Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1876
  • ISBN - 978-82-8081-221-6
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 02.01.2012
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 02.05.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Brittelise Bakstad og Gabrielle Welle-strand
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Noen ganger vil foreldrenes valg være i strid med barnets interesser, og det kan være nødvendig at barnevernet overtar omsorgen for at barnets interesser skal bli ivaretatt. Det kan være vanskelig og motsetningsfullt for fagfolk å oppleve at barn trenger barnevernets hjelp for å vernes mot egne foreldre, særlig når foreldrene er hjelperens pasient. Det er viktig at hjelperen evner å ha et reflektert forhold til disse reaksjonene hos seg selv, slik at de kan opptre profesjonelt i møte med saker som involverer utsatte barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 fremhever at alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, først og fremst skal ta hensyn til barnets beste.

Gravide i LAR / familier med omsorg for små barn har beskrevet sine møter med forvaltning og helsetjeneste gjennom forskningsprosjekter, i klinikk og i brukerrådslag. Beskrivelsene avdekker at slike møter ofte preges av stigmatisering, mangelfull eller motstridende informasjon, at helsepersonell uttaler private meninger, at det gis spesialbehandling i negativ forstand, at det øves utilbørlig press og at urettmessige beskyldninger fremsettes. Historiene er ikke enkeltstående hendelser, men har dessverre et større omfang.

Vi finner det rimelig å anta at det avdekker en utilstrekkelig forståelse av og refleksjon over etiske utfordringer i møte med pasienter med sammensatt problematikk. Det er på ingen måte slik at alle møter slike holdninger, og mange fagmiljøer har arbeidet systematisk med økt profesjonalitet og bedring av holdninger.

Medikamentell vedlikeholdsbehandling av den gravide med mulige konsekvenser som behandlingstrengende NAS (neonatalt abstinenssyndrom) gjør at de faglige tilnærmingene skjer innenfor en, for mange, etisk utfordrende kontekst. Verdier og personlige holdninger kan lett komme i konflikt med hensynet til den svakeste parten, det ufødte eller fødte barnet og etiske og faglige forsvarlighetskrav den voksne også har rett til å bli møtt med. For noen fagutøvere vil hensynet til den svake parten kunne legitimere at den voksnes rettigheter vurderes som underordnet. Dette kan bidra til situasjoner som beskrevet over, at den gravide opplever seg krenket i møte med dem som skal hjelpe.

Betydningen av å tilstrebe ikke-dømmende holdninger, respekt og tillitsbasert relasjon til den voksne gravide kan ikke understrekes nok. Slike prinsipper skaper trygghet og øker muligheten for at kvinnen kan nyttiggjøre seg tilbudene om oppfølging. I tillegg vil trygge og ikke-dømmende møter med fagpersonell bidra til at kvinnen lettere tilegner seg adekvat kunnskap og forståelse for hvordan hun best kan ivareta de særskilte oppfølgingsbehov som barnet vil kunne ha. Innenfor et rusfaglig perspektiv kan slike prinsipper også ses som sentrale tilbakefallsforebyggende strategier.