Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
Familier i LAR bør få hjelp til å gå gjennom sin økonomiske situasjon. C
Familiene bør sikres en økonomi som gjør dem i stand til å delta i samfunnet, og slik at barna sikres deltakelse i aktiviteter, lek og organiserte fritidstilbud på linje med andre barn. C
Vedlegg
 

Bakgrunn

Familier hvor mor eller begge foreldrene er i LAR, har ofte lav inntekt. Den årlige statusundersøkelsen som kartlegger LAR-pasienter på landsbasis, viser at ca. ¾ av pasientene ikke er i arbeid og heller ikke er under utdanning (130). Den lave deltakelsen i arbeidslivet medfører at disse familiene som gruppe er lavinntektsfamilier og har sin månedlige inntekt gjennom uføretrygd (40 %) eller arbeidsavklaringspenger. Andelen med sosialhjelp som viktigste inntekt var i 2008 ca. 15 %.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) utga i 2008 en rapport om familiens inntekt og barns levekår over en tidsperiode (294). Over 1000 lavinntektsfamilier og 235 kontrollfamilier ble fulgt opp på ulike tidspunkt. Foreldre og barn ble intervjuet om en rekke forhold knyttet til boligsituasjon, forbruksproblemer, ulike former for fattigdom, sosiale nettverk og helse. Rapporten viste at det oftest var større forskjeller mellom undergrupper i lavinnteksgruppen enn mellom lavinntektsgruppen og kontrollgruppen. Undergruppen med langvarig svak familieøkonomi så imidlertid ut til å være utsatt gjennom å ha de største helserelaterte problemene. Barna i denne gruppen rapporterte i større grad om psykosomatiske symptomer og høyere skolefravær knyttet til sykdom. I tillegg skåret barn fra familier med lav inntekt lavere på selvoppfattet kompetanse og selvtillit.

Vurdering

En del av familiene kan ha gammel gjeld, uhensiktsmessige nedbetalingsordninger etter kredittkortbruk med høy rente osv. Gjeldsrådgivning, informasjon om og konkret hjelp til å søke eksisterende støtteordninger, planlegging og hjelp til tilrettelegging av familiebudsjett bør inngå i tiltakene rundt familien.

I tillegg bør det tilstrebes en mer langsiktig innsats for å bedre familiens utsikter til større deltakelse i utdanningsforløp og arbeidsliv.