsuke 12 bør:

    1. svangerskapet og dets lengde stadfestes
    2. videre kontroller planlegges i samråd med kommunehelsetjenesten og lege med LAR-kompetanse i TSB
    C

    Ved fjerde kontroll – ultralyd i svangerskapsuke 18 bør

    1. gestasjonsalder vurderes, flerlinger, morkakens beliggenhet, og strukturelle anomalier identifiseres
    2. fosterets vekst vurderes
    C

    Ved sjette kontroll – ultralyd i svangerskapsuke 24 bør

    1. veksten vurderes
    C

    Ved åttende kontroll – ultralyd i svangerskapsuke 32 bør

    1. veksten vurderes
    2. ev. videre kontroll før fødsel vurderes
    C
    6.5.1 Generelt Grad
    Når graviditeten oppdages, bør den videre oppfølgingen av LAR samordnes med lege og konsulent i TSB D
    Når fødselen nærmer seg, bør det lages planer for fødselsoppholdet mht. medisinering og utlevering av LAR-medikament og ev. urinprøvekontroll D
    6.5.2 Medikamentell behandling (LAR-medikamentet) Grad
    Metadon eller buprenorfin bør opprettholdes under graviditet. Metadon og buprenorfin ansees for å være likeverdige preparater. Pasienten bør beholde medikamentet hun står på ved starten av graviditeten. Metadon/ buprenorfindoseringen holdes på et slikt nivå at kvinnen ikke plages av betydelige abstinenser. Buprenorfin bør gis i form av et preparat uten naloxone (Subutex®). B
    Medikamentdosen bør deles hvis kvinnen får symptomer på abstinens, for eksempel slik at ca. 2/3 av doseringen gis om morgenen og 1/3 om kvelden. Deling av dosering bør foretas uavhengig av endringer i medikamentdoseringen. Hvis kvinnen til tross for deling av medikamentdosering får symptomer på økende abstinens, bør doseringen økes dersom kvinnen ønsker det. C
    TSB-lege med LAR-kompetanse bør delta i utvidet ansvarsgruppe tidligst mulig i svangerskapet, for å gi informasjon og råd om LAR-medikament. Hvis annen lege har ansvaret for LAR-medikamentet, bør TSB-lege konsulteres og ansvarsfordeling avtales. Kvinnen bør til konsultasjon hos TSB-lege minimum 1–3 ganger i løpet av svangerskapet. D
    6.5.3 Nedtrapping Grad
    Metadon eller buprenorfin kan trappes noe, eventuelt helt, ned under graviditet forutsatt at nedtrappingen skjer under betryggende forhold (se under). Nedtrappingen bør foretas mellom 14. og 32. svangerskapsuke. D
    Kvinner som ønsker nedtrapping bør få informasjon om kunnskapsgrunnlaget vedrørende sikkerhet ved nedtrapping. D

    En medisinsk forsvarlig nedtrapping forutsetter at

    1. kvinnen selv ønsker nedtrapping
    2. kvinnen er rusfri
    3. andre vanedannende medikamenter trappes ned først
    4. kvinnen ikke får plagsomme abstinenssymptomer
    5. kvinnen følges opp tett poliklinisk eller på institusjon (se under)
    6. kvinnen kan trappes opp dersom hun selv ønsker det, under eller etter svangerskapet
    7. andre medikamenter med uønsket effekt på fosteret vurderes individuelt opp mot betydningen av medisinering av kvinnen
    D

    Nedtrapping av metadon bør ikke overstige

    1. 2,5–15 mg/uke for inneliggende pasienter
    2. 2,5–10 mg/uke for polikliniske pasienter
    C

    Nedtrapping av buprenorfin bør ikke overstige            

    1. 1–2 mg/uke for inneliggende pasienter
    2. 0,4–1,6 mg/uke for polikliniske pasienter
    Nedtrappingen bør avsluttes og medikamentdoseringen stabiliseres (ev. opptrappes) hvis kvinnen ønsker det eller får plagsomme abstinenssymptomer, eller fosterundersøkelser viser at ytterligere nedtrapping ikke er forsvarlig. D
    Poliklinisk nedtrapping krever tett oppfølging og rask tilgang på ansvarlig lege når kvinnen trenger det eller fosterets situasjon tilsier det. D
    6.5.4 Utlevering av medikament Grad
    Det bør utarbeides individuelt tilpassede henterutiner for gravide med plagsom kvalme/oppkast. D
    6.5.5 Urinprøver Grad
    Urinprøvehyppighet bør vurderes ut fra hvor langt kvinnen har kommet i sin rehabilitering. Urinprøver bør tas regelmessig under graviditet, minimum månedlig. C
    Hvis urinprøvesvarene viser positive funn, bør særlige tiltak iverksettes (se Bruk av alkohol og andre rusmidler og Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3). D
    6.5.6 Blodprøver Grad
    Serumkonsentrasjoner av metadon bør tas månedlig under graviditeten. D
    6.5.7 Andre medikamenter Grad
    Benzodiazepiner og andre vanedannende legemidler bør nedtrappes på en medisinsk forsvarlig måte så snart som mulig og før en eventuell nedtrapping av LAR-medikamentet starter. Sammen med en forsvarlig nedtrapping anbefales støttetiltak som samtaler og god tilgjengelighet fra behandlende lege. C
    For andre medikamenter som kvinnen benytter, bør nytten ved videre bruk vurderes opp mot sannsynlige/mulige skadevirkninger på fosteret. B
    6.5.8 Bruk av alkohol og andre rusmidler Grad
    Kvinnen bør informeres nøye om betydningen av et alkoholfritt svangerskap, og at bruk av andre rusmidler i svangerskap ikke tolereres. C
    Den gravides bruk av alkohol og andre rusmidler inklusiv mengde/hyppighet bør kartlegges regelmessig gjennom svangerskapet. TWEAK-instrumentet bør brukes til kartlegging av alkoholbruk hos den gravide. D
    Ved bruk av alkohol eller andre rusmidler i svangerskapet bør relevante tiltak settes i gang i samarbeid med kvinnen og TSB. D
    6.5.9 Røyking i svangerskapet Grad
    Kvinnens bruk av sigaretter bør kartlegges regelmessig gjennom svangerskapet. Informasjon om skadevirkninger av tobakk og fordeler med røykeslutt bør gis. B
    Kvinnen bør oppfordres til røykeslutt/røykereduksjon. Hun bør tilbys røykeavvenning tidlig i graviditeten. Det bør informeres om relevante røykesluttilbud (røykesluttkurs, røyketelefonen og http://slutta.no/). C
    Nikotinlegemidler kan brukes av gravide etter legevurdering. D
    6.6.1 Psykososiale faktorer Grad
    Kvinnen/paret bør tilbys nødvendig oppfølging i form av samtaler der deres eventuelle bekymringer og usikkerhet møtes. D
    Kvinnen/paret bør få hjelp til å kartlegge den økonomiske situasjonen. De bør informeres om ulike stønadsordninger og få nødvendig hjelp til økt økonomisk trygghet. D
    Det bør sendes henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. D
    6.6.2 Poliklinisk behandling Grad
    Gravide i LAR skal prioriteres til poliklinisk oppfølging ved distriktspsykiatriske sentre eller TSB. D
    6.6.3 Institusjonsbehandling Grad
    Institusjonsplass i svangerskapet bør drøftes med gravide i LAR ved behov. D
    Gravide i LAR og ev.partner som har behov for institusjonsopphold, bør prioriteres til inntak hvis situasjonen tilsier det. D
    Nødvendig informasjon om svangerskapskontroll og LAR-medikament bør gis til institusjonen hvor kvinnen/paret innlegges, og samarbeid og avtales. D
    Det bør sendes henvisning til institusjon som kan ta imot familien etter barselopphold der dette er aktuelt. D
    6.6.4 Oppbygging/styrking av foreldreferdigheter Grad
    Mors tilknytning til det ufødte barnet bør vurderes av jordmor eller fastlege og hjelp bør ev. tilbys for å styrke tilknytningen. C
    Ved behov for ytterligere forberedelse til foreldrerollen bør den gravide få tilbud om veiledning fra kommunepsykolog, ev. henvises til psykisk helsevern for barn og unge v/lokal BUP. Lokal BUP bør prioritere slike saker. D
    Foreldrene bør tilbys individuelt tilpasset veiledning når det gjelder foreldrerollen og barns utvikling og behov. C
    Den gravide, ev. med partner, bør henvises til institusjonsopphold i TSB eller senter for foreldre og barn når det foreligger mer omfattende vansker. D
    6.6.5 Lov om sosiale tjenester §§ 6–1, 6–2a og 6–3
    Det bør etterstrebes dialog om mulige løsninger, herunder frivillige tiltak, eventuelt § 10–4 i helse- og omsorgstjenesteloven.
    Hvis kvinnen ikke klarer å avslutte bruk av rusmidler ved hjelp av frivillige tiltak eller slike tiltak vurderes som utilstrekkelige, skal det vurderes om melding til sosialtjenesten skal sendes, med tanke på bruk av helse-og omsorgstjenesteloven § 10–3.
    6.6.6 Fødselsforberedelser Grad
    Kvinnen/paret bør tilbys fødselsforberedende kurs, ev. i form av individuelt tilpasset undervisning. D
    Det bør i god tid før termin (uke 28–32) arrangeres et fødselsforberedende møte med deltakelse fra føde- og barneavdeling, samt TSB og koordinator for kvinnens ansvarsgruppe, hvor fødsel og barselopphold planlegges. D
    Under møtet på sykehuset i svangerskapet avtales det hvem som skal ha ansvar for mors, og eventuelt fars, LAR-behandling mens barnet er innlagt på barneavdelingen. D
    Kvinnen/paret bør gis mulighet til å besøke føde-, barsel- og nyfødtavdeling i god tid før fødselen. D
    Kvinnen/paret bør få utpekt en person fra sykehuset med en koordinerende funksjon som ivaretar kontinuitet i kontakten med sykehuset under sykehusoppholdet, samt før og etter fødsel. Koordinator for kvinnens/barnets kontakt med sykehuset bør primært tillegges det tverrfaglige teamet (se Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten) eller barneavdelingen, som vil ha langvarig kontakt med barnet/familien. D
    Kvinnen/paret bør gis informasjon om symptomer som ligger til grunn for hvordan NAS skåres og bakgrunnen for å igangsette behandling av den nyfødte. Denne informasjonen gis i god tid før fødsel av ansatte på nyfødtavdeling. D
    6.7 Opioidavhengige gravide som ikke er i LAR Grad
    Kvinnen bør tilbys plass på en døgninstitusjon innenfor TSB for stabilisering og utredning. C
    Bruken av samtlige rusmidler og vanedannende medikamenter i svangerskapet bør kartlegges (varighet, hyppighet og mengde). D

    Etter innleggelse på institusjon: Hvis kvinnen er abstinent, bør hun medisineres med buprenorfin, ev. metadon, for å stabilisere situasjonen.

    1. Igangsetting av buprenorfinbehandling: Første dosering: 2 mg (testdose), deretter kan ytterligere 4–8 mg gis etter 1–2 timer. Ved abstinens tillegg av 2 mg hver 6. time. 2. dag: 1. dags totale dosering + ev. noe økning ved abstinens
    2. Igangsetting av metadonbehandling: Første dosering 10–30 mg. Ved abstinens tillegg av 5–10 mg hver 6 time. 2. dag: 1. dags totale dosering + ev. noe øking ved abstinens
    C
    Buprenorfin- eller metadondoseringen bør stabiliseres på et nivå hvor kvinnen ikke er abstinent. D
    Annen nødvendig abstinensbehandling og eventuell nedtrapping av benzodiazepiner bør igangsettes. D

    Totalsituasjonen bør kartlegges, og følgende alternativer for medisinering bør presenteres for kvinnen:

    1. Nedtrapping av buprenorfin eller metadon etter Nedtrapping (se vurdering)
    2. Søknad om inklusjon i LAR
    D
    Gravide opioidavhengige bør få en snarest mulig utredning og vurdering når det gjelder spørsmålet om inklusjon i LAR. C
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Fødsel og nyfødtperiode

    7.1.1 Valg av sykehus Grad
    Kvinner i LAR bør føde på sykehus med nyfødtavdeling. C
    De regionale helseforetakene (RHF-ene) bør utpeke et fåtall sykehus i egen region som kan ta imot fødende kvinner i LAR og andre kvinner hvor man kan forvente abstinenser hos den nyfødte. D
    Det bør etableres et nært samarbeid mellom føde-/barselavdeling, barne-/nyfødtavdeling og TSB ved det enkelte sykehuset for å sikre helhetlig oppfølging og behandling av kvinnen og barnet. C
    7.1.2 Fødselen Grad
    Kvinnen bør rådes til å ta tidlig kontakt med fødeavdelingen, slik at sykehuset kan gi råd om oppmøtetidspunkt. D
    Jordmor bør kartlegge hvordan LAR-medisineringen har blitt inntatt de siste dagene og når siste dosering ble tatt. D
    Venøs tilgang bør sikres tidlig under forløpet. D
    7.1.3 Valg av smertestillende medisinering under fødselen Grad
    Kvinnen bør gis sin faste LAR-medisinering under fødselsforløpet. C
    Kvinner i LAR gis smertelindring som andre fødende. C
    7.2.2 NAS (Neonatalt Abstinenssyndrom) Grad
    Helsepersonell med opplæring og erfaring når det gjelder NAS bør brukes til observasjon og behandling av NAS hos nyfødte. C
    Det bør utvikles nasjonale standarder for observasjon og behandling av NAS basert på det modifiserte Finnegan-skjemaet. D
    Den nyfødte bør være innlagt på nyfødtavdeling sammen med mor i minimum 7 dager etter fødselen. C
    Alle barn som har vært eksponert for LAR-medikament eller andre opiater i svangerskapet, bør følges opp i nyfødtperioden etter disse anbefalingene. D
    7.2.3 NAS-observasjon Grad
    Det bør foretas rutinemessig urinprøve av den nyfødte i diagnostisk hensikt snarest etter fødselen. Prøven bør analyseres med hensyn til aktuelle medikamenter (inklusiv metadon/buprenorfin) og rusmidler. D
    Det modifiserte Finnegan-skjemaet og døgnklokke bør benyttes til skåringene av abstinenssymptomer hos den nyfødte. D
    Den nyfødte bør skåres 3–5 ganger pr døgn fra fødselen av. Hyppigheten kan reduseres etter noen dager med stabile verdier under 8. Skåringene bør foretas på grunnlag av observasjoner i perioden som har forløpt siden forrige skåring. C
    Foreldre bør informeres/trekkes med ved skåringene. D
    Den nyfødte bør skåres fram til utskrivning fra sykehuset. D
    7.2.4 NAS-behandling Grad

    Medikamentell behandling av NAS bør startes ved

    1. tre påfølgende skåringer lik eller høyere enn åtte (eller gjennomsnittet av tre påfølgende lik eller høyere enn åtte)
    2. to påfølgende skåringer lik eller høyere enn 12 (eller gjennomsnittet av to påfølgende lik eller høyere enn 12)
    3. en skåring lik eller høyere enn 17
    B

    Følgende preparater bør benyttes:

    1. morfin-mikstur ved eksponering for opioider 
    2. klorpromazin som tillegg ved utilstrekkelig effekt (i 24 t) av morfin-mikstur (ev. ved tilleggsbruk av medikamenter/rusmidler som er ikke-opioider: benzodiazepiner, amfetamin, nikotin)
    B

    Doseringen bør følge dette skjemaet:

    Skår Morfinmikstur 0,5 mg/ml
    8–10 0,32 mg/kg/døgn p.o. fordelt på 4–8 doser
    11–13 0,48 mg/kg/døgn p.o. fordelt på 4–8 doser
    14–16 0,64 mg/kg/døgn p.o. fordelt på 4–8 doser
    17 eller mer 0,80 mg/kg/døgn p.o. fordelt på 4–8 doser
    C

    Nedtrapping av NAS-medisinering bør

    1. starte når NAS-skåringene er stabilt under åtte i to dager
    2. nedtrappes med maksimalt 10 % av startdoseringen daglig
    C
    7.3.1 Opphold på nyfødtavdeling Grad
    Kvinnen/paret bør informeres om hvilke forventninger sykehusavdelingen har når det gjelder tilstedeværelse, stell og mating og ansvar for barnet. Kvinnen/paret må informeres hvis avdelingen systematisk observerer og registrerer hvordan foreldre samhandler med den nyfødte. D
    Hvis sykehuset er bekymret for familien, skal familien informeres om hvilke tiltak som er igangsatt (for eksempel melding til barnevernstjenesten). Eventuelle tiltak fra barnevernstjenesten rett etter fødsel bør gjøres mest mulig skånsomt og om mulig informeres om på forhånd. D
    Kvinnen/paret bør få tilbud om samtaler hvor barnets løpende tilstand blir drøftet, og gis mulighet til å komme med egne observasjoner. De bør tilbys rådgiving om hvordan de best kan gi omsorg og etablere god kontakt med barnet. D
    7.3.2 Amming Grad
    Kvinner i LAR bør oppfordres til å amme og gis den hjelp og støtte de trenger for å få dette til. C
    Kvinner som bruker metadon, bør anbefales å amme uavhengig av hvilken dosering de står på. B
    Ved amming hos kvinner som bruker buprenorfin bør buprenorfin være 1.valg med kombinasjonslegemiddelet med buprenorfin/nalokson som 2.valg. C
    Kvinner som medisineres med andre forskrevne medikamenter enn LAR-medikament, vurderes individuelt. C
    HIV-positive kvinner frarådes å amme. B
    7.3.3 Samspillsveiledning Grad
    Foreldrene veiledes i hvordan de best kan få til samspillet med den nyfødte. D
    Foreldrene bør få konkret informasjon om og sikres videre oppfølging og veiledning fra aktuelle tjenester før hjemreise. D
    7.3.4 LAR i barseltiden Grad
    For kvinner som har trappet ned, legges det, i samråd med kvinnen, en plan for hvordan en ev. opptrapping skal skje. Man bør tilstrebe en langsom opptrapping for å hindre at mor påvirkes av medikamentøkningen. D
    For kvinner som har fått økt medikamentdosering i siste del av svangerskapet legges det, i samråd med kvinnen, en plan for hvordan en ev. nedtrapping skal skje. D
    Serumkonsentrasjon av metadon kan være et hjelpemiddel for oppnå tilfredsstillende dosering av LAR-medikamentet. C
    Foreldre i LAR som har omsorg for barn, bør ikke medisineres med benzodiazepiner, blant annet på grunn av interaksjonene mellom benzodiazepiner og LAR-medikamentet. C
    7.3.5 Oppstart av LAR-medisinering Grad
    Ansvarsforhold og oppstart planlegges i god tid før fødsel og bør skje i regi av TSB-lege med LAR-kompetanse. D
    Buprenorfinopptrappingen kan skje poliklinisk, mens metadonopptrapping oftest krever innleggelse på institusjon. Opptrapping bør skje på en slik måte at kvinnen ikke blir påvirket, for å sikre at barnets behov blir tilstrekkelig ivaretatt. C
    Kvinner som har trappet seg helt ned og er uten LAR-medisinering ved fødsel, bør beholde oppfølging fra TSB (LAR-senter) så lenge slik oppfølging er nødvendig. C
    7.3.6 Kontroll av behandlingen / rusmistanke Grad
    Foreldrene bør presenteres for eventuell rusmistanke. D
    Urinprøver tatt til kontrollformål skal håndteres etter I-14/2002.
    Ansvarlig fagperson i TSB bør kobles inn ved behov. D
    7.3.7 Oppfølging av andre behov hos foreldrene Grad
    Kvinner/foreldre som har behov for det, gis oppfølging for psykiske reaksjoner knyttet til den nyfødtes abstinenser eller andre forhold. D
    Kvinnen/foreldrene bør få oppfølging av TSB eller henvises videre ved behov. D
    7.4 Utskrivning fra sykehus Grad
    Barnet bør observeres og medisineres av helsepersonell under hele NAS-behandlingen. Barnet bør ikke utskrives fra sykehuset eller annen institusjon før den medikamentelle behandlingen av NAS er avsluttet. D
    Hvis det er praktisk mulig bør et ansvarsgruppemøte arrangeres før barnet skrives ut fra nyfødtavdelingen. Hvis dette ikke lar seg gjøre, bør ansvarsgruppemøte avtales snarest mulig og helsesøster orienteres om situasjonen til barnet. D
    Ved overføring til institusjon som kan ivareta NAS oppfølgingen, bør nødvendig informasjon utveksles. D
    Foreldrene bør ikke få ansvaret for NAS-medisineringen. D

    Før barnet/familien utskrives, bør oppfølging og forpliktende samhandling være avtalt. Hvordan samarbeidet om familien og barnet skal organiseres (ansvar og roller), må avtales i hver sak for å sikre målsettingen om helhetlige tjenester.

    1. Første polikliniske kontroll på barneavdelingen
    2. Tidlig hjemmebesøk fra helsestasjonen
    3. Første besøk på helsestasjonen
    4. Neste ansvarsgruppemøte
    5. Eventuelt samarbeid med barneverntjenesten
    D
    Epikrise for oppholdet bør sendes til fastlege, helsestasjon og ev. heldøgnsinstitusjon etter samtykke. D
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Sped- og småbarnsalder

    8.2.1 Etablering av ansvarsgruppe for barnet / IP Grad
    Det bør etableres en egen ansvarsgruppe for barnet før utskrivning fra sykehuset. Etableringen forutsetter foreldrenes samtykke. Ansvarsgruppen bør koordineres av helsestasjon eller annen instans i kommunen. Initiativet til opprettelsen av ansvarsgruppen bør tas fra sykehusets koordinator, alternativt koordinator av mors ansvarsgruppe. Hvis barneverntjenesten er inne med tiltak, kan de være aktuelle som koordinator av barnets ansvarsgruppe. D
    De første møtene i ansvarsgruppen bør ha fokus på kompetanseoverføring, kartlegging av barnets og familiens behov (se Kartlegging for å bestemme type og omfang av tiltak) og planlegging av videre oppfølging. D

    En ev.ansvarsgruppe bør ha følgende deltakere:

    1. mor/foreldrene/omsorgsperson
    2. koordinator av mors ansvarsgruppe/fastlege
    3. helsesøster, ev. lege ved helsestasjon
    4. koordinator fra sykehuset (de første møtene)
    5. barneverntjenesten dersom den er inne med tiltak
    D
    Det bør lages en Individuell Plan (IP) for barnet. Dette fordrer samtykke fra foreldrene. Foreldrene har innflytelse over innholdet i barnets IP. D
    Igangsatte tiltak for barnet/familien evalueres løpende, minimum hver tredje måned. D
    8.2.2 Kartlegging for å bestemme type og omfang av tiltak Grad
    Alle hjelpeinstanser som er involvert bør ha kunnskap om sentrale faktorer hos barnet, familien og oppvekstmiljøet som bidrar til en god utvikling og hvilke faktorer som kan være en risiko for skjevutvikling: D

    En grundig kartlegging må foretas for å kunne bestemme type og omfang av oppfølgingen:

    Forhold knyttet til barnet

    • Abstinensproblematikk
    • Reguleringsvansker
    • Andre forhold (for tidlig født, vekst og ernæring, eventuelle misdannelser eller sykdommer)
    • Barnets psykomotoriske utvikling
    • Affektregulering

    Forhold knyttet til foreldrene/omsorgspersonene

    • Foreldrenes ressurser
    • Fysisk og psykisk helse samt funksjonsnivå
    • Sosial situasjon
    • Eventuelle problemer i parforholdet
    • Risikofaktorer fra foreldrenes egen oppvekst
    • Forståelse av barnets situasjon og behov
    • Evne til å ivareta barnets behov
    • LAR-medisinering
    • Forskrivning av andre vanedannende medikamenter
    • Bruk av rusmidler

    Forhold knyttet til samspill og tilknytning

    • Foreldres sensitivitet til barnet
    • Foreldres innstilling til barnet
    • Foreldres involvering i barnet
    • Foreldres evne til strukturering
    • Barnets involvering av foreldrene
    • Barnets reaksjon på foreldrene

    Rammene rundt familien

    • Privat nettverk og kvaliteten på dette
    • Boligsituasjon og økonomi

    Samarbeid med hjelpeapparatet, profesjonelt nettverk

    • Hvilke instanser og personer foreldrene har kontakt med
    • Barnehage, skole, helsestasjon  
    • Hvordan fungerer relasjonene til hjelpeapparatet?
    • Innleggelse på institusjon

    Samarbeid mellom foreldre/omsorgspersoner og hjelpeapparatet.

    D
    Iverksatte tiltak bør jevnlig evalueres sammen med omsorgspersonene for å sikre at barnet til enhver tid har gode oppvekstbetingelser. D
    Ansvaret for å koordinere kartleggingen av barnet legges til barnets ansvarsgruppe. Hvis barnet ikke har egen ansvarsgruppe, har helsestasjonen, sammen med sykehusets koordinator, ansvaret for å koordinere kartleggingen. D
    8.2.3 Styrking av foreldreferdigheter Grad
    Helsesøster bør gi tilbud om opplæring og styrking av foreldreferdigheter. Ved behov for mer omfattende behandling henvises familien til psykisk helsevern for barn og unge. Tilknytningsfremmende tiltak bør vektlegges. D
    Videoveiledning tilbys foreldre som strever med å forstå barnets signaler og atferd. D
    Barnehage bør tilbys. D
    Avlastning/besøkshjem bør tilbys familier som ønsker det. D
    8.3.1 Helsestasjonens rolle Grad
    Det anbefales hjemmebesøk i løpet av 1. og 2. uke etter hjemkomst, deretter kontakt med helsestasjonen hver måned de første 8 månedene og så hver annen måned frem til 12 måneders alder. Etter ettårsalder følges ordinært oppmøteprogram. D
    Dersom barnet viser en vekst eller utvikling som avviker fra det som er forventet, eller det er alvorlige bekymringer knyttet til foreldrefungering, bør ytterligere tiltak i kommunen eller spesialisthelsetjenesten iverksettes. D

    Ved oppfølging i primærhelsetjenesten bør det legges vekt på følgende:

    • Første leveår: Vekst, ernæring, psykomotorisk og sansemessig utvikling, familiens mestring og behov, tilknytning og samspill. Språkutvikling og kommunikasjon. Affektregulering. Spisevansker og reguleringsvansker når det gjelder søvn og kontakt.
    • Andre leveår: Kontakt, tilknytning og samspill, felles oppmerksomhet, symbolsk lek, psykomotorisk utvikling. Språkutvikling, syn og kommunikasjon. Affektregulering.
    • Tredje–fjerde leveår: Språk, syn, atferd, konsentrasjon, tidlige tegn på hyperaktivitet, samspill, relasjon til jevnaldrende, sosial funksjon. Affektregulering.
    • Femte–sjette leveår: Språk, kognitiv utvikling, atferd, konsentrasjon, motorikk, sosial funksjon. Affektregulering.
    D
    Der hvor forsterket helsestasjon (eller tilsvarende) er etablert, bør det sammen med foreldrene vurderes om denne skal ha deler av eller hele oppfølgingen. D
    Det må være lav terskel for henvisning til andre instanser i førstelinjetjenesten, for eksempel barnevern, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) eller tilsvarende, fysioterapeut, og til spesialisthelsetjenesten som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). D
    Ved behov for veiledning bør det innhentes konsulentbistand fra ”spesialteamet”/spesialisthelsetjenesten (se Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten)
    8.3.2 Fastlegens rolle Grad
    Fastlegen bør være medlem av ansvarsgruppen for barnet. D
    Eventuelle henvisninger til andre instanser gjøres primært av fastlegen. Hvis andre instanser henviser, skal fastlegen orienteres ved kopi D
    8.3.3 Barnehage Grad
    For å sikre god utvikling bør foreldre motiveres til å la barnet gå i barnehage. D
    Barnehageplass kan etableres som et hjelpetiltak fra barneverntjenesten. D
    Barn i risiko og spesielt de aller yngste bør forholde seg til få voksenpersoner i barnehagen. D
    Barnehagetilbudet bør styrkes med spesialpedagogisk personale hvis barnet har særlige behov. D
    Den barnehageansatte som kjenner barnet best, bør delta i barnets ansvarsgruppe. D
    8.3.4 Barnevernet Grad
    Foreldre som vurderes å ha behov for hjelp fra barneverntjenesten, sikres informasjon om hvilke hjelpetiltak og tvangstiltak tjenesten råder over og gis nødvendig bistand til å etablere kontakt. D
    Barneverntjenester som har begrenset erfaring med familier i LAR, tilrådes å søke ekstern veiledning fra Bufetat eller tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten. D
    Helsetjenesten bør motivere foreldrene til samarbeid med barneverntjenesten hvis familien har behov for tiltak fra barnevernet. Dette kan skje ved at man oppmuntrer foreldrene til å ta kontakt eller inviterer barneverntjenesten til felles samtale. D
    Barnevernet bør delta i barnets ansvarsgruppe hvis foreldrene samtykker og har behov for barneverntjenester, eller barneverntjenesten allerede er involvert i saken. D
    Oppfølgingen bør være avtalt, individuelt tilpasset barnet og familien, sikre kontinuitet, samt være lagt til rette for brukermedvirkning. D
    Familien bør sikres en fast saksbehandler som kan følge dem over tid. D
    8.4.1 Etablering av et nasjonalt kompetansesenter Grad

    Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter knyttet til Oslo Universitetssykehus. Senteret bør ha følgende funksjoner:  

    • Poliklinisk oppfølging av gravide i LAR og kvinner som har benyttet andre   vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet
    • Poliklinisk oppfølging av barn født av mødre i LAR og barn født av mødre som har benyttet andre vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet
    • Bredt samarbeid med aktuelle kommunale tiltak og andre deler av spesialisthelsetjenesten
    • Liasonvirksomhet overfor andre deler av spesialisthelsetjenesten
    • Oppsøkende virksomhet
    • Veiledningsfunksjon lokalt, regionalt og nasjonalt
    • Nasjonal nettverksfunksjon
    • Koordinere tiltak med R-BUP, BUF-etat/fag-team og andre aktuelle instanser
    • Forskning og fagutvikling, lokalt og nasjonalt
    C
    8.4.2 Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten Grad
    Det bør etableres tverrfaglige team for barn født av kvinner i LAR og barn født av kvinner som har benyttet andre vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet. I første rekke etableres slike team ved sykehus utpekt av RHF-ene (Valg av sykehus). D

    Teamet koordineres fra barneavdeling eller annen egnet avdeling ved sykehuset og bør sammensettes av

    • ansatt fra barneavdeling med ansvar for koordinering av teamet
    • barnelege (fra barnenevrologi, sosialpediatri eller barnehabilitering)
    • barnepsykolog med kompetanse på spedbarn og små barns utvikling (tilknyttet BUP, BUPA, barneavdeling eller barnehabilitering)
    • fagperson fra TSB
    • eventuelt andre yrkesgrupper (barnefysioterapeut eller andre)
    D

    Teamets funksjon bør være

    • ha ansvar for å etablere kontakt med foreldre i svangerskapet og familien under oppholdet på nyfødtavdeling
    •  bidra til kontakt og samarbeid mellom føde- og barneavdeling og det lokale hjelpeapparat
    • ha oppfølgingsansvar for barnet i spesialisthelsetjenesten
    • være rådgivende instans for det lokale hjelpeapparat ved behov for vurderinger
    • opparbeide og systematisere kunnskap om barnas utvikling og tiltak
    D
    Barnet med foreldre bør innkalles rutinemessig til undersøkelse ved 6 og 12 måneders alder og deretter årlig frem til skolealder. D
    5. Videre oppfølging og tiltak utover dette vurderes ut fra konkrete behov. D
    Ved oppfølging i spesialisthelsetjenesten bør det legges vekt på følgende:

    • Første leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, reguleringsvansker når det gjelder amming / annen ernæring, søvn og atferdstilstander, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, psykomotorisk og sansemessig utvikling.
    • Andre leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til foreldrene og samspill, ferdigheter i forbindelse med felles oppmerksomhet, vekst og fysisk, nevrologisk, psykisk, motorisk og sansemessig utvikling. Vektlegging av barnets evne til kontakt og kommunikasjon. Vurdering av øyelege.
    • Tredje–fjerde leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, motorisk, kognitiv utvikling, atferd, psykisk helse og sosial fungering. Vektlegging av språk.
    • Femte–sjette leveår: Vurdering av familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, barnets vekst, fysisk og psykisk helse, atferd, motorisk og kognitiv utvikling. Vektlegging av evne til konsentrasjon og sosial fungering og om barnet er modent for skolestart. Vurdere om barnet vil ha behov for spesiell tilrettelegging i skolen.
    D
    8.4.3 TSBs rolle Grad
    Henteordninger for LAR-medikament, urinprøveavtaler, samtaler etc. bør tilrettelegges slik at familien får nødvendig ro i hverdagen. D
    Det bør rettes oppmerksomhet mot situasjoner med risiko for inntak av rusmidler. D
    Ved inntak av rusmidler bør tilpassede tiltak igangsettes D
    Informasjon om bruk av rusmidler gis videre til barneverntjenesten når bruk av rusmidler fører til at foreldrefunksjonen svekkes og meldeplikten etter helsepersonelloven § 33 inntrer.
    8.4.4 Barne- og ungdomspsykiatriens rolle Grad

    Det bør henvises til BUP når følgende problemer krever mer oppfølging enn det lokale hjelpeapparatet kan yte:

    1. Tilknytningsproblemer
    2. Atferdsproblemer
    3. Symptomer og atferd hos barnet; behov for hjelp til foreldrene med å håndtere barnet
    4. Behov for veiledning av foreldre
    5. Behov for diagnostisering av spesifikke tilstander
    D
    BUP bør bidra med psykolog med spesialkompetanse på sped- og småbarns utvikling inn i det tverrfaglige teamet (se Tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten).
    8.4.5 Innleggelse på institusjon Grad
    Hvis institusjonsopphold er nødvendig, bør overføring skje direkte fra sykehus. D
    Barn som innlegges sammen med foreldre på TSB-institusjon bør få pasientstatus. D
    Hensikten med oppholdet bør kommuniseres tydelig og gjensidige forventninger avklares. D
    Ansvarsgruppen bør møtes under oppholdet for å sikre oppfølging etter utskrivning. D
    Det bør tilstrebes en åpen og gjensidig informasjonsutveksling mellom sykehus, institusjon, ansvarsgruppe og foreldre. D
    Før barnet/familien utskrives, bør oppfølging og forpliktende samhandling være avtalt. Hvordan samarbeidet om familien og barnet skal organiseres (ansvar og roller) må avtales i hver sak for å sikre målsettingen om helhetlige tjenester. D
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Andre temaer

    9.1.1 Bolig Grad
    Det bør gjøres en vurdering av nåværende boligsituasjon. C
    Familiene bør få hjelp til å bytte til mer egnet bolig der vurderingen tilsier det. C
    Det bør informeres om mulighet for støtte gjennom husbanken, bostøtte og kommunalt startlån og tilbys konkret hjelp til å søke slike ordninger. C
    9.1.2 Økonomi Grad
    Familier i LAR bør få hjelp til å gå gjennom sin økonomiske situasjon. C
    Familiene bør sikres en økonomi som gjør dem i stand til å delta i samfunnet, og slik at barna sikres deltakelse i aktiviteter, lek og organiserte fritidstilbud på linje med andre barn. C
    9.1.3 Skole/arbeid/dagtidsaktivitet Grad
    Familiens behov og mulighet for deltakelse i arbeidsliv/utdanning bør vurderes. C
    NAV bør ha en sentral rolle i arbeidet for å tilrettelegge for utdanning/arbeid/dagtidsaktivitet for denne pasientgruppen. D
    9.1.4 Nettverk Grad
    Familiene bør få hjelp til å arbeide med sosial inkludering knyttet til konkrete situasjoner i hverdagslivet. D
    Familier som har behov for det, bør kunne henvises til terapeut med nettverkskompetanse. D
    9.2.1 Tilpasset oppfølging Grad
    Oppfølging av barn eksponert for LAR-medikament i svangerskapet bør begrenses til den skisserte planen hvis barnets utvikling og foreldrefunksjonen er tilfredsstillende. D
    Foreldrenes rehabilitering bør planlegges slik at familien i størst mulig grad får ro til å ta seg av den nyfødte og andre barn familien har. D
    Foreldre som mestrer omsorgen for barnet på en tilfredsstillende måte, bør få den hjelpen de ber om. Oppfølgingen bør ikke innebære unødig involvering i familiens liv. D
    9.2.2 Om familier med flere barn Grad
    Man bør sikre at oppfølgingen ikke belaster foreldrene og barna unødig, ved at oppfølgingen av familier hvor mange har hjelpebehov, legges opp på en hensiktsmessig måte. D
    9.3 Om foreldres bruk av rusmidler Grad
    Det bør være avtalt på forhånd hva mor/far skal gjøre og hvor de skal henvende seg, hvis de får tanker om rus eller har hatt inntak av rusmidler. D
    Det kan være nødvendig med hyppigere urinprøvetaking en periode. D
    Rusepisoder bør kartlegges og nødvendige tiltak settes inn. Ved vedvarende misbruk, eller hvis situasjonen har medført at barnet har vært/er forsømt, skal barnevernstjenesten kontaktes.
    9.4 Sikker oppbevaring av LAR-medikament Grad
    Forskrivende lege bør kartlegge hvordan pasienter med omsorg for eller annen kontakt med barn oppbevarer LAR-medikamentet og informere om sikker oppbevaring. B
    Metadonflasker bør utstyres med barnesikring. B
    Metadon og buprenorfin bør oppbevares nedlåst. Et låsbart skrin bør utleveres til alle familiene, senest i forbindelse med fødselen. C
    [Toppen]